Fargen som dominerer i hagen er definitivt grønn. Ikke så rart, siden det er fargen både gresset og de aller fleste bladene har. Etter grønt vil jeg si at rosa for øyeblikket kommer på en god andreplass, og om den kanskje ikke kommer i 50 shades, altså 50 variasjoner, er det jammen ikke langt unna.
Rosa forbindes ofte med noe søtt og barnslig, og i vår moderne kultur er det en typisk feminin farge. Ingen ville finne på å kle en guttebaby i rosa farger i dag. Det er derfor interessant å tenke på at for rundt 100 år siden var rosa en farge forbeholdt gutter. Hva skjedde? Ikke vet jeg, men jeg tar sterk avstand fra alt som skal kjønnsdefinere oss og hevder at min rosa hage er for alle! Og nettopp variasjonene i rosafargen, i blomstene og i bladene viser at mangfold er en bra ting!
Det er ikke bare jeg som er glad i de rosa blomstene, også insektene virker godt fornøyde der de flyr rundt fra den ene til den andre. Jeg heier på alle insekter og forsøker å legge så godt til rette for dem som mulig. Derfor forsøker jeg å velge blomster som ikke er fylte, for der er det mer mat for de små, bevingede pollinatorene.
-
- Japanspirea (Spiraea japonica) med humlebesøk
-
- Den kjempegiftige revebjella (digitalis) skremmer ikke insektene
-
- Rosa mundi i polkagrisfarger
-
- Pionene som ikke er fylt, er høyt elsket av insektene
Jeg har flere ganger skrytt av de lettstelt storknebbene som kommer i et hav av variasjoner. Supre for nybegynnere og blir ikke spist av snegler (rådyr derimot…). I tillegg blomstrer flere av dem til frosten kommer.
Nellik er en av mine favoritter, men her har jeg dessverre ikke så mange. Busknellik spredte seg veldig i hagen et år og gjorde store deler av Majas bed til en eng i rosa nyanser. Fantastisk! Det ser ut til at kjempevalmuene klarte å slå dem ut, så jeg gleder meg over de som kommer opp; denne gang skal jeg hjelpe dem å få beholde plassen sin.
Dronning Ingrid ser nesten ut som en rose i blomstene sine og minner i grunn litt om naboens invaderende rose som dukker opp i flere bed langs gjerdet. Godt den er pen!
Pioner i blomst er litt av et skue! Og nå begynner det endelig å bli litt størrelse på dem også.
Også bladene kan være rosa, og jeg lot meg tidlig imponere av de fantastiske bladene til rødkattebusken(Actinidia kolomikta). Den har ikke likt seg der jeg har planta den, men i fjor fikk den ny plass i jord og ikke potte, og der ser den ut til å trives. Visstnok får den også blomster, men de er så unnselige, at det er definitivt bladene som får all oppmerksomheten. Også piltreet (Salix integra) jeg kjøpte i fjor er et flott å se på. Jeg elsker at årets skudd er marmorert i rosa og hvitt!
Impulskjøp av rose i fjor. Jeg har i farta glemt navnet, men jeg skal legge det inn etter hvert. 3.juli: jeg fant navnet på rosa. Det er selvsagt Bonica den heter – en flott klaserose som blomstrer til langt ut på høsten.
Jeg har et relativt stort utvalg av pioner, men de er stort sett alle av den navnløse sorten. Da vi overtok hagen for snart 10 sesonger siden, var det aller meste av fordums hageplanter vekk, men et par pioner hadde overlevd. De er nok ganske gamle, men jeg vet ikke hvor gamle. Muren de er planta over ble bygd i 1923, men det er usikkert når det ble bed over muren. Jeg tror uansett ikke noe har overlevd fra den gang, skjønt det hadde vært moro om noe hadde det! Pionene i bedet er hvite, fylte og av sorten «typisk pion». Det kraftige regnet her om dagen slo dem litt i stykker, men en del av dem er fremdeles flotte.
Hagesumming 