50 variasjoner av rosa

Fargen som dominerer i hagen er definitivt grønn. Ikke så rart, siden det er fargen både gresset og de aller fleste bladene har. Etter grønt vil jeg si at rosa for øyeblikket kommer på en god andreplass, og om den kanskje ikke kommer i 50 shades, altså 50 variasjoner, er det jammen ikke langt unna.
Rosa forbindes ofte med noe søtt og barnslig, og i vår moderne kultur er det en typisk feminin farge. Ingen ville finne på å kle en guttebaby i rosa farger i dag. Det er derfor interessant å tenke på at for rundt 100 år siden var rosa en farge forbeholdt gutter. Hva skjedde? Ikke vet jeg, men jeg tar sterk avstand fra alt som skal kjønnsdefinere oss og hevder at min rosa hage er for alle! Og nettopp variasjonene i rosafargen, i blomstene og i bladene viser at mangfold er en bra ting!
Det er ikke bare jeg som er glad i de rosa blomstene, også insektene virker godt fornøyde der de flyr rundt fra den ene til den andre. Jeg heier på alle insekter og forsøker å legge så godt til rette for dem som mulig. Derfor forsøker jeg å velge blomster som ikke er fylte, for der er det mer mat for de små, bevingede pollinatorene.


Jeg har flere ganger skrytt av de lettstelt storknebbene som kommer i et hav av variasjoner. Supre for nybegynnere og blir ikke spist av snegler (rådyr derimot…). I tillegg blomstrer flere av dem til frosten kommer.

Nellik er en av mine favoritter, men her har jeg dessverre ikke så mange. Busknellik spredte seg veldig i hagen et år og gjorde store deler av Majas bed til en eng i rosa nyanser. Fantastisk! Det ser ut til at kjempevalmuene klarte å slå dem ut, så jeg gleder meg over de som kommer opp; denne gang skal jeg hjelpe dem å få beholde plassen sin.
Dronning Ingrid ser nesten ut som en rose i blomstene sine og minner i grunn litt om naboens invaderende rose som dukker opp i flere bed langs gjerdet. Godt den er pen!

Pioner i blomst er litt av et skue! Og nå begynner det endelig å bli litt størrelse på dem også.

Også bladene kan være rosa, og jeg lot meg tidlig imponere av de fantastiske bladene til rødkattebusken(Actinidia kolomikta). Den har ikke likt seg der jeg har planta den, men i fjor fikk den ny plass i jord og ikke potte, og der ser den ut til å trives. Visstnok får den også blomster, men de er så unnselige, at det er definitivt bladene som får all oppmerksomheten. Også piltreet (Salix integra) jeg kjøpte i fjor er et flott å se på. Jeg elsker at årets skudd er marmorert i rosa og hvitt!

Impulskjøp av rose i fjor. Jeg har i farta glemt navnet, men jeg skal legge det inn etter hvert. 3.juli: jeg fant navnet på rosa. Det er selvsagt Bonica den heter – en flott klaserose som blomstrer til langt ut på høsten. IMG_20190630_092633.jpg

Drivhus i april

Tenk å være så heldig å ha et Syden-hus! Jeg sitter i gyngestolen i drivhuset og kjenner vårenergien strømme gjennom meg. Ute er det ikke stort mer enn 6 grader, men her hos Juliane er det over 2å – og det uten elektrisk oppvarming! En enslig humle har finni veien inn gjennom et av de ødelagte vinduene vi skal fikse i løpet av sesongen. Jeg kunne sagt at jeg nyter stillheten, men bilene suser forbi et par meter unna, så det ville være en sannhet med modifikasjoner. Men indre ro får jeg i alle fall av å sitte her!

Ennå er det ikke så grønt her inne, så det er gode muligheter for å drømme fram vakre scenarioer i alle grønntoner i kommende sesong. Mye er sådd inne, men det er ennå plass til litt mer. Kanskje blir det også mulighet for et lite bord og en stol til en hagegjest? Det burde la seg gjøre!

Om det ennå ikke er så grønt, så er det da likevel noe som lyser opp her. Jeg har satt de overvintrede (gjenlevende) pelargoniene ut hit. De ser ut til å trives godt her ute, og én har sågar begynt å blomstre allerede. Jeg var ikke så flink med overvintringa denne gangen, så beholdningen er nærmest halvert. Jeg får pleie dem som best jeg kan og heller supplere litt i løpet av sesongen.

Noen bladbeter fra i fjor har overlevd og står ranke og flotte i potta si. Skulle ønske jeg var flinkere til å bruke det i maten!

Clematisen i hjørnet har klart seg fint og klatrer villig oppover stativet jeg har finni fram. Gleder meg til de kommer i blomst! Også drueplanta gleder jeg meg til å se hvordan klarer seg i år. Den står nå med store og svulmende knopper klare til å springe ut. Kanskje det blir noen druer på planta i år?

Når bare varmen er, nå, så blir det mulig å sette igang for fullt her inne. Det skal bli spennende å se hvilke av hagedrømmene som blir virkelighet!

Hurra!

20160501_201143En liten pelargoniablomst til ære for dagen. Den burde vel helst vært rød, men lyserød får duge. Hipp, hipp, hurra for oss alle!

Pelargonia

Langsomt blir allting til, hevder Inger Hagerup, og det er vel slik det foregår i hagen også for tida. En stund var det som om det skjedde en hel masse på én gang, men siden det har vært litt kaldere dager i det siste, har det plutselig blitt mye langsommere der ute. Heldigvis er det litt høyere tempo inne, og jeg gleder meg stort over noen av pelargoniene mine som er frodige og grønne og strutter av liv; dette lover godt for flott blomstring utover i sesongen. Hurra!

Hvor ble det av våren?

DSC_0011Vinterferien var fylt av sol og varme. Det dryppet fra takrennene, og det var etter hvert store bare flekker i hagen. det var ikke lenge til det hagingen kunne begynne. Fantastisk deilig!

Og så kom mars. Vårmåneden. Men var det vårlig varme den hadde med seg? Slett ikke! 1. mars lavet det ned med snø, og det har lagt seg som et vått, klissete teppe over hele hagen, og vi er tilbake til start igjen. Sukk! Også jeg som var så klaaar…!

Men det smelter vel det som ligger der denne gangen også. Og det blir vår også i år. Imens leser jeg i bibliotekets hagebøker om drivhus i alle fasonger, ser til hvordan pelargoniaene jeg har satt i vinduskarmene skyter nye, lysegrønne skudd, og gleder meg over at chili og flere runder med artisjokker spirer villig. Det vil komme bedre dager. Det er jeg sikker på.