Rosa piler

For noen år siden gikk jeg til innkjøp av en fantastisk japanpil: Salix integra. Det har hvitspettede grønne blader og er virkelig vakker. Når de nye skuddene vokser ut, er de rosa og hvite, og selv om ikke treet selv blomstrer, ser det ut som en sukkersøt rosa sky. Treet har en fin vokseform og blir til en rund krone, og det vokste relativt raskt. Det skal stå i sol og klarer seg helt til H4.

En vinter døde nesten alle greinene, men selve stammen overlevde, så det kom heldigvis nye skudd i rosa og hvitt. Jeg trodde at det verste var over. Det var dessverre ikke tilfellet, og sesongen etter døde hele treet. Jeg lot det bli stående i bedet slik at klematisen kunne klatre i det, men etter hvert var ikke det så fint heller.

Jeg gikk derfor til innkjøp av et nytt Salix integra- eksemplar forrige uke, og nå står det planta på samme sted som det forrige stod. Jeg har lest at det liker sandholdig jord best, så jeg har forbedret jorda der det er planta – vi har ellers ganske mye leire i Nedre Hage. Det ser ut til å trives godt der det står, og jeg håper det blir et vakkert innslag i hagen i mange år framover.

Bladene til Salix integra er hvitmarmorerte
De nye skuddene er rosa
De rosa skuddene er like vakre som blomster
Foreløpig er Salix integra bare omtrent en meter med hageglede, men allerede i løpet av sesongen vil det ha blitt en del større

Alle skal få noe!

Er man en hagenerd, så er man en hagenerd, og jeg er heldigvis en hagenerd som behersker tysk ganske godt. det betyr at jeg kan abonnere på tyske hageblader også, og der er det masse gode tips til å følge eller eventuelt ikke. Jeg har nå fulgt ett av tipsene i et av de nyeste bladene, og dette deler jeg gjerne med dere.

Det er ikke bare hyggelig med fugler i hagen, men det er også fint for å holde mengde skadedyr på et levelig nivå når alt skal bekjempes uten gift. Fuglene hekker gjerne under taksteinene langsmed mønet i tillegg til å benytte de hjemmelagde fuglekassene. Det pleier å gå med en fugl eller tre hver sesong, siden pus er pus, men stort sett tror jeg de har gode dager i hagen. Nå har jeg lagt opp til enda bedre dager. Ikke ved å fjerne pus, men ved å legge til rette for enklere mattilgang.

 

I våres kjøpte jeg en av de sammenplantningene av hornfioler og narsisser. Nå er narsissene for lengt avblomstet, men fiolene holder i lang tid enne – kanskje sågar til høsten. Jeg nappet derfor ut løkene (la dem et sted for hvile, før jeg planter dem til høsten igjen), og så fikk jeg et fint hull i midten som kan fylles med noe.

Dette hullet var akkurat passe stort til en for lengst avdanka kjele til barnas lekekjøkken. Hornfiolene var allerede plantet i en kurv til å henge opp, så nå kunne jeg fylle bollen med fuglefrø og henge hele kurven opp i plommetreet i Øvre Hage. Det er ikke så nære uteplassen at fuglene blir skremte, men det er samtidig nære nok til at vi kan de på dem spise. De skjønte relativt raskt at det var noe spiselig der, så lekekjøkkenkjelen serverte mat som var spiselig for antagelig første gang.

IMG_20200509_102229

Kurven henger i plommetreet

Jeg gjentok prosedyren for en kurv til. Den fylte jeg med jord og plantet to petuniaer oppi som husets tenåring var med på å plukke ut (det er flere nerder i familien, så Harry potter-nerden ville naturligvis ha petunia!). Her brukte jeg et vindskjev skjenebrett som jeg fylte med frø. Jeg har egentlig tenkt å fylle dette med vann, slik at det blir vann i én kurv og mat i den andre, men først ville jeg se om fuglene i det hele tatt reagerte. Nå henger begge kurvene i treet og kommer til å være til forlystelse for både de med vinger og de uten. En idé for flere, kanskje?

Honninghøsting

Da var det på tide igjen; bienes sommerjobb skulle ut av kubene og over i glass. Det er en søt og klissete og til dels ubehagelig jobb – men med et riktig så hyggelig resultat!

20160807_110649Husets birøkter henta og skrudde sammen slynga og fant fram utstyr og drakter til seg selv og ungene; nå skulle årets høsting finne sted. Etter jeg fikk biestikk i begynnelsen av sommeren, har jeg fått vite av legen at jeg er allergisk for bier. Det er derfor ikke helt optimalt med bigård med sju kuber i egen hage… Kubene må flyttes i løpet av høsten, men hvor den nye bigården blir, er birøkterens jobb å finne ut. Jeg ble riktig så lei meg da jeg fikk beskjed om allergien; det var så hyggelig med bier i hagen vår! Men jeg skjønner også at det ikke er så lurt å ha dem her når jeg reagerer som jeg gjør. Sju kuber er uansett i meste laget, og i år har det vært så mye bier i hagen at ungene ikke har turt å gå ned i Nedre hage og selv har jeg vært ganske skeptisk. Flere av oss har fått stikk, og sånn kan det ikke være. Men vi vurderer likevel å beholde én kube i hagen. Det blir ikke så mye bier ut av én kube, og for hagens del er det fint med noen hjelpere.

I fjor var første år med birøktig på egen hånd, og da fikk vi ca. 50 kg fra fire kuber. Det var derfor med stor spenning vi satte igang Prosjekt Hente Honning i år. Sju kuber burde gi mer enn fjorårets høsting, og målet vårt var 100 kg. Spørs om ikke det var litt for urealistisk, men man må jo ha noe å jobbe mot!

20160807_124800

Først ble kubene tømt for honningtavler. Tavlene ble satt på brett inne på kjøkkenet. (I år var vi flinkere til å sikre at det ikke fulgte med så mye bier på lasset; det ble en del inne, men det var i alle fall mulig å bevege seg utendørs etter høstinga.)

20160807_131020

Tavlene måtte gjøres klare for slynginga. For å få til det, måtte alle honningcellene åpnes, og det gjøres ved å skrape av laget utenpå dem.

20160807_130348

Det er litt av en jobb å skrape av all voksen utenpå alle cellene. De som ikke skrapes skikkelig, slipper ikke ut honninga ved slynging, og det kan vi selvsagt ikke ha noe av!

20160807_154636

Ei tavle full av dryppende, søt og god honning klar til slynging.

20160807_131112

Tavler klare for slynging. Kan du høre hvordan honninga drypper mot bunnen?

20160807_132049

Under slynging presses honning ut av de åpnede cellene og renner ned i bunnen av slynga. Derfra kan den fylles over i bøtte.

20160807_155236

Honningen renner ut av en åpning i bunn av slynga. Den renner tykk og gyllen ned i en sil for å sile bort rester av voks.

Det lukter nå søtt og sommerlig i hele underetasjen (særlig på kjøkkenet, så klart), og det kleber over alt man trår. Det ble ikke 100kg, men 3 fulle bøtter fikk vi, så 60kg honning skal nå sukre seg før den helles over på glass. Hele prosessen så langt har blitt nøye smakskontrollert for å sikre god kvalitet, og jada, det er riktig så god honning i år også. Det blir litt slynging en gang til før vi gir oss for i år, så da får vi se hvor mye det ble til slutt. Mmmmm! Si ifra om det er interesse for et glass eller to.

Aldri så galt….

20160612_103707Det er ikke så mange av oss som jubler når vi finner brennesle i hagen. Personlig synes jeg det er kjempevondt å brenne meg på dem, og jeg reagerer såpass på giften deres, at jeg klør på stedet jeg ble brent i opptil ei uke etterpå. Ungene synes heller ikke det er særlig stas, og jeg gjør det jeg kan for å fjerne de plantene som av seg selv plutselig innfinner seg i hagen vår – fullstendig ubedt!
For et par år siden var jeg på Biomangfoldsdagen like ved Fornebu. Der var Nyttevekstforeningen, og de sa om ugresset vårt: «If you can’t beat them, eat them!» Nå er jeg ikke så klar for neslesuppe, men vi driver jo økologisk hage som ikke skal gjødsles eller sprøytes med noe som ikke er fra naturen selv, og da har jeg lest hos flere pålitelige kilder at brennesle kan komme til nytte likevel; man kan lage både 20160612_103657sprøytemiddel mot lus samt gjødsel for blomstene av det! Brenneslevann skal være bra for plantene fordi det hjelper dem å få tak i nitrogen i jorda, dessuten inneholder det bakterier som hjelper til med nedbrytingen av organisk materiale i jorda. Det skal visstnok også motvirke soppsykdommer, så det er bare fryd og gammen egentlig.

Slik gjør man det:

  1. Man tar på seg hansker og bruker saks, slik at man forhåpentligvis slipper å komme for mye i nærkontakt med plantene.
  2. Man plukker en stor bukett brennesle. Det er visstnok mest næring å hente i de nyutsprungne plantene, men dersom det, som i mitt tilfelle, også skal fungere som luking, tar man det man finner. 20160612_104303_HDR
  3. Dette klippet jeg i mindre biter og putta ned i en
    stoffpose. Jeg putta det i en pose, for da er det lettere når det skal tas ut av bøtta seinere. Da slipper man å sile væska.20160612_104556
  4. Til slutt putta jeg posen i ei bøtte med vann. Der skal det ligge og godgjøre seg i to uker. Det bør røres i det hver dag, og det kan gjerne etterfylles med vann dersom det fordamper mye. Etter noen dager kan blandingen brukes ufortynnet som lusemiddel på roser m.m. Etter to uker lukter det helt fryktelig, og da er det ferdig og kan brukes som gjødselvann på plantene i hagen. Det må blandes i forholdet 1:10 (altså, en del brenneslevann og ni deler vann). Og så har man helt eget gjødsel!20160618_155506