«Juli har ferie, kom igjen!»

Nå er det jammen frodig og flott ute i hagen! Regnet som kom forrige uke og som slett ikke passa meg noe særlig, passa visst hagen og blomstene helt utmerket. Det er bare å glede seg over alt blomsterfloret mens man spiser jordbær, squash og annet morsomt.

20160703_141346

Nedre Hage sett fra Juliane

Når jeg står utenfor Juliane og ser utover hagen, gir det en utrolig god følelse. Det er som balsam for sjelen! Det surrer og summer og dufter og vaier, og alt er fryd og gammen og vakkert og godt. At haging er godt for kropp og sjel er jeg helt overbevist om, for hvem kan vel stresse når alt i hagen vitner om at Ting Tar Tid?!

Majas bed står fremdeles i Busknellikens tegn, og det blir spennende å se hvordan dette

20160703_181023

Majas bed

bedet kommer til å se ut neste år, siden busknelliken visner ned og dør etter blomstring. Jeg er spent på hvor godt den har spredd seg for neste år allerede. Jeg har luka bort en del vortemelk som villig har fordelt seg utover bedet. Jeg liker dem godt, men det er hyggelig at det er plass til flere planter også! Foran i bedet står noen nykjøpte stauder fra Garden Living (for en fantastisk hage de har!!), og jeg gleder meg til det blir litt størrelse på dem i løpet av sesongen.

20160703_181421

Anemone i Ada Sofies bed

I Ada Sofies bed står en fantastisk blomst i flor nå. Jeg tror det er en form for en anamone (rett meg gjerne dersom jeg tar feil!); jeg satte i alle fall en del anemoneknoller der i våres, så det ser ut til at  alle fall én kom opp. Håper det kommer flere, for denne er vakker!

Øverst i Majas bed står veronicaen høy og rank og vakker og blå – og full av insekter. Den har spredd seg villig allerede, så jeg ser jeg kan bidra med avleggere til plantemarkedet vårt om et par år – eler gi bort til gode hagevenner. Si ifra om du vil ha. For en vakker blåfarge!

Dekket av nelliker

Godnat! Godnat!
Kryb under dit dækken
med nelliker stukket, med roser besat,
med sølvhvide blade paa bringerbærhækken!

Wergeland oversatte det kjente tyske barnerimet på 1800-tallet, og selv om det med belegg kan sies at diktet handler om den evige søvn (altså døden, for hvor ellers kryper man under en dyne som er dekket med blomster?), så synes jeg det er et nydelig dikt!

Og blomstene selv er også fantastiske! Imorges da jeg stod og så utover hagen (jeg gjør

20160622_091054

En Gullbasse med et dekke av nellik

gjerne det med en kopp te i hånda når jeg har tid på morgenen), så jeg at det er rosatoner som dominerer Nedre Hage for tida. Det er sart rosa, knallrosa, rosa og hvitt… Det er nemlig busknelliken (Dianthus barbatus) som har fått formere seg og spre seg som den ville. Og at den vil er det ikke tvil om! Den er jo helt vill! Spørs om ikke jeg må fjerne noe av den etter blomstring, sånn at ikke også 2017 trenger å bli Busknellikens år.

Busknelliken er en toårig staude som ofte er å finne i gamle hager. At den er toårig vil si at den det første året kommer opp som bare grønne og

20160622_091033

Yndige nesten kniplingaktige kanter på busknellikens kronblader

frodige blader. Neste år kommer det et flor av blomster i (i alle fall meg bekjent) rosa og rødtoner, ca 40 cm høye. Etter blomstring setter de frø som sprer seg lett i hagen og gjør at det om to år igjen kommer opp flotte fargeklatter på steder man ikke visste om, mens morsplanten selv visner bort og forsvinner. Jeg elsker i prinsippet blomster som klarer seg selv, og jeg synes selvsåing er morsomt, for det skaper spenning og variasjon i bedene. Jeg ser riktignok at det er litt vel mye av dem i år, så man kan med fordel luke bort noen av de grønne bladene første sesong (eller hva med å gi dem til godehagevenner?) dersom man ikke vil ha for mange av dem. Ugress blir de uansett ikke.

20160622_091018

På vei til å springe ut. 

Hvorfor plantene heter busknellik, vet jeg ikke.Særlig buskaktige er de ikke. På tysk heter de Bartnelke, noe som betyr Skjeggnellik dersom man oversetter direkte. Jeg vet ikke helt hvor det angivelige skjegget skal dukke opp, men det viser kanskje til de litt stikkete, spisse bladene under blomsterkrona. Noen som har bedre forslag?

Noen av blomstene jeg har er ensfarga, andre er tofarga. Noen er mer frynsete i kantene enn andre. Noen er enkle, mens andre igjen ser fylte eller halvfylte ut. Siden de krysser seg med hvem som helst, slik også akeleier gjør, vet man ikke hvordan blomstene kommer til å se ut før de begynner å blomstre. Man kan derfor ikke, i alle fall ikke med min form for haging, bestemme seg for kun én fargekode. Men hvem vil da ha sånt?

Sommersvermerier

Det er skrivd mye hyggelig om ymse former for svermerier, men når man har bier i hagen, 20160605_132459er ikke sverming noe man har så lyst på. Det var derfor høyt tempo da det var storsverming på gang i helga. Det er særlig på denne tida av året at biene får det for seg at det hadde vært stas med en nye kube med en ny dronning et annet sted. På en varm dag (gjerne  en periode av flere varme dager etter hverandre) drar ei dronning fra kuben, og arbeidernes søsterskap følger etter henne (i alle fall store deler av dem). Hvis man som birøkter oppdager dette i tide, kan man klare å forhindre svermingen. Oppdager man det litt for seint men likevel ikke for seint, kan man fange inn igjen svermen (de flyr gjerne til et tre like ved der de samler seg i en stor klase for så å fly sammen til et nytt sted.) Dersom man er altfor sein, er svermen borte og kuben er nesten tom – og antagelig dronningløs og dermed også ute av stand til å skaffe seg en ny dronning som kan legge egg og føre søsterskapet videre.
Det kan se ganske skummelt ut med himmelen full av tusenvis av bier, og man kan få litt høy puls av å befinne seg midt i en hel bikube. Men det er egentlig ikke noen grunn til å bli så skremt; bier som svermer er så opptatte av dronninga si og sitt nye, fremtidige hjem, at de stort sett ikke bryr seg om20160605_132039 andre rundt dem. Jeg turte derfor å stå veldig nær, og det var absolutt fascinerende hvor mye lyd de lagde! Tusenvis av bier som slår med vingene sine gjør at man må rope for å bli hørt!

Husets birøkter tok på seg verneutstyr (han skulle tross alt få dem over i en pappeske og helst inn i en ny kube – deres fremtidige hjem). I nærmere tretti grader i skyggen (de velger jo en varm dag), er det hett å være birøkter! Med en stokk forsøkte han å slå biene, som hadde samla seg i klaser/klynger, ned i en pappeske. Det er en del vekt i en slik klynge med bier, og siden operasjonen måtte gjentas mange ganger (det tok flere timer, det hele), er det en slitsom oppgave å samle inn igjen svermen.

Da biene var vel nede i esken, var det bare å prøve å få dem over i en av de ferdige 20160605_132150bikubene. Først var det fint  forsøke å lokalisere dronninga; en bikoloni blir ingen koloni uten ei dronning! Dessuten blir ikke søstrene værende i kuben dersom dronninga ikke er der; da blir det bare ny sverming.

20160605_133342Biene helles så over i kubene. 20160605_142104_HDR

Og til slutt har man økt antallet kuber i hagen. I alle fall i teorien. Kubene som ble forlatt, er uten dronning. Og i vår Bigård ser det ut til at alle de fire kubene er uten dronning nå. Det er ikke bra! Vi får se hvordan Husets Birøkter løser det problemet. Men to «nye» kuber har vi i alle fall fått, så nå er det plutselig seks kuber i blomsterenga vår. Det starta med to høsten 2014… Mer enn seks har vi vel ikke plass til, selv om bienes summelyd er flott å høre på!

Mat bak glass

20160516_134458

Vår første sesong med eget drivhus har allerede gitt oss litt mat på bordet. Jeg sådde plukksalat for en stund siden, og den har blitt kjempeflott og smakte veldig bra til pasta her om dagen. Veldig, veldig gøy å kunne gå ned i egen hage og hente seg mat! Og ikke en eneste snegle der inne så langt!

20160516_104018

Plukksalat

Ellers er det tomater og agurker som stort sett er planta, og de ser ut til å trives bra. Jeg har to typer tomater (plomme og cherry) og to typer agurk (slange og knask), men jeg gikk selvsagt i surr i hva som var hva etter jeg potta om de små spirene, så hvilke sorter jeg har endt opp med i drivhuset, blir spennende å se! Vi gikk til innkjøp av dryppslange med startpakke, så nå kan vi sette på drypp i alle pottene. Slangen er kobla til en hageslange som ligger langstrakt gjennom hagen og som kanskje blir gravd ned neste sesong. Den som lever får se…

20160516_104032

Siden yndlingskrydderet til husets minstemann er chili (han har det både på pannekaker og på risengrynsgrøt!), sådde jeg noen planter i januar. De har nå blitt ganske store og fine, så jeg har satt et par av dem ned i drivhuset. Usikker på om det er litt kaldt på natta, men det ser foreløpig ut til å gå helt fint. De står på en nyinnkjøpt hylle fylt med noen forskjellige pelargoniaer. Etter å ha vært på møte i hagelaget med denne planta som tema, er jeg litt flau over å innrømme at jeg ikke har navn på noen av mine planter, men jeg er veldig stolt over å ha klart å overvintre dem i år også. Gleder meg til de begynner å blomstre!

20160516_104043

Seriøs haging!

Jeg skulle forklare ungene hvorfor vi feirer pinse, og kom på noe med den første menighet og den hellige ånd, men det var svært lite detaljer med – til tross for en årrekke med scouts own på pinseleirer. Selv om jeg er usikker på selve grunnen til pinsefeiring, gleder jeg meg stort over å kunne få en hel dag ekstra til å holde på i hagen. Og med slikt vær som i dag, ble det seriøs haging i mange timer!

20160516_132219

 

Aroma-epletreet har begynt å blomstre, og det grønnes og fargelegges over alt i hagen. Hurra! De forskjellige vårvortemelkene (Euphoriba) kommer fram i knallgrønn og dyp rød, og jeg er i grunn ganske fornøyd med virkningen kontrastene får. Lettstelte er plantene også, så de får komme opp der de vil i hagen.

Jeg elsker alt som blomstrer om våren, og som mange andre, går jeg lett amok på hagesentre når det endelig, endelig!, går an å kjøpe noe igjen. Derfor har jeg selvsagt en del saxifraga i hagen. Plantene minner meg om det flotte steinbedet vi hadde i hagen der jeg vokste opp; jeg syntes lite kunne måle seg med de dyp røde blomstene med vakkert bladverk. Både hvit og rosa er fint, men jeg synes fremdeles de dyp røde er de fineste. Og innimellom saxifragaene har det kommet opp noen villtulipaner jeg planta i høst. Morsomt! Det har blitt en gjenganger å si at jeg ikke huska å ha planta dem der, men sånn er det når Fru Ekorn gjør all haging selv…. Like ved saxifraga og tulipaner kommer det opp en fantastisk blomst som jeg gleder meg like mye over hvert år . Planten jeg fikk den med meg hjem etter et plantemarked for et par år siden bærer det velklingende navnet Papaveraceae, og den trives godt der den står i leirholdig jord i halvskygge. Utrolig flotte, store, gule blomster over syregrønne blader. For et godt kjøp!

Det er mye godt å si om panfløyter og lyden av fossefall, men den følelsen man oppnår ved å sitte i sola og bare se på alt som spirer og gror rundt en, det er den beste terapi som finnes!

20160516_103922

 

 

Frukttrær i blomst

For ikke så lenge siden hevdet jeg at det er ikke noe som er så vakkert som krokus i blomst. Og jeg mener det. Men så kommer frukttrærne i blomst, og det er jo i grunn ikke noe som er så vakkert som det heller.Blendahvite blomster med nydelig duft. Noen med rosaskjær. Noen tydeligere gule i midten enn andre. Og alle elsket av både meg og av biene.

20160511_154232

Gammel Gravensten

Gammel Gravensten har ikke slått helt ut i blomst ennå, men jeg regner med at i løpet av i dag eller i morra vil blomstene åpne seg og slippe biene inn. Det kan se ut til at det faktisk blir litt epler på treet i år. I alle fall er det en del blomster, og siden hagen vår har fire bikollonier bosatt, burde pollineringa gå greit. Aroma-epletreet jeg kjøpte i 2014 står full av blomsterknopper, men de har ennå ikke åpna seg Dersom jeg husker rett, kommer vel også disse eplene noe seinere enn de på det gamle treet (som i grunn ikke kommer til noen som helst tid…).

Det gamle kirsebærtreet vårt blomstrer heller ikke ennå. Det burde det sikkert gjort, men det er slitent og dårlig stelt, er jeg redd. Jeg skal beskjære det kraftig i år, men jeg leste at jeg må vente til høsten med denne jobben, så da får jeg gjøre det. Jeg har heller planta en rose, Lykkefunn, ved treet i håp om at den skal slynge seg oppover og gjøre treet levende igjen.

20160511_154527

Moreller

Morelltreet fra 2014 (har glemt sorten) er nesten avblomstra. Med så sterk sommervarme vi har hatt den siste uka, har blomstringa vært intens – og kortvarig. Magnoliaen er allerede i ferd med å miste en del av kronbladene, bare ei knapp uke etter at de slo ut. Nuvel, det er deilig med varme, så jeg får ikke klage. Og nok en gang er jeg glad det er bier i egen hage, for da har de vel hatt tid til å komme innom morelltreet innen det blomstrer helt av. Jeg elsker moreller!

20160512_075645

Solbær

Det er også liv i bærbuskene i Nedre Hage. Både rips, stikkelsbær, blåbær og solbær blomstrer om kapp i solskinnet, og det lover godt for mange gode desserter utover sommeren. Fjorårets stikkelsbær var hagens første, og de smakte fortreffelig! Jeg håper vi får mange til i år! Også hadde det vært gøy med nok solbær til å kunne safte litt. Selv synes jeg ripssaft er veldig godt, men ungene er ikke så begeistra, så da blir det brått litt mer ork å safte det. Men solbærsaft liker de!

I Øvre Hage er det plommer som blomstrer. Plommetrærne har en lei tendens til å dukke 20160512_075147opp over alt i hagen; de sprer seg verre enn ugress! Jeg må faktisk luke plommetrær. Noen ganger er jeg for seint ute, og det er vanskeligere å få opp det nye vidunderet. Og ett av vidunderene som har fått stå, er et som har sådd seg inn i ripsbusken. Det kommer nemlig gule plommer på treet, og det er de som er best. Men jeg vil ikke ha flere plommetrær nå!

Joda, krokus er vakkert. Men heldigvis er det ikke sånn at etter de har blomstra, så er hagens høydepunkt forbi. Det ville jo vært kjedelig om det var slik allerede i april! Det er noe å glede seg over hele tida – og det gjør jeg!

To ble til fire

bilde 4(1)Etter å ha gått en liten leterunde i nærområdet uten noe biefunn på torsdag, fant husets birøkter ut at det var greit å tilkalle en erfaren birøkter som kunne si noe om bikubenes tilstand. På fredag fikk han derfor besøk av en hyggelig mann fra Norges Birøkterlag. Birøkterene forsvant ned i Nedre Hagen for å se på kubene som var der og ble borte en god stund.bilde 3(1)

Det skulle vise seg at svermen som forlot kuben på torsdag, bare hadde ønske om å se hvordan det var å ta en pause sammen i epletreet på utsiden. Eller noe sånt. De kom i alle fall tilbake igjen til kuben, så der var det fullt liv. Det var faktisk så fullt, at den erfarne birøkeren forklarte husets  (foreløpige) amatorbirøkter at det var lurt å dele opp i flere kuber. Helt hvordan dette foregikk, er jeg ikke sikker på, men resultatet er i alle fall at vi nå har hele fire bikuber stående i blomsterenga vår. «Vi får se hvordan det går», mente den erfarne. «Det er i hvert fall fire nå foreløpig.» Skal ikke se bort fra at det blir flere på sikt, ja. Men så mye mer plass har vi ikke i blomsterenga vår altså…

Kaos i paradis

bilde 1Minstemann og jeg var i dag i Nedre Hage for å klippe gresset i gressgangen der nede. Det var sol og deilig vær, litt vind, men ennå ikke så ille. Med ett var hele lufta rundt bikubene, og oss!, full av bier. Det er vanligvis en del liv der, men nå var det virkelig vilt! Det tok litt tid før det gikk opp for meg at de nå foretok den fryktede svermingen. Nei, de stikker av!

bier2Husets birøkter var selvsagt ikke hjemme da dette skjedde, til tross for at han denne dagen hadde hjemmekontor (det var gyldig grunn for fraværet altså!!). Hva gjør man derfor når det virker som om hele bikuben befinner seg rett rundt ørene på en? Man slutter i alle fall å klippe gresset. Og så går man litt unna og prøver å få med seg det tross alt ganske fascinerende fenomenet.

Minstemann syntes dette var riktig så spennende og hadde full medfølelse med pappa som så ut til å miste en halv bikube. Han trøsta seg med at det var bikuben til storesøster som var den skadelidende og ikke hans egen.

bier3Heldigvis begynte biene å samle seg etter hvert og bestemte seg for å ta en større pause i epletreet ved siden av bikuben. Der samlet de seg i tett klynge mens noen var ute for å finne et godt nytt hjem. Svermen var ennå mulig å redde.

Husets birøkter kom hjem og skulle forsøke å flytte biene over i en ny kube, men da var hele svermen vekk. Minstemann og jeg var en tur oppe i Øvre Hagen da dette skjedde, så vi så ikke i hvilken retning biene fløy. Borte vekk alle sammen! Sukk! Man jan jo håpe de kommer tilbake igjen til den nye kuben som står og venter på dem…

Bomber og krabater

DSC_0012Det er stille før stormen. Frøbombene har langsomt løst seg opp og er i ferd med å eksplodere i masse små frøplanter. Snart smeller det for fullt!

Det er hyggelig å ha en følgesvenn når man holder på i hagen, og pus synes ofte det er fint å være med på moroa. Riktignok gjør ho ikke så mye, men ho liker å se på at jeg gjør noe. Dessuten liker ho å jakte på sommerfugler og annet som flyr rundt i lufta. Det er også spennende å se på biene, men det er en hobby jeg håper ho legger fra seg, hvis ikke er det fare for at ho selv blir den jagede.

bilde_1[1]Vi har en del kattemynte i hagen, og det skal visstnok katter like svært godt. Da jeg planta dem, fikk jeg besøk av naboens katt som gned seg inntil plantene og virket svært fornøyd.Vår Nala er riktignok ikke interessert i disse plantene i det hele tatt. Hva ho derimot liker å stryke seg mot og sågår spise litt på er prydgresset Festuca glauca «Intense blue» som, selvfølgelig, står i det Blå Bedet i Nedre Hage. Jeg vet ikke hva det er ved akkurat denne planta som får ho til å reagere som ho gjør, men fin er den i alle fall, så vi liker den begge to.