Det gror!

Dette ser ut til å bli en av de somrene som hagen vil like: sol og passe varme og stadig (!) regnskyll. Selv kunne jeg godt tenkt meg hakket færre regnskyll og desto mer varme, men trøsten er en bugnende hage. Og som det gror! Det er nesten så en kan høre det. Riktignok ble en del slått i bakken av regnet som spruta ned i natt, og det er både valmuer og pioner som ikke kommer til å reise seg igjen, men stort sett ser plantene ut til å stortrives. Det gjør insektene også, og jeg er helt sikker på at det er mye flere av dem i hagen i år enn i fjor. I alle fall humlene er det ekstra mange av – mine favorittinsekter, kanskje med unntak av sommerfugler. Kanskje like greit været er som det er likevel.


IMG_20190613_175311

Humlebesøk i brunstorkenebb (Geranium phaeum)

IMG_20190613_174728

Clematis sammen med pil (Salix)

IMG_20190613_174622

Allium

IMG_20190613_174606

Akeleie

Lykkelig i hagen

Lykke
Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Diktet er skrevet av Inger Hagerup og utgitt i 1945.Hun er en av mine absolutte favorittdiktere, og jeg elsker hvordan hun med tilsynelatende letthet kan rime seg gjennom de fleste temaer – ofte med kvinnelivet i fokus. Her er det ungdommeligheten og den kanskje nært forestående Forelskelsen det skrives om, og de gjenkjennelige ungjentetankene går meg rett i hjertet – selv om jeg hverken er ungjente eller nyforelsket lenger. Likevel er noe av den følelsen som diktet gir meg, med meg når jeg går gjennom Nedre Hage nå i begynnelsen av juni. Myggstikk (eller for min del, maurstikk) som klør, blomster som viser vei og forventningene om hva sommeren vil bringe. Ja, dét er lykke!
IMG_20190602_130140IMG_20190602_130154IMG_20190602_130235IMG_20190602_130435

Hagevandring

Regnet som kom de siste dagene, har bidratt til bugnende bed, og det er en fryd å holde på! Så i strålende dag har jeg gått hagen ned og opp (huset er øverst) med jord, gjødsel, planter, utstyr og omtanke for å plante, luke, klippe og stelle. Ofte med en liten vofs i ved føttene, selv om han syntes det ble litt mye mas opp og ned og etter hvert boikott hele greia. Det er jammen mye god trening i en økt i en skrånende hage, og det er i alle fall sikkert at tomatene i drivhuset er forbeholdt husets lille røde høne!
IMG_20190512_154435
I Øvre Hage har den ene clematisen så vidt slått ut i blomst. Den får slynge seg oppover i hagens gamle plomme tre, og jeg håper de etter hvert kritthvite stjerneblomstene vil dekke hele treet. Merkelappen til planta er selvsagt borte, så jeg husker ikke lenger hva for slag det er, men sånn er det i grunn med det meste her i hagen.


Like ved clematisen står Dahliabedet, som ikke har noen Dahlier, men som er fullt av nesten avblomstrede tulipaner. Etter hvert vil rosene komme bedre til syne, men akkurat nå er det forglemmegeisøsteren «Jack Frost» (Brunnera macrophylla) som stjeler showet. Den stortrives tydeligvis i bedet og har blitt kjempestor. Sammen med kattebusken (Actinidia) blir det litt av et skue! IMG_20190526_165300
Nedre Hage bugner i grønt og hvitt og rødt og gult. Det er fremdeles mye som ikke er som det skal være, men så er det da også veien som er målet. Og veien deler seg stadig og slynger seg i nye retninger, så det er en fryd å rusle videre! IMG_20190526_165423IMG_20190526_165725IMG_20190526_165707

Storveis med gulveis

Mye flott i blomst i hagen nå, og litt ekstra moro var det lille feltet med gulveis (Anemone ranunculoides) jeg kom over i Skyggebedet i Nedre Hage. Jeg hadde helt glemt jeg hadde planta det. De står i et bed med ganske mye skygge, like ved en del surjordsplanter, og det ser ut til at de trives godt, for det har blitt flere av dem på bare et par sesonger (jeg husker altså ikke når jeg planta dem). Strengt tatt synes jeg de klare, hvite vi har i norsk skog er vakrere, men de gule er så eksotiske at jeg liker dem også. Ser nesten ut som resultatet av en barnetegning der den fargeleggende har tatt seg kunstneriske friheter.
dav
Like ved gullklattene lyser det opp i burgunder; hagens flotteste juleroser står i blomst. Også de blir finere for hvert år som går, og selv om de kommer lenge etter hva navnet skulle tilsi, veier deres fantastiske blomster opp for forsinkelsen; de har jo uansett ikke valgt navnet sitt selv!

Vann i rør

20170513_190740Joda, jeg vet det bøtter ned utenfor og det virker som om det aldri kommer til å stoppe, men samtidig vet jeg også at det faktisk vil komme til å stoppe. Og når det gjør det, kommer jeg til å trenge vann til plantene i hagen. Særlig plantene i drivhuset (for med regnstopp kommer sol, og da blir det selvsagt varmt nok til at det snart vil bugne av store og frodige grønnsaksplanter hos Juliana) vil trenge en skvett i ny og ne og enda oftere. Og da blir det helt supert det husets Praktisk Anlagte har fiksa de siste dagene: vanntønne som får regnvannet rett ned i seg!

Vanntønna ble kjøpt mens vi var på hyttetur i fjor sommer. Det er stort og hvitt og rommer i underkant av 300 liter. Hva som har vært oppi der før, er uvisst, men han mener jeg bør bruke regnvannet til annet enn grønnsaker den første tida, så det får bli til sommerblomstene i første omgang (tønna er selvsagt skylt flere ganger). Husets Praktisk Anlagte har bora hull nederst på tønna og satt inn kran, slik at jeg kan komme til med vannkanne når jeg vil 20170513_190729fylle den. Tønna har deretter fått hull øverst slik at Juianas takrennerør kommer nedi, og så er tønna plassert oppå noen lecablokker, slik at jeg kommer til med vannkanna. Genialt!

Og selv om det bare er ett rør som går nedi, og selv om det tross alt ikke har regna mye i det siste, er tønna godt over halvfull allerede. Det skal bli så deilig å slippe å bære vann fra Mellomhagen og ned. Dessuten skal regnvann være mye bedre for planter enn det vi har i krana, så dette må bli helt supert. Let it rain, let it rain!

Maiblomster

Og dehr kom varmen! Sånn helt plutselig og intens. Også akkurat nå som kalenderen ga oss langhelg. Fantastisk deilig! Og så gøy det er å se hvordan hagen bare spruter ut i liv og lyst; det er mulig å se endringer for hver dag som går.

I Solbedet er det lunt og godt, og der har årets første tulipan slått ut i rødt. Den er egentlig feilplanta og strengt tatt også et feilkjøp (jeg liker jo ikke røde tulipaner), men den kommer igjen år etter år. Det er hyggelig med sånt man kan stole på.

Like ved mitt røde feilkjøp står et blått rettkjøp (hva er det motsatte av feilkjøp??) og slikker sol. Lungeurt (Pulmonaria officinalis) liker egentlig vel så godt litt skygge, men den trives visst greit i Solbedet også. Den fikk være med hjem fra et plantemarked for noen år siden. Søsteren står mer skyggefullt plassert i Nedre Hage og blomstrer litt seinere. De har fantastisk farge på blomstene. Jeg har lest at de forandrer seg fra rosa til blå fordi ph-en endrer seg etter som blomsten blir eldre. Fascinerende!

I Nedre Hage har noen villtulipaner lyst opp i helga. De ser nesten ut som hvite stjerner og likner ikke så mye på de foredlede variantene som man oftest forbinder med tulipaner. De skal visstnok passe bra i en fjellhage, men jeg synes de passer riktig så bra hos meg også.

Og hva som ellers har kledd hagen i helga er husets Bichon havanais som fotfølger meg fra bed til bed. Han blir gjerne med i Nedre Hage, men han synes det er litt varmt hos Juliana… I går ble han to år, og det ble feira med brødskive med leverpostei – en skikkelig utskeielse når man grunnet allergi har måttet bli veganer!

En dag i september

20160918_185553

Hosta, storkenebb og strå i september

Det har vært mye å gjøre på jobb i det siste, og det har vært en lang tid uten at jeg har orka være mye ute i hagen. I dag var det godt vær og mulighet for å se litt på hvordan september har satt farge på planter og trær, og selv om det ikke lenger er så mye som blomstrer, er det fremdeles masse farger rundt om i bedene. Det er riktignok mest nyanser av gult, men det lyser riktig så fint når sola skinner.

Det er fremdeles noen storkenebb som står i blomst, og de kommer til å blomstre fram til

20160918_185509

September i Nedre Hage

frosten kommer – noe jeg håper er lenge til! Ellers er det en høstasters som lyser opp blå og flott nede i hagen, og jeg gleder meg over å ha fått tak i (takk, gode nabo) en asters som rekker å blomstre i min hage også. Den står like ved noen ringblomster som ikke har kasta inn håndkleet ennå. I fjor forsøkte jeg å tørke noen av kronbladene for å bruke til kakepynt, men de mugna likevel. Kanskje jeg rekker å prøve en gang til i år?

20160918_185425I Skyggebedet er det visst noe forvirring blant plantene; er varmen et tegn på høst eller vår? Det har resultert i at høstlyng og azalea står i blomst samtidig. I grunn en ganske vakker forvirring, må jeg si.

Jeg har tidligere vist bilder av høstanemone i blomst  og skreiv at jeg håpa flere ville komme etter hvert. Det er nå en riktig så flott halvfylt variant i Ada Sofies bed som blomstrer rosa og søt. Tenk at naturen venter så lenge med å slippe fram noe så vakkert!

20160918_185451

Høstanemone

Høstblomster

Det er august, og det er merkbart kortere – og kjøligere! – dager. Den tidligere så fargerike hagen, er ikke like full av farger lenger. Ikke dersom man ikke regner med varianter av nedvisnende stauder. Men selv om det ikke er like stort flor å skue, er det fremdeles en del stauder som holder stand. Heldigvis! Noen har faktisk venta helt til nå, før de står der strålende vakre. Og de er så velkomne, så velkomne!

20160823_154257_HDR

Asters

I det Blå bedet er det astersen (Astereae) jeg fikk av en god nabo for et par sesonger siden, som nå kommer til sin rett. Hva slags sort det er, vet jeg ikke, men det er av den fine sorten! Den har en vakker blåfarge, og jeg fryder meg over at den liker seg der jeg har planta den. Tidligere høstasters har ikke villet blomstre hos meg, men denne gjør som jeg ønsker. Neste sesong skal jeg gi den støtte tidlig i sesongen, slik at ikke greinene blir liggende langsmed bakken; som så mange av oss liker den tydeligvis ikke så godt et liv i oppoverbakke uten støttende venner.

20160823_154046

Storkenebb

Fremdeles er det liv i mange av storkenebbene jeg har rundt omkring i hagen. Mange av dem blomstrer helt til frosten tar dem, så de kan ennå stå i flere måneder. Etter hvert som alt annet visner bort, blir de seintblomstrende staudene enda vakrere; de har ingen å konkurrere mot. Denne storkenebben (Geranium) er vakker uansett årstid og konkurranse. For en fantastisk blåfarge!

20160823_154200_HDR

Duehode

Lenger nede i hagen, i Majas bed, står det en blomst som først nå synes det er på tide å lyse opp litt. Med litt rare, men likevel pene, blomster i rosa strekker den seg høyt på tå for virkelig å synes i bedet. Nå kommer endelig duehode (Chelone obliqua)! På engelsk heter blomsten ‘turtlehead’, og jeg antar det har med formen på blomstene å gjøre. Skilpaddehode er et morsommere navn enn duehode, synes jeg, men navnet skjemmer ingen, og det er riktig så hyggelig med en rosa fargeklatt nå som mye annet forsvinner. Lettstelt er planta også, og den blir stor og fin uten å ta for mye plass. Ikke trenger jeg binde den opp heller, og sneglene ser ikke ut til å være særlig glad i den. Det er all mulig grunn til å la den få en plass i hagen sin!20160823_154212Det er enda godt det er en del som blomstrer ennå. Jeg er glad ikke sesongen er ferdig allerede i august!

 

 

Helt på bærtur!

Det er ikke bare hos Juliane at det bugner for tida; hele Nedre Hage er full av spiselige godsaker! Bærbuskene jeg planta som skille mellom blomsterenga (sukk, det ser ut til å bli et prosjekt jeg taper – det blir jo bare uønska ugress der!) og selve hagedelen, er nå fulle av alle slags bær. Solbærbusken kommer med bær for første gang i år. Busken har jeg tatt opp fra Øvre Hage der den hadde frødd seg selv fra en eller annen nabohage. Egentlig synes jeg ikke solbær er særlig godt, men dersom jeg mot formodning skulle bestemme meg for å safte i år (jeg har ennå igjen masse fra i fjor), vet jeg at solbær er godt å blande i. Også ripsbusken er full av bær, men blåbærbuskene ser ikke ut til å bli like fulle i år som i fjor.

20160724_173137

Stikkelsbær

Enten har jeg ikke passa godt nok på dem i år, eller så kommer de ikke med like mye avling hvert år – slik som med plommetrær. Det er uansett for tidlig for blåbærene, så det kan jo hende jeg blir overraska om noen uker over hvor mange det er der; det er jo lov å håpe.

Ei tante jeg er gad i er så glad i stikkelsbær, og ho har alltid spurt meg når jeg har fortalt om hagen, om jeg har stikkelsbær i den. Det har jeg ikke hatt, men for et par år 20160724_173124siden fikk jeg en avlegger av en god hagevenn, og nå har jeg mulighet til å by på stikkelsbær. Selv synes jeg bærene er kjempegode å spise rett fra busken (jeg vet ikke helt hva de ellers kan brukes til), og de får meg til å tenke på tante, så det er bare fryd og gammen knyttet til busken!

20160724_165704_HDR

Kirsebær av god, gammel årgang

Vårt stakkars, gamle og til dels dårlig stelte kirsebærtre er ofte min dårlige samvittighet (når jeg husker på det…). Jeg skal beskjære det kraftig for å se om det er liv laga i det hele tatt, men det må visst gjøres på høsten en gang, så jeg får ta fram saks og sag om noen uker. I år har det i alle fall kommet med flere kirsebær enn jeg har opplevd de årene vi har bodd her, og de smaker akkurat sånn kirsebær skal smake: saftige, sommerlig og en anelse for surt. Jeg tenkte å plukke dem en av de nærmeste dagene og enten lage syltetøy eller kirsebærlikør. Begge deler er det bare jeg som liker her i huset, så jeg bestemmer helt selv hva jeg skal finne på! Tror muligens jeg går for likør dersom det er nok bær til det. Jeg skal fortelle hva jeg kom fram til etter hvert.

20160724_165953

Månedsbær

De bærene det er mest av i hagen er vel månedsbærene. Hele Nedre Hage er rødflekkete og lukter søtt og sommerlig av små jordbær. Yngstemann gidder ikke komme ned for å meske seg, men Ada Sofie kommer gjerne ned for å fylle neven med deilige smaksbomber som helst skal nytes som de er uten noe strå å træ dem på eller melk og sukker på. Einfach so! Dét er smaken av sommer, det!20160724_173347

 

Med jord under negla igjen!

Etter noen flotte uker på interrail i fantastiske Italia (for noen grønnsakshager de hadde!!), er det deilig å komme hjem igjen og få skikkelig jord under negla! Det var vanningshjelp i hagen begge ukene vi var borte, og det betydde at alt har overlevd både i potter og bed. At det likevel var en del som måtte ryddes opp i, var ikke til å unngå. Squashen hadde vokst seg gedigen etter ikke å ha blitt høsta, og vi sitter nå med tre squash på 2,3 kilo (hver!) som vi er noe usikre på hva vi kan bruke til… Også sylteagurkene i drivhuset har fått lov til å vokse seg stooore, så de er på ca én kilo hver. Gi meg et sylteglass med plass til sånne sylteagurker!

Etter å ha rydda og beskjært og luka og knipi og vanna og gravd og 20160723_142639planta og alt man bare MÅ når man endelig har muligheten igjen, er det utrolig avslappende å sette seg inn i drivhuset og nyte lukta og synet av alle grønnsakene som myldrer fram! Det er riktignok fryktelig varmt hos Juliane, så det kan være litt stikkende til tider (vi skal installere noen andre lufteluker neste seong), men jeg klarer likevel å nyte en kopp te der hver dag. Sett fra den lyse siden, trenger jeg i alle fall ikke bekymre meg for at teen blir fort kald.

20160723_142630Tomatplantene har vokst seg store og flotte. De strekker seg opp mot taket, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å binde dem opp. (Neste år må vi ha flere spiraler fra taket.) Det er store og flotte tomater på alle plantene, men de er alle sammen helt grønne. Jeg gleder meg uendelig mye til de blir røde og smakfulle og klare til tomatsupper og salsaer og salater og annet snadder! Jeg så oppskriften til en spennende tomatsuppe på tv for noen måneder siden, og jeg gleder meg til å kunne prøve den ut! Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før de begynner å modnes, men det er vel på tide snart nå? Jeg håper det!

20160723_142726

Chili

Chiliplantene har også blitt store og bugner av frukter. Jeg smakte så vidt på en av de umodne, og den var sterk nok for meg, kjente jeg. Jeg tenkte å forsøke meg på å tørke en del av fruktene slik at vi har chili til matlagingen utover året. Jeg skal legge ut på bloggen seinere hvordan det gjøres.
20160723_142734

I våres gikk jeg til impulsinnkjøp av ei drueplante (jeg hadde delvis sagt til meg sjøl at jeg ikke skulle ha noen i drivhuet), og det stod så fint på den at den ikke blir høyere enn 0,4-0,6 meter. Jeg vet ikke om det var feilmerking eller hva, men den er i alle fall gått langt over sine grenser nå og fyller store deler av hjørnet i Juliane. Store grønne blader og stengler som klatrer oppover og utover. Flott! Ingen tegn til druer, men det skyldes vel at jeg lar den bruke all energi på bladene. Neste sesong skal jeg få mer skikk på den. Før det skal den få ei større krukke sånn at det er mer sannsynlig at den klarer seg gjennom vinteren. Med litt bobleplast rundt burde det gå fint. Flott er den i alle fall!

Det er en investering i livskvalitet å skaffe seg et drivhus!20160723_142758