Vortemelk

Noen planter har vært heldigere med navnet sitt enn andre. Vortemelk (Euphorbia) er ikke av de så heldige. Navnet kommer av plantens bruksområde; man mente at den hvite melkelignende safta i blader og stengel kunne fjerne vorter. Om dette er sant eller ikke, vet jeg ikke, men safta er i alle fall irriterende for huden, så det kan være greit å bruke hansker hvis man skal håndtere den.

Det er flere viltvoksende vortemelk i Norge, men jeg har bare to butikkjøpte sorter i hagen min: vårvortemelk (Euphorbia epithymoides) samt en rødbladet variant jeg ikke vet navnet på. Førstnevnte vokser seg til store tuer på omtrent en halv meter i høyden. Den har knallgule blomster på våren og er et flott skue når den er i blomst. Den er lettdyrket og trives godt i de solfylte bedene i Nedre Hage. Anbefales!

Dens rødbladede søster er villere av seg og sprer seg overalt. Den kommer med enkle blomsterstengler som lett kan lukes bort om det blir for mye, men stort sett lar jeg den få holde på. Den skaper fine kontraster til resten av bladverket i bedene. Den har ikke så tydelige blomster, men i mai kommer den med noen grønnaktige stjernelignende blomster. Som de fleste blomster som villig selvsår seg, er denne også lett å dyrke. Dette er absolutt en staude for late hager.

For øvrig er jeg sikker på at de aller fleste forbinder vortemelk med en helt annen årstid; den kanskje mest kjente varianten av Euphorbia er nemlig julestjerne!

 

Nye rosebed

Til jul fikk jeg rosebok av mannen min, og jeg har lest den flere ganger fra perm til perm. I tillegg har jeg lest i andre bøker jeg har samt både på nett og i de mange hagebladene jeg har fått både nylig og for lengre tid tilbake. Nå skulle jeg virkelig sette meg inn i hvordan man skal få en fin rosehage!

Jeg har dermed gått til innkjøp av ganske mange nye roser, og det skal bli enda flere innen sesongen er over. Jeg ønsker å ha roser som i størst mulig grad står i stil med huset, så derfor vi jeg helst ha eldre roser. De er dessuten ofte lettere å ha med å gjøre enn de rosene som skal remontere og stå i sin fineste prakt hele sesongen. Hvem av oss er det vel som har energi til å være på vårt beste i månedsvis i strekk? Nei, det får være godt nok å virkelig skinne så lenge en orker og så få lov til å samle energi til neste gang man skal prestere igjen.

Jeg nevnte tidligere at jeg i Øvre Hage skulle anlegge et rosebed, og det ble gjort etter en del jobb. Det stod nemlig en svært gjenstridig japanspireahekk som slett ikke ville slippe taket hvor mye vi enn gravde og klipte. Heldigvis var vi to om jobben, så vi klarte til slutt å få opp buskene. Jeg hadde ikke egentlig noen planer for buskene annet enn at de skulle vekk, men siden vi fikk dem opp med ganske mye røtter, føltes det ille å kaste dem. Jeg plantet dem derfor som en ny hekk mot naboen etter at han beskar bort hele syrinhekken som skilte tomtene våre. Japanspierabuskene er tydeligvis noen tøffinger, for de har overraskende nok klart seg alle sammen.

cof

Bedet nå i mai ser fremdeles ganske stusselig ut, men det er godt med liv, så det kommer til å bli flott i løpet av sesongen. Nålefloxen i forgrunn er flott i blomst!

Bedet ble deretter beplantet med tre Friesia-roser jeg hadde kjøpt dagen før sammen med husets yngste gartner. Det var nemlig ønske om gule roser i bedet, og når endelig noen flere kommer med innspill, er jeg ikke så vanskelig å overtale. Jeg har i det hele tatt tenkt til å holde meg til gule og oransje fargetoner i rosene i denne delen av hagen, siden det er disse fargetonene jeg har fra før av. Jeg kan jo gjøre et forsøk på å være strukturert…. Rosene har blitt supplert med en del kattemynte (Nepeta cataria) samt noen nå avblomstra perleblom (Muscari botryoides). Jeg er spent på hvordan det kommer til å vokse til i løpet av sesongen!

Tidligere denne uka nevnte jeg at det hadde vært stas med et nytt bed i Nedre Hage, for jeg hadde allerede kjøpt inn rosene jeg skulle plante der. Det viste seg at der jeg skulle plante dem, var det bare stein og leire, så jeg trengte noe annet å plante rosene i. Jeg foreslo for husets snekker at jeg kunne kjøpe pallekarmer, for da ville jeg klare å sette det

IMG_20200515_182635

Husets snekker er godt i gang!

opp selv, noe han syntes var en lur idé. Problemet var at jeg skulle plante tre roser, og da ville det bli vanskelig å få det til i pallekarmer. Så derfor sa han i går etter jobb at vi kunne dra for å handle inn til selvlagd bed, og vips, i løpet av en time eller to stod bedet klart! Så gøy når det går så fort! Jeg måtte derfor ut for å kjøpe jord for å fylle det med i dag, for nå var det jo plutselig meg det stod på. Jeg hadde fylt så mye jeg kunne med jord fra plassen foran drivhuset (der det i løpet av sesongen skal bli en platting, bare jeg får gravd det ut), men siden den jorda er så full av skvallerkål, var det best å benytte den fra sekker.

I dag ble det altså ny handletur etter sekker med jord og kukompost. Dessuten ble det kjøpt inn noen stauder til å plante sammen med rosene. Jeg ville benytte marikåpe (Alchemilla) som dekkplante, for det har jeg allerede mer enn nok av i hagen, og de har så flotte blader. I tillegg kjøpte jeg to nye hostaer samt tre hvite solhatt (Echinacea) å skape høyde. Det ble ikke nok jord til virkelig å fylle bedet (det måler 2m x 0,8m x 0,5m), men det ble nok til å kunne plante. Jeg får heller fylle på mer etter hvert.

Rosene jeg har kjøpt er Louise Odier og Rose de Rescht. Egentlig skulle jeg hatt en Charles de Mills også, men jeg rota da jeg handla, så det ble to av Louise i stedet for. Det tror jeg skal bli riktig så fint, det også. Begge sorter er gamle roser og går for å være herdige. De har rosa blomster og skal dufte godt. Jeg gleder meg veldig til å se hvordan de blir i løpet av sommeren!

Men hva skal de nye rosebedene hete? Hm, her tror jeg at ungene skal få navngi hvert sitt bed. Alt for å skape interesse for haging – den morsomste hobby som finnes!

 

Hagebesøk

Til tross for at hagen ligger inntil en av innfartveiene her i byen, har vi rett som det er besøk av rådyr. De spiser både krokus, tulipaner og roser. På denne årstida er det epler som står på menyen. Greit nok det, men hva med å forsyne seg av nedfallsfrukten til Gammel Gravensten og ikke frukten på det relativt nyplantede Aroma-treet?

Bambis storebror er i alle fall ganske skvetten, så jeg fikk ikke komme så nære. Bildene ble derfor ikke så skarpe. Kanskje det  kommer flere muligheter i løpet av høsten.

Note to self

Når sesongen nærmer seg slutten, er det på tide å se på hva man fikk til – og hva som ikke gikk helt etter planen. Det er forbausende hvor lite av dette jeg husker når jeg sitter våryr og overambisiøs i mars full av nye ideer. Nå skal jeg derfor lage en liten Note to self for å hjelpe mitt framtidige jeg  og mine framtidige grønne fingre til å kanskje få rydda opp i det som trengs neste sesong.

Neste sesong skal jeg:

– beskjære syrinhortensiene

– støtte opp store stauder (som nøkketunge, perleevigblom, knoppurt)

– sørge for at gresset i gangene blir klippet, samt kantene rundt bedene

– gjødsle rosene som i år

– dekke med bark i Skyggebedet

– beskjære bøkehekken

– gjøre noe med inngangen til drivhuset (høy prioritet)

– rydde i jordbærbedet

– fjerne bringebærbusker

– støtte oreganoene i Det blå bedet

Hm, det er kanskje nok punkter. Spennende å se hvilke jeg kan huke av neste år!

Augustflor

Og så ble det plutselig august og det er bare timer igjen til årets sommerferie er historie og hverdagen puster meg i nakken igjen. Olav H. Hauge skrev at «det gjeng an å leve i kvardagen òg», og det er tross alt dem det er flest av, så det er bare å brette opp ermene og stå på. For hagens del gjør det ikke så stor forskjell om det er hverdag eller ferie – kanskje bortsett fra hvor mye tid jeg tilbringer i den. I dag rakk jeg en liten tur rundt i hagen, før feriedagen skulle tilbringes med familiegøy i fornøyelsespark. På mange måter er det vel så fornøyelig i hagen.

August er ikke måneden det er mest blomster i hagen hos oss, men det er fremdeles mye som blomstrer, og det er ennå mye som kommer. Sommeren er ikke over ennå!

I fjor gikk jeg til innkjøp av en flott, ny staude på det lokale gartneriet. Jeg var godt fornøyd med nyinnkjøpet mitt og så fram til å finne en plass til den i Majas bed – bare for å oppdage at jeg allerede hadde den fra før i nettopp Majas bed. Men det gjør jo ingenting å ha to flotte – dobbel glede! Og i år står begge i blomst, og jeg kjenner jeg kan leve godt med at det er to av dem. Stauden heter Værhane (Crocosmia) og tilhører sverdliljefamilien. Den har derfor lange, flotte blader som minner om iris, og den får høye blomsterstengler med masse blomster i sterk rødoransj farge. Kjempeflott!

I Solbedet i Mellomhagen står nå en egensådd Cosmo i blomst – den eneste fra frøposen som overlevde til tross for at jeg sådde mange. Jeg elsker cosmo (pyntekorg på norsk) og har mange av dem rundt omkring i hagen, men kun denne har fylte blomster. De ser virkelig ut som små kurver og passer dermed godt til navnet sitt. Ingen andre sommerblomster er så yndige som disse! Lettstelte er de også, og om man er flink til å plukke av visne blomster, kommer de med nye knopper helt til frosten er her.

Cosmo, pyntekorg

I Øvre Hage har en av rosene fra i fjor slått ut i blomst, og den er nydelig! Det er klaserosa Fellowship («Ringenes herre» er en favoritt her i huset), og den har en helt fantastisk farge på blomstene. Minner egentlig litt om Westerland som står i samme bed, men blomstrer altså på et helt annet tidspunkt og blir antagelig heller ikke like stor. Gleder meg til å se den i videre vekst!

Regn og sol

I år er det Hageår i mye større grad enn hva det var i fjor. Joda, det var fantastisk deilig å slikke sol på stranda i Norge og nesten tro man var i Syden, men hagemessig var det katastrofalt – for ikke å snakke om for alle bønder, gartnere og andre som skulle leve av det jorda produserer. Nei, i år får man heller slikke sol de dagene det er sol og heller glede seg over at brunsvidde (hamne)hager ikke er et problem i vår del av verden.
I natt kom det regn i bøttevis, og det som var av roser i blomst, ble slått i bakken. Det var et temmelig trist syn å gå rundt i hagen og se på alle rosebladene som lå strødd rundt på bakken.

I tillegg var flere av de høye staudene slått utover til nå ha blitt mer bunndekkende enn egentlig ønsket.
Perleevigblom (Anaphalis margaritacea)Perleevigblom (Anaphalis margaritacea) ligger nå utover store deler av Det Blå Bedet og mitt forsøk på å luke unna slik at den ikke skal ta for stor plass, ble ikke tatt hensyn til. Jeg får forsøke å finne noe å støtte dem opp med igjen – både perleevigblom og oregano. De er riktignok svært lette å ha med å gjøre, begge to, selv om de til tider nesten er litt for villige. De har også en lei tendens til å bli mer liggende enn stående i min skrånende hage, og det er et problem jeg hver sesong tenker at jeg skal håndtere bedre neste sesong. Plutselig finner jeg en god løsning, men foreløpig er plantene villere enn jeg skulle ønske.

 

Roxette var antagelig min første musikkjærlighet. Jeg elsket sangene deres – lenge før jeg var god nok i engelsk til å forstå hva de sang om. Nå er det vel ikke så stor poesi det er snakk om i sangene, og det var stort sett tragisk kjærlighet det ble sunget om, så det gjorde ikke så mye om tekstene ikke ble forstått. I en av sangene synger de om Queen of Rain. «Dream about the sun, you Queen of Rain», lyder refrenget. Også her er det ulykkelig kjærlighet det er snakk om, men i hagesammenheng velger jeg å ta det mer bokstavelig; drøm om sol etter regnet. Og når hageturen etter styrtregn er litt nedslående, er det heldigvis en del som vitner om at det er bedre dager i vente, og jeg ser at yr lover sol allerede i morgen. Da er det håp!

I Dahliabedet i Øvre Hage (det burde absolutt døpes om, da det ikke går an å ha dahlier der i det hele tatt, siden de blir spist opp av snegler lenge før de får kommet med en eneste blomst) har jeg for et par år siden planta noen selvdyrkede blomkarser (Tropaeolum majus). Jeg er ikke noe god på å så blomkarse; de vil liksom ikke bli til noe særlig hos meg. Men de jeg planta i tidligere nevnte bed, har sådd seg selv etter hvert, og nå er bedet ganske fullt av disse fantastiske fargeklattene. Ikke ser det ut til at sneglene liker dem heller, så det er all mulig grunn til å juble!

Hagesumming

Oppå Lauvåsen veks det jordbær
Fine jordbær, raude jordbær
Heile væla er berre jordbær
Finn eit’strå og træ dom på
Eit er for gammalt, det ska få stå
eit er for grønt, det går vi ifrå
Men aille andre ska vi ta med hemmat
og leve lykkelig med sukker på
Alf Prøysen, 1960

Endelig en sommerdag med strålende sol, over 20 grader, lite vind og få planer. Det har ikke vært så mange av dem så langt denne sommeren…. Lykken er derfor stor når yngstemann går rett ned til Johanne for å vanne tomatene han ikke engang vil spise, og senere på dagen blir husets tenåring med på guida tur i Nedre Hage på jakt etter markjordbær. Jeg har jo et ønske om at hagegenene skal gå videre!


Også så mye det er å glede seg over at blomstrer i hagen nå! Klarer jeg ikke å overbevise dem om hagelivets gleder nå, klarer jeg det aldri.

Og selv? Jeg er definitivt overbevist!
IMG_20190705_152854

Det er fordi jeg elsker alt det hvite…

…og fordi en baker er min venn. Jeg har ingen bakervenn, da. Tror faktisk ikke at jeg kjenner noen bakere i det hele tatt. Riktignok var oldefaren min baker og drev et eget bakeri, men det er langt tilbake i forrige århundre, og han har vært død i over 30 år nå. Like fullt elsker jeg hvitt i form av hvite blomster. Sist skrev jeg om en del av hagens rosa blomster, og joda, det er flere rosa enn hvite blomster å finne hos meg, men det betyr ikke at jeg ikke elsker hvite blomster; jeg har kjærlighet nok til å elske det meste!

I Øvre Hage har en av 40-årsgavene slått ut i blomst nå: En nydelig hvit pasjonsblomst (Passiflora incarnata)! Den klatrer villig oppover veggen og er allerede blitt temmelig stor siden jeg satte den ut i mai. Jeg vet den må overvintre inne, så jeg er spent på om jeg får det til. I år blir den i alle fall et flott syn!


I Mellomhagen er det ikke så mye hvitt som blomstrer, men i Solbedet finner jeg både hvite roser (ukjent sort) og ei revebjelle som ikke helt kan bestemme seg for om ho vil være hvit eller rosa. Jeg vet revebjelle er svært giftige, men de er så vakre, at jeg klarer ikke å motstå dem. I Øvre Hage hvor uteplassen og ungene er, får derimot ikke revebjella være – sånn for sikkerhets skyld.

Det er Nedre Hage som er den delen som har flest blomsterbed og dermed også flest hvite blomster. Her er det roser, pioner, iris og ymse stauder i forskjellige fasonger. Jeg blir aldri mett av å se utover!
IMG_20190702_154507

Jeg synes stjerneskjerm (astrantia major) er så flott! Egentlig synes jeg den røde er vakrest, men den er ikke like villig i hagen, så jeg har lagt den litt på vent. Den hvite varianten derimot er lettstelt og veldig villig og har vokst seg stor og kraftig og motstår både rådyr og snegler. Insektene elsker den også, så dette er en plante jeg godt kan anbefale! Se på alle de bitte små stjernene i blomsterskjermen; er de ikke vakre?


Hjem fra hagemarkeder og hageturer har jeg gjerne med meg mye gøy. Ofte forsvinner navnene på plantene underveis, sånn at jeg sitter igjen med navnløse skjønnheter, men de blir heldigvis ikke mindre vakre av sånt.

IMG_20190702_151657

En hvit iris i Det rosa bedet. Den er så klar i fargen at det nesten skinner av den


For et par år siden ville jeg kjøpe en ramblerrose til å klatre i det gamle kirsebærtreet. Jeg falt for rosa Lykkefund. Den har brukt litt tid på å føle seg vel, men nå har den begynt å slynge seg oppover, og jeg kjenner jeg blir lykkelig av å se den i full blomst!

Rosehage

Jeg tror jeg har nevnt tidligere at roser ikke er blomstertypen jeg har mest greie på. Beskjæring synes jeg kan være vanskelig (til tross for at jeg har vært på kurs), og riktig gjødsling er heller ikke lett i en giftfri hage (selv om jeg hver vinter leser meg opp på temaet). I tillegg kommer snylteveps og lus og rust og meldugg og jeg vet ikke hva og lager krøll i både knopper og blader. Og de knoppene som da har klart seg gjennom tøffe tider og står klare til å springe ut, blir gnafsa opp av nesten-tamme rådyr. Nei, roser er slett ikke min type plante.
Likevel må det være noe ved dem jeg liker, for etter en rask opptelling i går, kom jeg fram til at jeg har omtrent 30 forskjellige roser fordelt på hele hagen. Og når de først blomstrer, ja, da er det lite som slår dem i prakt og ynde! Så får det heller være at mine roser ikke er like vakre som rosehagene i Hampton Court Palace eller lignende, men så er jeg da heller ikke gartner. Og når jeg kan se at de tross alt vokser seg større for hvert år og at de blomstrer hvert eneste år, ja, da kan det vel ikke være så galt det jeg gjør likevel.


IMG_20190618_150944

Her har jeg rota bort navnelapper og husker ikke helt hva buskrosa heter. Kan det være Aicha, tro?

IMG_20190618_150958

Blomstene endrer farge i løpet av blomstring fra helt gule til mer aprikos og til slutt nesten hvite.