Jeg elsker, å, jeg elsker dette landet (også våren, da!). Det var vel ikke akkurat vårløkingblomstring Margrethe Munthe mente, men heller den «store hvite skogen». Selv synes jeg vårblomstring slår alt!!
Vår, vår, strålande vår!
Løker
Løk uten tårer
Nok en dag i Vårens tegn. Jeg gleder meg over alt som spirer og over løkene jeg på kalde høstkvelder (jeg lærer aldri…) har gravd ned rundt omkring i hagen og som nå lyser opp i klare farger. Jeg ser Bambi med venner har knagd litt på tidlige spirer av krokusene (eller var det noen andre, tro?), men hvem det nå var som satte tennene i dem, så er blomstene like hele – heldigvis. Lurer på hvem det er i hagen som er nestemann nå som både snøklokker og krokus er i gang. Spennende!
Første vårmåned!
Det er ingen årstid jeg gleder meg så til som våren. Joda, sommeren er på mange måter favoritten, men det er våren jeg går og venter utålmodig på. Jeg kan nesten ikke vente til alt skal slå ut i flor og bli grønt og fargerikt og frodig og velduftende. Og nå er mars endelig her – vårens første måned. Og hva er vel da mer passende enn noen bilder av snøklokkene som lyser så hvite mot våt jord og ymse løkvekster (heller ikke i år husker jeg hva jeg planta i høst…) som stikker fingertuppene forsiktig opp av jorda?! De bærer løfter om alt som vil komme til den som venter. Hurra!
«Juli har ferie, kom igjen!»
Nå er det jammen frodig og flott ute i hagen! Regnet som kom forrige uke og som slett ikke passa meg noe særlig, passa visst hagen og blomstene helt utmerket. Det er bare å glede seg over alt blomsterfloret mens man spiser jordbær, squash og annet morsomt.
Nedre Hage sett fra Juliane
Når jeg står utenfor Juliane og ser utover hagen, gir det en utrolig god følelse. Det er som balsam for sjelen! Det surrer og summer og dufter og vaier, og alt er fryd og gammen og vakkert og godt. At haging er godt for kropp og sjel er jeg helt overbevist om, for hvem kan vel stresse når alt i hagen vitner om at Ting Tar Tid?!
Majas bed står fremdeles i Busknellikens tegn, og det blir spennende å se hvordan dette
Majas bed
bedet kommer til å se ut neste år, siden busknelliken visner ned og dør etter blomstring. Jeg er spent på hvor godt den har spredd seg for neste år allerede. Jeg har luka bort en del vortemelk som villig har fordelt seg utover bedet. Jeg liker dem godt, men det er hyggelig at det er plass til flere planter også! Foran i bedet står noen nykjøpte stauder fra Garden Living (for en fantastisk hage de har!!), og jeg gleder meg til det blir litt størrelse på dem i løpet av sesongen.
Anemone i Ada Sofies bed
I Ada Sofies bed står en fantastisk blomst i flor nå. Jeg tror det er en form for en anamone (rett meg gjerne dersom jeg tar feil!); jeg satte i alle fall en del anemoneknoller der i våres, så det ser ut til at alle fall én kom opp. Håper det kommer flere, for denne er vakker!
Øverst i Majas bed står veronicaen høy og rank og vakker og blå – og full av insekter. Den har spredd seg villig allerede, så jeg ser jeg kan bidra med avleggere til plantemarkedet vårt om et par år – eler gi bort til gode hagevenner. Si ifra om du vil ha. For en vakker blåfarge!
Vilt og vakkert
De fleste tulipanene i hagen er ferdige for sesongen og står kronbladløse og visnende i bedene. Men én av sortene er på sitt vakreste akkurat nå; en type villtulipaner jeg satte i høst. Navnet er ukjent, men flotte er de likevel – særlig når sola skinner på dem.
Bristepunkt
«Ja visst gör det ont när knoppar brister», hevdet Karin Boye en gang. Ho mente vel den gang ikke blomster i konkret form, det var snarere ment som en metafor for noe større, men setningen kom meg i Hug da jeg rusla gjennom hagen forleden og så alle blomstene på bristepunktet.
Orientvalmuene (Papaver orientale) spruter snart ut i rødt og oransje; de bryter seg ut av sine hårete hylstre og bretter sine tynne og fargerike kronblader ut lik en sommerfugl på vei ut av puppen. Jeg vet at mange ikke synes disse blomstene har livets rett i hagen; at de er vulgære i fargene og sprer seg for lett. Jeg for min del liker dem godt. Ikke bare synes jeg blomstene er flotte og minner om mormors hage, men de har også et fantastisk bladverk. At de er enkle å ha med å gjøre, anser jeg som en bonus!
En annen av de riktig så villige plantene i hagen er knoppurten ( Centaurea) som snart slår ut i mørkeblått flor. I fjor ble den tatt litt av vinden og la seg ned i bedet, så i år skal jeg sørge for å gi den litt støtte, så får vi se om det hjelper. Vi kan da alle trenge litt støtte når det blåser som verst.
Jeg har tidligere nevnt at hagen er full av løker, og nå er kirgisløkene i ferd med å åpne seg. Store, lilla kuler svever høyt i bedet og er en magnet for pollinerende insekter. Jeg elsker dem og har store planer om å sette enda flere løker til høsten!
Tulipaner i lange baner
Egentlig er jeg ikke så glad i tulipaner. Da vi først flytta hit til Horten, var tulipaner noe av det første jeg planta. Det er liksom forventa at man har tulipaner og at man synes det er flott. Jeg kjøpte røde og gule enkle sorter; de jeg synes er mest typisk Tulipaner. Men jeg ble i grunn ikke så overbevist. Ikke var de spesielt vakre der de sto i små klynger av fem rundt omkring i bedene, og da de så var avblomstra og skulle visne ned for å få kraft til neste års blomstring, var det nesten så jeg dro opp hele greiene; det var virkelig ikke særlig pent! Og jeg visste med meg selv, at tulipaner det var for andres hager.
Men så har det seg sånn at når løkkatalogene kommer i posten på høsten (og jeg får jo flere, for jeg bestiller fra flere leverandører), så klør det i fingrene likevel. De er jo flotte der de er avbilda i alle mulige farger og fasonger. Og høsten 2015 kasta jeg inn håndklet og kjøpte et par hundre løker i ymse farger – stort sett ikke røde og gule. dermed er det planta et eget bed for den lilla blandingen som katalogen lovet meg (hvordan alle de gule tulipanene ble en del av denne blandingen, er jeg usikker på), og siden jeg har planta noen av dem i løkpotter, kan de få visne ned et annet sted enn i bedet og heller byttes ut med dahlia (som vårens kataloger overbeviste meg om). Og selv om det ikke ble helt slik som på bildene, ble det likevel ganske så flott. Tulipanene i Øvre Hage blir heller ikke spist av Bambi med venner, noe som gjør det mulig å faktisk glede seg over et rikt flor.
Jeg har prøvd å lete opp navnet på noen av sortene, men siden de ble solgt som «Mischung», så står det kun oppgitt at det er både fylte og enkle, liljeaktige og frizzy. Og det kunne jeg vel i grunn sagt selv også…
En av sortene jeg vet hva er, er en som jeg har planta i egen potte. Den var ny av året i fjor
Tulipan «Ice Cream»
hos Poetschke, så jeg følte meg dristig som prøvde meg. Sorten heter Ice Cream og skal etter sigende ligne på bringebæris med krem på. Om det stemmer er jeg ikke så sikker på, men de er fine, selv om bare fire av fem kom opp. Mulig de må suppleres med en pakke til i september.
Norge i rødt, hvitt og blått
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem
furet, vejrbidt over vandet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tænker
på vor far og mor
og den saganat, som sænker
drømme på vår jord.Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem
furet, vejrbitt over vandet,
med de tusen hjem.
Og som fædres kamp har hævet
det af nød til sejr,
også vi, når det blir krævet,
for dets fred slår lejr.
Tulipaner i Dahliabedet
I høst satte jeg 90 tulipanløker i Dahliabedet – alle i nyansene hvite og lilla (i følge bildet på posene). Nå kommer de opp og har så vidt begynt å blomstre. Ikke helt som på bildet, men det får så være. Jeg har visst planta en del perleblom også, og de er riktig så søte alle sammen! Gleder meg til alt står i full blomst!
Liljer i regn
Riktignok er det strålende solskinn og godt og varmt ute i dag, men da jeg tok bilder ute i går, var det ikke like deilig. Til tross for tunge dråper og våte stier, må jeg smile av alle de flotte påske- og pinseliljene som nå står i full blomst. Jeg er usikker på hvordan man skiller påska fra pinsa (husker det i kristen betydning, men mer usikker når det gjelder botanikken), så bare opplys meg om du kan dette. Jeg takker!
Det jeg derimot med større sikkerhet kan si er at magnoliaen står med svulmende knopper klare til å åpne seg en av de kommende dagene. Jeg gleder meg!
Hagesumming 