Liljer og andre løker

Hagen er full av løker av mange slag. Jeg elsker krokus, og jeg er også stor fan av påskelilje. Sistnevnte blir ikke spist av rådyr, og det er en egenskap jeg setter pris på! Kanskje ikke så rart jeg liker liljer; det ble på en måte bestemt for meg før jeg ble født, siden jeg ble gitt navnet Lillia!

Husets gartnerspire har vært flittig med i hagen den siste tida, og han har nå lært seg å kjenne igjen en rekke blomster. En av dem han har lagt sin elsk på er den mørkeblå scillaen som sprer seg i Øvre Hage – blått hav så langt du ser!

 

Kost og losji til alle små kryp!

Våren har kommet for fullt – i alle fall innimellom. Når sola er framme, er det deilig og varmt, men med en gang ho forsvinner, blir det temmelig kjølig. Varmt eller kjølig, det er på tide å tenke på insektene, for skal hagen bli så spennende i år som jeg har ønsker om, må det legges til rette for at de små hjelperne har det godt. De må få både mat og losji, sånn at de har energi til å bli de små livredderne jeg kommer til å trenge! Husets entomolog har gått til verks og laget to nye hjem som henger i solveggen. I tillegg har vi flere hoteller fra før – både speidersnekra og butikkjøpt. Nå er det bare å glede seg til alle som kommer på besøk til oss!

Ikke bare overnatting vil gjestene ha; de vil også ha mat. Det er derfor viktig å ha noe godt å by på! Jeg har for anledningen kjøpt inn både perleblom og fioler, og rundt omkring i hagen er det en del løker å forsyne seg av. Jeg har lært på hagemøter at selje er noe av det humlene liker aller best, så jeg sukker ikke så altfor høyt over naboens selje som skygger deler av Nedre Hage. Gåsunger hører jo uansett våren til!

Foreløpig er det for det meste bare store, tunge humledronninger som kommer hit. Det har også vært noen lettvingete sommerfugler, men de har vært så flagrende, at de ikke har sittet stille nok til å bli tatt bilde av. Heller ikke den store fine blomsterflua i går klarte jeg å forevige. Utover sommeren har de mer tid til å stille opp foran kameraet, men for øyeblikket virker de altfor våryre til å la seg stoppe av noe som helst. Bulder er veldig interessert i våre flygende gjester; faktisk så interessert at han for sitt eget beste må dyttes litt bort. Det er ikke sikkert det er like moro å hilse på dem som han tror.

IMG_20200330_135529

«Hva heter du, da?»

Hage i regn

Det er vått i hagen i dag, og selv om jeg ikke trives så godt i regn, ser plantene ut til å stortrives! De spruter ut i alle nyanser av grønt, og det står frodige og lubne blomster i flor i hvert et bed. Jeg elsker løkplantene i Solbedet! Jeg vet ikke helt hva de heter, men gamle er de i alle fall, for de er kommet hit for flere eiere siden. Jeg lurer på om det ikke er Klokkeblåstjerne (på engelsk kjent som bluebells). Noen som vet?


I 1913-bedet står løytnantshjertene i brann. En fantastisk plante alle som har hage burde eie minst ett eksemplar av! Selv har jeg også en helhvit sort, men den er ikke i blomst ennå. Finnes det en mer nostalgisk plante? Jeg tror ikke det.
Tidligere i dag, før regnet kom, sloss jeg mot et av hagens første bomkjøp; en rosa rugosa anno 2007. Den er ikke svartelista uten grunn! Etter lenge å ha snakka om å fjerne den, klarte jeg i dag å grave opp de verste røttene – greinene har vi kjørt til varmkompostering på gjenvinningsstasjonen for lenge siden. Jeg vet ikke hvor vellykka det er å grave opp de røttene man klarer og la resten stå, men vi får se. Det burde uansett være lettere å håndtere eventuelle skudd nå. Og det ble så fint når den store planta var vekk! Vel, egentlig ble det litt tomt, og plantene som stod der fra før av, hadde lidd under skygge og lite næring, men de vokser seg snart store igjen. Og så fikk jeg plass til den store, flotte rododendroen jeg fikk av kolleger i anledning rund bursdag for ikke så lenge siden. Gleder meg til å se den blomstre! IMG_20190522_193447

Det spirer!

Joda, snøen ligger fremdeles utenfor vinduet, og det ser ikke ut til at vinteren forsvinner med det første. Riktignok er det ikke så mye snø det er snakk om, det er i grunn mest is, men vårstemningen som hersket i slutten av januar, har måttet ta en (forhåpentligvis liten!) pause. Men selv om det er snø og is og frost og kaldt og langt til frodig jord mellom fingrene, så er det noe som spirer i hagen! De så større ut før snøen dekka dem, men under plommetreet i Øvre Hage dukker de første snøklokkene fram. Hurra! Hvite og vakre og skjøre og uendelig mye tøffere enn de gir inntrykk av. Hva mer kan et hagehjerte begjære?! Er det lov å si at vi nærmer oss vår??

20170215_091112

Snøklokke (Galanthus nivalis)