Vårens startskudd

Og der! Der var årets startskudd for Våren. Endelig! Jeg kan ikke huske å ha venta så intenst på bare gressflekker, (nesten) varm jord, knopper og nyutsprungne blader som jeg har gjort i år. Jeg vil tro det har noe med hele verdenssituasjonen nå å gjøre; korona holder oss hjemme og borte fra alt og alle vi ellers ville brukt tid på. Jeg synes dermed vinteren har vært uutholdelig lang i år. Og da varmer det litt ekstra når sola skinner, snøen forsvinner og de første blomstene titter fram. Endelig.

Veldig mye er annerledes. Mye kommer til å være annerledes i lang tid framover. Noe vil aldri bli som før igjen. Men våren er i alle fall som den skal være, og da er mye i orden.

Jubileumshagevandring

I disse dager feirer Hagesumming fem år, og da er det hyggelig at det kan feires med strålende solskinn ute i hagen! Siden jeg selv hadde bursdag i går, er det til og med kakerester å feire med etterpå. Hurra! I løpet av de fem årene har jeg publisert 231 innlegg på bloggen, og 3776 besøkende har vært innom for å se hvordan hagen ser ut. Veldig hyggelig! Og så er det gøy for egen del å kunne se på utviklingen av hagen, for det har vært en utvikling der. Så gøy at du titter innom iblant!

Og hva var det jeg fant ute i hagen i dag? Jeg skal føre deg rundt, jeg!

I Nedre Hage er det krokusen som lyser mest opp der de står i klynger rundt omkring. Jeg vet jeg har tatt mange bilder av dem allerede, men jeg blir liksom ikke lei. Særlig liker jeg de stripete (tror de heter Pickwick). Jeg tror jeg skal sette enda flere av dem til høsten.

Jeg har tidligere lagt ut bilde av hvor flott blodripsen (Ribes sanguineum) blomstrer. Denne gang tenkte jeg å vise et bilde av hele busken, selv om det er de enkelte klasene i blomst som er flottest. Etter blomstring skal jeg beskjære den litt, sånn at den blir litt fyldigere. Det gjør bare så vondt å skjære av de lange, fine greinene, men jeg ser det hadde vært fint å få litt mer fylde på busken.

cof

Bulder

Bulder er også med på hagevandring. Han sitter et lite øyeblikk rolig i sola og hviler, før han ser sitt snitt til å lure seg vekk blant buskene. Ikke lenge etter måtte han opp i Øvre Hage, for der er det inngjerda; han har selektiv hørsel og synes jeg er fryktelig streng som ikke lar ham få gå over i naboens hage for å snuse, så han vil heller furte i fred foran huset i tilfelle noen kommer ut for å trøstekose litt. Snart kommer det kaffebesøk, så da er det håp for et fang å hvile på.

cof

Fersken

Hos Juliana har det så vidt begynt å blomstre. Ferskentreet har slått ut i blomst, og det er lite som er så vakkert som ferskenblomster! I fjor blomstra treet fantastisk, men så ble det så kraftig angrepet av lus, at det måtte stå ute hele sommeren. Jeg ville ikke at det skulle spre seg til resten av plantene i drivhuset. Det så likevel ut til at det gikk greit med treet (jeg frykta en stund at det kom til å dø i løpet av sesongen), og det kom til og med noen fersken. I år håper jeg lusene holder seg unna, sånn at det får bli stående inne i drivhuset. Det er mye finere der inne, og dessuten er det ganske tungt å flytte det ut og inn mange ganger. Det holder med sitrontreet vi har i stua hele vinteren.

En av hagens vakreste blomster er nå i blomst: Julerosa. Jeg vet jeg burde kunne si hva slags type det er, men det husker jeg rett og slett ikke. I hageprogrammet «Min hage» velger de å navngi den ene fuchsiaen som «Vakker fuchsia», så da navngir jeg min julerose til «Hagens vakreste julerose». Det må være lov! Og har du sett noe så flott! Dyp burgunderrød med et dryss av gult i midten. De lukter ikke noe spesielt, og de er svært giftige, men jammen er de flotte! Den har dessuten vokst seg ganske stor i løpet av de årene den har stått der (jeg tror det er tredje sesong nå), så jeg må gjøre noe rett. Håper den etter hvert blir så stor at jeg kan dele den. Da blir det muligheter for skjønnheter flere steder i egen og andres hager.

sdr

Hagens vakreste julerose

dav

Flekklungeurt (Pulmonaria saccharata)

I Solbedet i Mellomhagen har flekklungeurten (Pulmonaria saccharata) kommet med en eneste blomst. Det kommer flere etter hvert, så det er bare å glede seg. I fjor lovte jeg meg selv at jeg skulle flytte litt på den, for den liker visst mer skygge enn hva Solbedet gir den, men det glemte jeg i løpet av sesongen. Kanskje jeg husker det i år.  Flott er den i alle fall i sin klare blå farge og de flotte grønne bladene som det ser ut som at noen har holdt en tesil over da de malte med hvitt. Anbefales!

Og I Øvre Hage står nå tulipanene jeg tidligere viste knoppene til, i blomst. De åpnet seg samme dagen som jeg la ut bilde av dem – akkurat som jeg sa de ville. Og de er flotte!

sdr

Årets første tulipanen

Solskinnsoptimist

Litt enkel filosofi en vårdag i mars: Det er utrolig hvor stor påvirkning noen solstråler kan ha på et ellers dystert sinn! Ikke at jeg er så dyster, men sånn dagene er nå, er det litt ekstra godt å kjenne sola varme og våren synge. deLillos skrev en sang om hvordan været påvirker oss, og jeg må si meg enig der jeg rusler rundt i hage og omegn.

At været hadde så mye å si
Trodde jeg var noe lureri
For å ha noe å prate om
Men sol og vind og regn og sne
Er inni alle menneskene
Som en slags helligdom

For jeg husker ingenting
Av det som er så trist
Når solen holder sin tale
Som en morgenidealist
Tror vi alt går bra til sist

Husets yngste og jeg tok gymtimen ute og gikk en tur med husets firbente. Fantastisk deilig å kjenne sola varme i ansiktet! Og vi var ikke de eneste som var ute i finværet. Litt lenger borte i gata var det noen små lubne Hestehover som også strakte seg opp mot lyset, og under en hagtornhekk var det himmelblåe fioler å se. Vi kom også forbi en god hagevenn som har flyttet blomsterbutikken sin til egen hage i disse strenge holde-avstand-dager. Jeg har tenkt meg innom henne senere for å skynde litt på våren i egen hage (jeg setter alltid en stor mengde løk på høsten, men på våren har jeg aldri tålmodighet til å vente på egne løker, så det suppleres gjerne med fargeklatter fra butikken).

Selv om jeg føler for å supplere vårhagen, er det mye som allerede er i blomst, og da særlig krokus. Noe så vakkert! Og siden det har vært så mildt i år (jeg regner i alle fall med at det er grunnen), så har rådyrene stort sett latt løkene være, og da er det blomstring også der det tidligere bare pleier være noen få.

 

Rundt i hagen er det flere gode grunner til å være i godt humør. Det er blå scilla, gule narsisser og burgunderfargede juleroser. Sistnevnte står ennå ikke i blomst, men det er like før de springer ut nå. Jeg gleder meg!

Og hva ser jeg ute på tur nå? Ei lita marihøne; hell og lykke kledt i rødt. Vi går bedre tider i møte!!

dav

Marihøne (Coccinellidae)

Orden på våren

Det er rare dager vi er inne i. Skoler er stengte, folk isolerer seg hjemme, besteforeldre skal ikke besøkes, barnehagene står tomme. Et potensielt dødelig virus sprer seg i befolkningen. Det er unntakstilstand i land etter land. Dette er jo nok til å skremme de tøffeste av oss. Da er det godt for kropp og sjel å gå ut i hagen og våren og se at der er alt som det skal være. Et eller annet mobilabonnement for en del år siden hadde slagordet «så har du i hvert fall orden på noe«. Det er litt sånn jeg føler det når jeg rusler rundt og ser knoppene svulme, spirer stikke opp av jorda og krokusene lyse opp i bedene. Javel, så gikk ikke undervisningen via nettet sånn jeg hadde tenkt i dag. Og vennetreff må skje via samtaler i Teams. Men hagen våkner som den skal, og sola skinner, og livet går videre.

Ikke bare blomstene viser tegn til liv i dag. Det var også flere småkryp å finne ute i sola. Lite gjør meg så glad som årets første humledronning i hagen. Ho var lubben og rund og tok seg god tid på perleblommen foran inngangsdøra. Kanskje hadde hun akkurat våkna opp? Da valgte ho i alle fall en god dag, for dette er den varmeste vårdagen vi har hatt så langt i år.

Og hvilken farge er det våren kom med i dag? Blått som en klar vårhimmel. Er det ikke sånn at blåfargen skal virke beroligende? Jeg blir rolig, i alle fall.

 

Full marsj mot vår!

Akkompagnert av klokkeklang fra snøklokker og fanfaresmell fra knopper som spretter kommer Våren nå i full marsj. Hun er kledd solskinn og fuglesang og anger av varm jord og klorofyll der hun danser på lette føtter langsmed hagens blomsterstier. Jeg sitter ute i hagen, med jord under negla og te i koppen, og kjenner hvordan kroppens solceller lades opp. Husets Bichon havanais tusler saktmodig rundt og lukter på hva Våren har tryllet fram; helt som Ferdinand som «luktar på blommorna» er han ikke, men det er tydelig at han elsker å være med ut der det grønnes – og der er vi samstemte, han og jeg!

 

 

 

Mitt favorittverb

Det finnes mange fine ord i vårt språk, og som språknerd har jeg sikkert tenkt mer over dette enn andre. Mens ‘angstskrik’ er morsomt med sine sju konsonanter på rad (slett ikke lett å uttale for en som ikke har snakket språket vårt en stund), er ‘saueøyaeier’ fascinerende med hele ni vokaler på rad (et ord TV-programmet «Typisk norsk» introduserte meg for). Også er det selvsagt alle verb for alle hyggelige ting man kan gjøre: å elske, å danse, å le osv. Men jeg tror likevel at det verbet jeg liker aller best er knytta til årstiden vi nå er på full fart inn i: å våres. For nå våres det ute, og det er lite som fyller meg med mer kribling i magen enn akkurat det! Hurra!!

Det blomstrer (også et bra verb!) så smått i noen bed, og i dag var stort sett hele husholdet delaktige i beskjæring av ymse i hagen. Jeg gleder meg enormt til ny hagesesong!!

Vårsol

Ivar Aasen er kan hende en omstridt mann, men jeg synes han hadde mye godt for seg. En av strofene i diktet «Nordmannen» fra 1875 synes jeg passer ekstra godt i disse dager:

Fram paa Vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare Land!
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand.
For finnes det noe vakrere enn smeltende snø som slipper fram våren centimeter for centimeter? Jeg simpelthen elsker våren!

Løk uten tårer

Nok en dag i Vårens tegn. Jeg gleder meg over alt som spirer og over løkene jeg på kalde høstkvelder (jeg lærer aldri…) har gravd ned rundt omkring i hagen og som nå lyser opp i klare farger. Jeg ser Bambi med venner har knagd litt på tidlige spirer av krokusene (eller var det noen andre, tro?), men hvem det nå var som satte tennene i dem, så er blomstene like hele – heldigvis. Lurer på hvem det er i hagen som er nestemann nå som både snøklokker og krokus er i gang. Spennende!

 

Enno ein gong

20170318_140939

Krokus

A. O. Vinje innleder diktet sitt «Vaaren» fra  1869 med ordene «Enno ein Gong fekk eg Vetren at sjaa, for Vaaren at røma». Det er tungt språk han bruker for noe så vakkert, og han skriver vel kanskje også om en litt seinere del av årstiden, men det er likevel en flott beskrivelse av hvordan vinteren viker for varmen og det nye og grønne og kraftfulle. Han avslutter strofen med «Enno eg høyrde at Vaarfuglen song, mot Sol og mot Sumar.» Og sånn føles det virkelig nå; så deilig det er når våren endelig, endelig!, kommer tilbake, og så utrolig flott det er å få oppleve det enda en gang. Det er ikke rart Vinjes dikt nesten er litt euforisk for det kan man bli selv når man går gjennom hagen og kjenner sola varme kald kropp og våt jord og se fargeklatter sprenge seg opp og fram som små gledesflekker på ennå bar jord. For det er nå det starter. Nå! Og ennå en gang får jeg være med på naturens skapelsesberetning!