Regnet som kom de siste dagene, har bidratt til bugnende bed, og det er en fryd å holde på! Så i strålende dag har jeg gått hagen ned og opp (huset er øverst) med jord, gjødsel, planter, utstyr og omtanke for å plante, luke, klippe og stelle. Ofte med en liten vofs i ved føttene, selv om han syntes det ble litt mye mas opp og ned og etter hvert boikott hele greia. Det er jammen mye god trening i en økt i en skrånende hage, og det er i alle fall sikkert at tomatene i drivhuset er forbeholdt husets lille røde høne!
I Øvre Hage har den ene clematisen så vidt slått ut i blomst. Den får slynge seg oppover i hagens gamle plomme tre, og jeg håper de etter hvert kritthvite stjerneblomstene vil dekke hele treet. Merkelappen til planta er selvsagt borte, så jeg husker ikke lenger hva for slag det er, men sånn er det i grunn med det meste her i hagen.
Like ved clematisen står Dahliabedet, som ikke har noen Dahlier, men som er fullt av nesten avblomstrede tulipaner. Etter hvert vil rosene komme bedre til syne, men akkurat nå er det forglemmegeisøsteren «Jack Frost» (Brunnera macrophylla) som stjeler showet. Den stortrives tydeligvis i bedet og har blitt kjempestor. Sammen med kattebusken (Actinidia) blir det litt av et skue!
Nedre Hage bugner i grønt og hvitt og rødt og gult. Det er fremdeles mye som ikke er som det skal være, men så er det da også veien som er målet. Og veien deler seg stadig og slynger seg i nye retninger, så det er en fryd å rusle videre!
Ah, ferskentreet (Prunus persica) som ble anskaffet en vårdag i fjor, blomstrer for første gang i drivhuset. Og for et flor! Treet er plantet i en stor potte (plast for å flytte den lettere) og står i det sørlige hjørnet i Juliana. I
Joda, jeg vet det bøtter ned utenfor og det virker som om det aldri kommer til å stoppe, men samtidig vet jeg også at det faktisk vil komme til å stoppe. Og når det gjør det, kommer jeg til å trenge vann til plantene i hagen. Særlig plantene i drivhuset (for med regnstopp kommer sol, og da blir det selvsagt varmt nok til at det snart vil bugne av store og frodige grønnsaksplanter hos Juliana) vil trenge en skvett i ny og ne og enda oftere. Og da blir det helt supert det husets Praktisk Anlagte har fiksa de siste dagene: vanntønne som får regnvannet rett ned i seg!
fylle den. Tønna har deretter fått hull øverst slik at Juianas takrennerør kommer nedi, og så er tønna plassert oppå noen lecablokker, slik at jeg kommer til med vannkanna. Genialt!
Hagesumming 