Når det våres, når det våres

For noen fantastiske vårdager vi har hatt nå! Sol fra forglemmegeiblå himmel fra morgen til kveld, varmegrader opp mot sommertemperaturer og klorofyll som spruter ut i alle deler av hagen. Som jeg elsker våren!

Før arbeidsdagen begynte for fullt i dag, rakk jeg en runde rundt for å se hva som hadde skjedd siden i går. De helt store endringene over natta var ikke å spore, men det har virkelig skjedd mye der ute de siste dagene. Jeg blir aldri lei av å se svulmende knopper og tynne små spirer i mørk jord!

Nederst i Skyggebedet i Nedre Hage, der det er mest sol, står hagens flotteste julerose klar til å åpne seg. Den er fylt og har en helt fantastisk dyp rød farge. Det ser ut til at planta liker seg godt der den står, for den har vokst ganske mye de årene den har stått der. Fortsetter den sånn, kan den plutselig få barn som kan leve i andre hager også, og det hadde jo vært stas.

Julerose (Helleborus)

I Juliana er det godt og varmt nå, men siden det ikke er oppvarma, er det for kaldt på nettene til å sette inn noen grønnsaker ennå. Foreløpig er det bare ferskentreet som er i flor, men det er jammen ikke bare, for noe så vakkert! Treet er ikke så stort, men det er i grunnen greit, siden det står i potte inne i drivhuset. Frukt har det hatt hvert år uten at jeg har gjort noe for pollineringa, men for å hjelpe litt til i år, dytter jeg blomstene litt borti hverandre. Jeg vet ikke om det hjelper, men det kan ikke gjøre skade i alle fall.

Og som fast medhjelper og assistent følger pus meg rundt i hagen og ser på hva jeg gjør. Denne gang fra toppen av trappa mellom Nedre Hage og Mellomhagen. Godt noen holder oversikten!

Pus følger med.

Solskinnsoptimist

Litt enkel filosofi en vårdag i mars: Det er utrolig hvor stor påvirkning noen solstråler kan ha på et ellers dystert sinn! Ikke at jeg er så dyster, men sånn dagene er nå, er det litt ekstra godt å kjenne sola varme og våren synge. deLillos skrev en sang om hvordan været påvirker oss, og jeg må si meg enig der jeg rusler rundt i hage og omegn.

At været hadde så mye å si
Trodde jeg var noe lureri
For å ha noe å prate om
Men sol og vind og regn og sne
Er inni alle menneskene
Som en slags helligdom

For jeg husker ingenting
Av det som er så trist
Når solen holder sin tale
Som en morgenidealist
Tror vi alt går bra til sist

Husets yngste og jeg tok gymtimen ute og gikk en tur med husets firbente. Fantastisk deilig å kjenne sola varme i ansiktet! Og vi var ikke de eneste som var ute i finværet. Litt lenger borte i gata var det noen små lubne Hestehover som også strakte seg opp mot lyset, og under en hagtornhekk var det himmelblåe fioler å se. Vi kom også forbi en god hagevenn som har flyttet blomsterbutikken sin til egen hage i disse strenge holde-avstand-dager. Jeg har tenkt meg innom henne senere for å skynde litt på våren i egen hage (jeg setter alltid en stor mengde løk på høsten, men på våren har jeg aldri tålmodighet til å vente på egne løker, så det suppleres gjerne med fargeklatter fra butikken).

Selv om jeg føler for å supplere vårhagen, er det mye som allerede er i blomst, og da særlig krokus. Noe så vakkert! Og siden det har vært så mildt i år (jeg regner i alle fall med at det er grunnen), så har rådyrene stort sett latt løkene være, og da er det blomstring også der det tidligere bare pleier være noen få.

 

Rundt i hagen er det flere gode grunner til å være i godt humør. Det er blå scilla, gule narsisser og burgunderfargede juleroser. Sistnevnte står ennå ikke i blomst, men det er like før de springer ut nå. Jeg gleder meg!

Og hva ser jeg ute på tur nå? Ei lita marihøne; hell og lykke kledt i rødt. Vi går bedre tider i møte!!

dav

Marihøne (Coccinellidae)

En ekstra dag

I dag har vi fått en ekstra dag i gave. En dag vi kan fylle med hva våre hjerter måtte ønske. Dette skjer ikke så ofte, og det er hele fire år til neste gang vi får samme mulighet. Tenk at Matematikken samarbeider så fint med Tiden at vi tildeles 24 gyldne timer uten å ha gjort noe ekstra for det!

Og hva gjør man så på en slik ekstra dag? Selv befinner jeg meg i Gøteborg. Og på selveste Skuddårsdagen må man jo se etter nye skudd! Tiden og Matematikken har valgt å ikke samarbeide med Våren i dag, så det var ikke ønskelig med tur i Botaniska Trädgården (noe må man ha til overs til neste besøk), men rundt Domkyrkan er det en liten park som viser at det har vært varmere dager tidligere. Tenk å få se første treet i blomst før mars har startet! Og overalt er det masse skudd og knopper med løfter om kommende flor. Jeg gleder meg!

Håper du har fylt den ekstra dagen på best mulig måte!

Det Nye Året

Årets siste dag er i ferd med å bli årets siste natt, og vi er bare timer unna det Nye Året. Hun varsler sin ankomst med milde vinder og løfter om lysere tider, og selv om det kjennes litt vemodig å skulle trå ut av 2019 så snart, kjenner jeg at jeg gleder meg litt til å bli kjent med 2020. Jeg håper hun er like glad i våren som meg, slik at vi ikke trenger å hanskes med Kong Vinter lenger enn nødvendig. Jeg håper hun synes det er viktig å balansere sol og regn i passe hagevennlige mengder og at hun synes sommeren skal komme med mange nok varmegrader til at man også her i nord kan få modne grønnsaker, frukt og bær. Jeg håper hun holder en beskyttende hånd over bier, sommerfugler, humler og andre livsviktige pollinerere, og jeg håper hun passer på at vindene feier fram det som skal fram og bort det som skal bort. Måtte det Nye Året ta godt vare på oss og måtte vi ta henne vel imot!

På en runde gjennom en frostkledd hage tidligere i dag, ble jeg overrasket over hvor mye i hagen som stod imot kulde, regn og sure vinder; det var faktisk ganske mye som stod i blomst! Joda, jeg vet at julerose heter nettopp dét, men den har tidligere ikke vært så nøye på det navnet og pleier ikke å blomstre til jul i min hage likevel. Og ja, jeg vet fiolene er noen ballerinatøffinger, men jeg trodde ikke de kom med nye blomster før til våren. Og at prestekragene hadde flere blomster klare til å spå framtida (prest – prost – enkemann – ungkar – fattigmann – stakkar) lover godt for det nye året. Å møte det Nye Året med en hage i blomst må da gi et godt førsteinntrykk!

Tenk om vi også kunne være like sterke og modige som blomstene! At vi klarte å stå opp mot livets nordavinder og motbører og vise oss fra vår beste side med rake rygger og lysende ansikter. Tenk om vi på en av livets mørkeste dager likevel kunne løfte blikket mot lyset og si med sikkerhet at det kommer bedre dager enn dette; bare vent litt, så vil sola snart komme fram og den grå hverdagen vil plutselig se helt annerledes ut. Dét ønsker jeg meg for 2020; jeg vil være like tøff, modig og sterk som en blomst som har vært ute en vinternatt og samtidig vet verdien av å ha noen å støtte seg til.

dav

Svart november

At november ikke kommer med så mye lys og varme er vel et kjent motiv fra både lyrikere og musikere, og som hageentusiast må jeg i grunn bare henge meg på; det er lite som gjør det gøy ute i hagen nå. Men da det var et aldri så lite opphold i regnværet tidligere, oppdaga jeg at det faktisk er en staude som har slått ut i blomst i disse dager: Julerosa i Øvre Hage. Den synes ikke så godt nedi bedet sitt, men riktig så klar og hvit står den med hengende hode om man titter ned til den. Mon tro om den takler kulda som skal komme de neste dagene? IMG_20191125_151103

Storveis med gulveis

Mye flott i blomst i hagen nå, og litt ekstra moro var det lille feltet med gulveis (Anemone ranunculoides) jeg kom over i Skyggebedet i Nedre Hage. Jeg hadde helt glemt jeg hadde planta det. De står i et bed med ganske mye skygge, like ved en del surjordsplanter, og det ser ut til at de trives godt, for det har blitt flere av dem på bare et par sesonger (jeg husker altså ikke når jeg planta dem). Strengt tatt synes jeg de klare, hvite vi har i norsk skog er vakrere, men de gule er så eksotiske at jeg liker dem også. Ser nesten ut som resultatet av en barnetegning der den fargeleggende har tatt seg kunstneriske friheter.
dav
Like ved gullklattene lyser det opp i burgunder; hagens flotteste juleroser står i blomst. Også de blir finere for hvert år som går, og selv om de kommer lenge etter hva navnet skulle tilsi, veier deres fantastiske blomster opp for forsinkelsen; de har jo uansett ikke valgt navnet sitt selv!

Julerosene i knopp

cofDet er så deilig når vårsola virkelig varmer en fredag man er tidlig ferdig på jobb, og vipps har man full energi til raking og luking og klipping. Og til rett og slett å nyte! I tillegg til krokus og snøklokker og vinterblom i fargerikt felleskap rundt omkring i hagen, er flere av julerosene (Helleborus) i ferd med å slå ut i blomst nå. De står der store og svulmende og nesten sprekkferdige av vår og glede. Jeg har ganske mange av dem rundt om i hagen etter at jeg for ikke så mange år siden oppdaget at de vakre blomstene som selges til jul, faktisk er hardføre stauder til tidlig vårblomstring. Noen ser ut til å like seg bedre i hagen enn andre, mens enkelte vil rett og slett ikke blomstre igjen. Heldigvis har de også dekorative blader, og ikke blir de spist av hverken rådyr eller snegler, så de pynter opp uansett. Men aller vakrest er selvsagt blomstene, og jeg synes særlig de dyp røde er flotte. Slår de ut i blomst i morgen, tro? Jeg venter i spenning! cof

Julerose

20170506_115332For ikke så lenge siden skreiv jeg om julerosene i hagen, og da hadde jeg bilde av en som foreløpig ikke hadde slått ut i blomst ennå. Det har den nå, og for et syn! Jeg tror det må være den vakreste julerosa jeg har sett! Håper den har lyst til å spre seg masse!