Årets første sommerferiedag

19. juni 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

DER er sommerferien offisielt igang, og nå ligger hele sommeren foran oss full av blanke ark vi skal fargelegge i de fargene vi vil – eller de fargene som blir oss tildelt. Det er alltid litt rar og til dels melankolsk stemning når året er ferdig, for når man har en jobb som min, så går ikke året fra januar til januar men fra midten av august til midten av juni. Erik Bye sang «Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre», og så står man der når året er over og tenker over hva det faktisk var man mestret når det kom til stykket. Dette har ikke vært det enkleste året å ro i land, med en pandemi som satte oss på prøve på flere måter enn jeg trodde skulle være mulig. Helt plutselig ble hverdagen snudd på hodet, og det ser ikke ut til å bli noen vanlig hverdag igjen med det første heller. Noe av det beste i mitt yrke er å være sammen med mennesker, diskutere, lære bort og lære selv. Den digitale formen med svarte skjermer og monologer med seg selv fikk meg til å savne ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle savne. Måten å avreagere på var å gå ut i hagen, og heldigvis kom pandemien på en tid på året der det virkelig gikk an å holde på der ute. Til og med været var på vår side, så det har vært dag på dag med solskinn de siste månedene. Og når jeg ser utover hagen på hvordan det spruter ut knopper, blomster, farger, lukter og lyder, da kjenner jeg at selv om jeg slett ikke mestret alt jeg skulle ønske, så har jeg da mestret noe likevel. Heldigvis!

I drivhuset er det frodig og grønt. Jeg har klart å holde det i live selv om det har vært så varmt at det mer minner om Sør-Europa enn lille Norge. For første gang har vi sådd meloner, etter ønske fra familiens yngste gartner, og nå er det tydelig å se at noen av melonblomstene er svangre der de strutter med oppblåste mager. Det hadde vært så moro om vi i det minste klarte å få én melon! Auberginene har ennå ikke kommet med blomster, men jeg har fremdeles troa på at dette vil gå bra. Drueplanta er i alle fall fornøyd i hjørnet sitt og vokser seg kraftigere for hvert år. Dette året skal jeg forsøke å huske å fjerne noen av klasene, sånn at det kanskje blir litt størrelse på de druene som får vokse. Det gjør alltid så vondt å fjerne frukter som kunne blitt noe…

Overalt i hagen er det noe som blomstrer eller som snart slår ut i blomst, og det endrer seg fra dag til dag. Akkurat nå er det de oransje svevehodene som stikker seg fram i bedene. De har en flott farge og ser så yndige ut der de svever over de andre blomstene (ikke så vanskelig å gjette hvor navnet kommer fra). De sprer seg riktignok ganske villig, så de må holdes litt i sjakk.

Det må ikke pionene. Også i år har jeg glemt å støtte opp alle, men jeg har husket noen av dem. Kanskje jeg får ordnet noe i morgen, for dagen etter skal regnet komme, og da blir de ellers slått ned i bakken. De dufter så deilig og søtt, men de er så fulle av maur at det ikke er like moro å stikke nesa borti.

Rosene kommer for fullt nå. Noen er allerede i full blomst, mens andre forbereder seg. Godt ikke alt blomstrer på en gang, for det hadde blitt så kjedelig seinere i sesongen. Roseknopper er så vakre, synes jeg! Tenk all skjønnheten og duften de holder inne!

Mark Twain skal ha sagt en gang (eller sikkert skrevet) noe som jeg fant oversatt til tysk, og jeg synes det var så treffende på en dag i nesten 30 grader i skyggen: «Sommer ist die Zeit, in der es zu heiß ist, um das zu tun, wozu es im Winter zu kalt war». Det er nesten så jeg håper det blir hakket kaldere i morgen.

Morgenstund i Nedre hage

13. juni 2020 / Lillia / 1 kommentar

Am leuchtenden Sommermorgen

Geh ich im Garten herum.

Es flüstern und sprechen die Blumen,

Ich aber, ich bleibe stumm

Heinrich Heine (1797-1856)

Blå iris mot blå himmel

Det er ennå ganske tidlig morgen, og jeg våkna enda tidligere av sola som kikket inn mellom gardinene på soverommet. Jeg gikk etter hvert ut på balkongen og så utover hagen, mitt eget rike, og kunne kjenne allerede nå i de tidlige fiolette morgentimer at det kommer til å bli en varm sommerdag. I en tynn sommerkjole ruslet jeg deretter en runde i hagen og så på alt som har skjedd av under i løpet av natta. Pus fulgte med på runden og forsvant snart inn blant buskene for å se etter mus, snart rundt føttene mine meg for å kose. Det stemmer som Heine skrev at jeg ikke snakket med blomstene, men med pus snakket jeg likevel. Ho hadde også tro på at dette blir en fin dag.

Hver vinter og tidlig vår ser jeg utover hagen og tenker at nei, i år tror jeg ikke det blir så frodig her. Det ser så tomt ut over alt, og det er sikkert ikke så mye som har overlevd. Heldigvis er min pessimisme ikke korrekt, for det blir i løpet av noen måneder til et meterhøyt teppe av farger, blomster og dufter. Og insekter. Når jeg ser dem fly rundt fra blomst til blomst, tenker jeg at jeg gjør i alle fall noe for miljøet, jeg også. Og siden det ikke benyttes noe som helst av kunstgjødsel eller giftstoffer, kan jeg med god samvittighet fryde meg over alt som spirer og gror.

Majas bed med akeleier, kjempevalmuer og vortemelk

Majas bed med akeleier, nattfiol og løfter om mer blomstring

Til tross for at jeg ikke har et snev av religiøsitet i meg, blir jeg nesten andektig når jeg går rundt i hagen en sommermorgen i sol. Tenk så fantastisk naturen er! Jeg kan gjerne gå rundt og ta ære for hvordan det ser ut, og joda, jeg er ansvarlig for beplantning og for en del opprydning og vedlikehold. Men det er ikke jeg som får frøene fra i fjor til å åpne seg og slippe ut et vell av mystikk og magi. Det er ikke jeg som danner knopper på rosene, og det er ikke jeg som gir farge til verken sommerfugler eller kronblader. Det er ikke jeg som gir gullbassens vinger metallglød, og det er ikke jeg som omgjør jordbærplantenes hvite blomster til deilige, røde bær. Når jeg ser på hva Moder Natur ordner så fint på egen hånd, blir det mer og mer klart for meg at vi må spille på lag med henne og at vi må spille henne god. Bare ved et samarbeid på hennes vilkår vil vi kunne la framtidige generasjoner få nyte slike stille, andektige morgentimer!

Krypjonsokkoll (Ajuga reptans) med markjorbær

Humlebesøk i honningknoppurten (Cyanus montanus)

I akeleien kjemper en gullbasse en tapt kamp mot maurene

Pinseaften i hagen i Horten

30. mai 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Det er pinseaften og langhelg, og denne gang spiller værgudene på lag og gir oss en smak av sommer. Det har nesten vært for varmt ute i sola, men bare nesten. Jeg har holdt det gående med kantklipping, luking, vanning (masse!), beundring, påfyll av fuglefrø i kurvene under plommetreet og ellers generell haging. Favorittkaffekoppen min bærer skrifta «I garden therefore I am», og sånn er livet for oss hageentusiaster. Livet er best for oss som liker hage!

I dag slo alliumen ut i blomst

En liljebille i bedet. Jeg har lest man skal drepe dem, men den får foreløpig være en fargeklatt i det grønne.

En av de tidlige akeleiene er i blomst. For et skue!

Snart springer rosa morsdag ut. Den står sammen med forglemmegeisøster Jack Frost.

Liv i hagen

13. mai 202013. mai 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

I Nedre Hage blomstrer Aroma-epletreet vi plantet for omtrent fem år siden. Det har egentlig vært meningen å grave det opp for å flytte det nå i våres, men dette er noe jeg ikke klarer selv, så det står halvveis nede i jorda fremdeles. Nå som det blomstrer så fint, har jeg ikke hjerte til å grave videre; jeg får heller ta det når blomstringa er over. det vil bety at det ikke blir noen epler i år, men alternativet er å sage ned treet, og da blir det i alle fall ingen epler.

Sola skinner, og hagen er full av liv. Noe av livet er for flyktig til å holde seg i ro foran kameraet, mens annet er villig til å pause farten en liten stund, sånn at jeg får foreviget dem. De to som stilte opp denne gang var Hennes Kongelige Høyhet, Dronning Humle, samt vår egen pus på jakt. Dronning Humle var ivrig opptatt med å samle nektar, mens pusen vår var svært opptatt av hva som befant seg mellom muren og eføyen som klatrer opp den. Ho var så opptatt, at jeg frykter det var noe liv der som jeg selv ikke så. Nettopp slikt som puser ordner opp i!

Humledronning i Aromatreet

Pus kikker etter inntrengere ved 1913-muren

Mahonia

9. mai 20209. mai 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Da vi flyttet hit til Horten for snart 13 år siden, var det ikke mye som vitnet om tidligere hageprakt. Det aller meste var borte etter en del år forsømmelse. Darwins teori stemte; det var «survival of the fittest». En av plantene som hadde overlevd, var en mahonia. Jeg visste ikke med det første hva det var, for den var tydeligvis blitt med i flyttelasset av «fyllmasse» da det tidligere staudebedet ble fjerna til fordel for større uteplass. Stadene og tilhørende jord ble dumpa som en slags voll nederst i hagen, og det var enden for de aller fleste av staudene.

Mahonia i full blomst

Mahonia blomstrer allerede i mai

Men det var altså noe som overlevde; opp gjennom høyt gress og villnis stakk det fram en grønn busklignende plante med stive, mørkegrønne blader. Jeg tenkte at dette så ikke ut som noe ugress jeg kjente, så jeg gravde den opp og planta den på et mer solfylt sted i Mellomhagen. Der har den stått i omtrent ti år nå, og den har blitt stor og fin.

Det var altså en mahonia jeg fant – og redda. Det er en busk som blir 50-120 cm høy og kan dyrkes over hele landet. Den har eviggrønne blader som er blanke og mørkegrønne. Blomstene sitter i store klaser og er intenst gule. Insektene elsker dem! På høsten får de masse blå bær som fuglene spiser.

Ifølge folketroen kan planten benyttes til alt fra hjelp mot eksem og psoriasis til å hjelpe mot høyt blodtrykk. Jeg nøyer meg med å se på busken og glede meg over at ikke absolutt alt av hva hagen engang besatt, er borte.

Hage i høyden

2. mai 20202. mai 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Hytteforbudet er opphevet, og vi har endelig mulighet til å tilbringe noen dager i flotte Nome kommune. Jeg har stor respekt for forbudet som ble vedtatt, men det er fint å kunne være på hytta igjen. Og her blant både barskog og løvskog, fjell og vann ligger min lille hage i høyden. Vi er bare omtrent 200 moh, så det er ikke akkurat noen fjellhage det er snakk om, men så er jeg ikke så glad i høyfjellet uansett. Ikke er det store hagen det er snakk om heller; tre bed på omtrent 30 kvm til sammen – akkurat passe stort når den helst skal klare seg uten så mye hjelp fra meg.

Våren har kommet hit også, og det er gult og blått i alle bedene. Den mørkeblå lungeurten (Pulmonaria officinalis) er omsvermet av både humler og sommerfugler. Et sitronsommerfuglpar flørter mellom blomstene, men det er bare hunnen som er villig til å posere for meg. Blomster med vinger!

Lungeurt med besøk av sitronsommerfugl

dav

Det er også en liten vårkjærminne (Omphalodes verna) som titter himmelblått fram mellom grønne blader. Den ble kjøpt på det lokale hagelagets plantemarked i fjor, og den ser ut til å trives godt her. Jeg gleder meg til den blir større!

Også noen av fiolene fra i fjor har overlevd. De selvsår seg villig og dukker opp overalt i bedet, i stadig nye fargekombinasjoner. Jeg liker godt sånt som ordner opp selv.

I høst satte jeg en del løker. Krokusen er allerede avblomstret, men mange narcisser kommer for fullt. Jeg skal sette flere i høst. Kanskje blir det flere pinseliljer. Jeg har fått sansen for de gode, gammeldagse. Håper jeg får tak i noen.

Påskelilje

Narciss med ukjent navn

Husets tenåring er stor fan av litterære dystopier og «Hunger Games» er en av favorittene. Hovedpersonens lillesøster heter Primrose, og da vår tenåring fant ut at det er navnet på en ekte blomst, var det klart at vi måtte ha den i hagen. Vi gikk derfor til innkjøp av en primula i fjor (vi har selvsagt flere hjemme også), og nå blomstrer den så fint med lysegule nesten litt klokkeaktige blomster. De ser så spinkle og skjøre ut, men de er noen skikkelige tøffinger, og selv om de var dekket av et tynt lag snø i går morges, ser det ikke ut til å ha gjort dem noe som helst. Det passer vel på karakteren i trilogien – ikke noe dårlig forbilde!

Primula

Kost og losji til alle små kryp!

30. mars 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Våren har kommet for fullt – i alle fall innimellom. Når sola er framme, er det deilig og varmt, men med en gang ho forsvinner, blir det temmelig kjølig. Varmt eller kjølig, det er på tide å tenke på insektene, for skal hagen bli så spennende i år som jeg har ønsker om, må det legges til rette for at de små hjelperne har det godt. De må få både mat og losji, sånn at de har energi til å bli de små livredderne jeg kommer til å trenge! Husets entomolog har gått til verks og laget to nye hjem som henger i solveggen. I tillegg har vi flere hoteller fra før – både speidersnekra og butikkjøpt. Nå er det bare å glede seg til alle som kommer på besøk til oss!

Ikke bare overnatting vil gjestene ha; de vil også ha mat. Det er derfor viktig å ha noe godt å by på! Jeg har for anledningen kjøpt inn både perleblom og fioler, og rundt omkring i hagen er det en del løker å forsyne seg av. Jeg har lært på hagemøter at selje er noe av det humlene liker aller best, så jeg sukker ikke så altfor høyt over naboens selje som skygger deler av Nedre Hage. Gåsunger hører jo uansett våren til!

Iris

Fiol

Ei sulten dronning

Foreløpig er det for det meste bare store, tunge humledronninger som kommer hit. Det har også vært noen lettvingete sommerfugler, men de har vært så flagrende, at de ikke har sittet stille nok til å bli tatt bilde av. Heller ikke den store fine blomsterflua i går klarte jeg å forevige. Utover sommeren har de mer tid til å stille opp foran kameraet, men for øyeblikket virker de altfor våryre til å la seg stoppe av noe som helst. Bulder er veldig interessert i våre flygende gjester; faktisk så interessert at han for sitt eget beste må dyttes litt bort. Det er ikke sikkert det er like moro å hilse på dem som han tror.

«Hva heter du, da?»

Orden på våren

19. mars 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Det er rare dager vi er inne i. Skoler er stengte, folk isolerer seg hjemme, besteforeldre skal ikke besøkes, barnehagene står tomme. Et potensielt dødelig virus sprer seg i befolkningen. Det er unntakstilstand i land etter land. Dette er jo nok til å skremme de tøffeste av oss. Da er det godt for kropp og sjel å gå ut i hagen og våren og se at der er alt som det skal være. Et eller annet mobilabonnement for en del år siden hadde slagordet «så har du i hvert fall orden på noe«. Det er litt sånn jeg føler det når jeg rusler rundt og ser knoppene svulme, spirer stikke opp av jorda og krokusene lyse opp i bedene. Javel, så gikk ikke undervisningen via nettet sånn jeg hadde tenkt i dag. Og vennetreff må skje via samtaler i Teams. Men hagen våkner som den skal, og sola skinner, og livet går videre.

Ikke bare blomstene viser tegn til liv i dag. Det var også flere småkryp å finne ute i sola. Lite gjør meg så glad som årets første humledronning i hagen. Ho var lubben og rund og tok seg god tid på perleblommen foran inngangsdøra. Kanskje hadde hun akkurat våkna opp? Da valgte ho i alle fall en god dag, for dette er den varmeste vårdagen vi har hatt så langt i år.

Dronningbesøk

Scilla

Og hvilken farge er det våren kom med i dag? Blått som en klar vårhimmel. Er det ikke sånn at blåfargen skal virke beroligende? Jeg blir rolig, i alle fall.

Blåveis

Fiol

Krokus

Liv i hagen

25. august 2019 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Riktignok er vi langt ute i august og sommeren er i det store og hele over for denne gang, men de siste dagene har det vært riktig så sommerlig i hagen her i Horten. Og for en bonus at dette skulle slå til akkurat når det er helg! Det har derfor vært mulig å nyte fullt – noe jeg selvsagt har gjort. Jeg har holdt på i hagen i timevis, så nå er det rydda og luka og beskjært i store deler av hagen. Og det har ikke bare vært jeg som har holdt på ute i hagen disse dagene; det summer og kravler og flagrer overalt. For et liv!

Bie i floksen

Humlene elsker kuletistelen – som nå nesten er avblomstret

Gullbasse på en av pelargoniene

Cosmosen har fått besøk

Denne humla liker søtsaker! Sjokoladecosmos er også en av mine favoritter.

Også peppermynten tiltrekker seg insekter. Her en blomsterflue.

Sommerfugl i sommerfuglbusken. Akkurat slik det skal være.

Jeg har tidligere hevdet at flox ikke ser ut til å inneholde mye nektar, for jeg hadde ikke sett insekter på dem. Jeg trekker tilbake denne påstanden, for det er masse liv i alle floxene mine denne sommeren. Jeg er usikker på hva dette er for et insekt. En dagsvermer, kanskje? Flott er den i alle fall. Fortell meg gjerne hva det er om du vet!

I min iver etter å rydde i hagen, løftet jeg på noen plankebord som lå i Nedre Hage, og godt var det, for der var det tre store klyser med sneglegg samt Sneglemor like ved (slett ikke sikkert det var henne altså). Jeg gjorde kort prosess og klippet mor i to og knuste eggene under skosålene mine. Meget godt mulig jeg burde hatt en annen angrepsplan for eggene (har hørt om kokende vann), men jeg har vanskelig for å se at de kan ha overlevd min støvel.

Snegleegg fra brunskogsnegle

brunskogsnegle (er det Sneglemor, tro?)

Heldigvis er det flest av dem i hagen som jeg ønsker skal være der, og noen av dem liker jeg godt nok til å også la få komme inn. Både husets hund og husets katt liker å følge med når jeg holder på, og det er hyggelig med selskap når jeg rusler rundt. Pus ble riktignok ikke med på noen runde denne gang; hun valgte å nyte seinsommeren på en av dynene som lå ute til lufting.

Bichon havanais, Bulder

Pusen vår, Nala

Hagedessert

17. august 201922. september 2019 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Klaserosen «Fellowship»

Ute er det en av de regnværsdagene som gjør at jeg er veldig glad jeg ikke har arbeid utendørs. Det sprutregner med en slik kraft at det nesten slår opp igjen fra bakken, og slik skal det fortsette stort sett hele dagen. Bortsett fra at jeg gjerne kunne tenke meg å holde på litt i hagen, synes jeg det er litt deilig med sånne skikkelig regndager også; da kan jeg være inne med god samvittighet, og det er masse tid til å gjøre ingenting – drikke litt te, lese i en (hage)bok, «lay like broccoli» foran tv’en (hvem har ikke sett Pretty Woman?). Kanskje er det på tide å oppsummere litt for seg selv hva som fungerte og hva som ikke fungerte i hagesesongen som gikk (jeg begynner allerede å føle at årets er på hell), og da er slike regnfulle dager gode å ha.

I går var det mer sommerlig ute, og jeg gikk en runde litt seint på ettermiddagen og gledet meg over alt som ikke er avblomstra. Joda, vi er definitivt på dessertdelen av hagemåltidet, og selv om hovedretten er den gjeveste med masse kraft, farger og overraskelser, ser det ut til å komme både søtt og godt i denne runden også. Med litt flaks kan det til og med hende at det vil komme en godbit til kaffen etterpå også, så måltidet er slett ikke over ennå.

Cosmo, pyntekorg

Kransvakkerøye, Coreopsis verticillata

Buskrosen Aicha

I både Øvre Hage og Mellomhagen blomstrer det i gult. Min favoritt blant sommerblomstene står i like flott flor nå som den har gjort de siste to månedene: Cosmo. Jeg elsker de fjærlette bladene, og blomstene ser akkurat ut slik Blomster skal. Jeg er ganske sikker på at om man ber et barn tegne en blomst, vil det tegne en som ligner Cosmo, kanskje med unntak av bladene. Den blomstrer villig hele sesongen, og den er fri for snegler. Den er dessuten både lett å samle frø fra og å så selv, så det er mulig å fylle både potter og bed med denne fantastiske blomsten! Like ved noen av mine Cosmo står Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata) i en gammel sandkasse som ikke lenger er fylt med sand. Bladene og blomstene kan minne om Cosmo, men den blomstrer mye seinere, og det er dessuten en staude, så den kommer tilbake igjen neste år. Den liker sol og veldrenert jord, så den liker seg godt der den står, selv om den nok skulle ønske at jeg ikke hadde rota inn litt oregano der også, for sistnevnte er altfor villig. I Mellomhagen står buskrosa jeg er mest fornøyd med i hagen (de andre er ikke blitt like store – ennå): Aicha. Den kom med et vell av blomster tidlig i juni, og nå kommer den med runde to. Det er riktignok færre blomster denne runden, men den er kraftig og fin, og insektene gleder seg om mulig enda mer enn meg over gjenblomstringen.

Det er i det hele tatt mange insekter i hagen, og rett ved siden av Aicha står det en busk som er dypt elsket av fargerike flyvende blomster: Sommerfuglbusken (Buddleja davidii). Den kan minne litt om syrin, men blomstrer først litt sent på sommeren, og den er mye mindre vinterherdig enn syrinen er. Den bør beskjæres på våren for å sikre en kraftig vekst, og dersom man også passer på å klippe bort de avblomstrede kvistene, vil det komme sideskudd med blomster som dermed forlenger blomstringstiden. Den liker seg best i sol, og av egen erfaring vil jeg si at det er lurt å ikke plante den så vindutsatt, for den har ganske sprø greiner. Sommerfuglene elsker den, så den er stort sett full av sommerfugler i forskjellige størrelser og farger. Den er absolutt å anbefale!

I Nedre Hage var det en edderkopp som i går var dypt opptatt med å spinne et nett mellom rosebuskene. Jeg er på ingen måte noen fan av edderkopper og kan oppføre meg fullstendig irrasjonelt om den skulle komme for nær meg, men jeg lar meg like fullt fascinere av hvordan den trekker tråder opp i et intrikat mønster. Inger Hagerup skriver om edderkoppens mysterium i diktet «Så rart» fra 1950:

Så rart å være edderkopp
Med nøste i sin egen kropp
Og spille alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
Så mange kilometer tråd
I slik en liten mage?

Ja, det lurer jammen meg jeg også på!

Det er noe med å rusle rundt i hagen og se hvordan lyset spiller inn på fargene på blomstene. Noen stor fotograf er jeg ikke, men det er litt moro likevel å leke litt med bilder i motlys. Personlig, og helt objektivt så klart, må jeg si at jeg synes blomstene tar seg fantastisk ut i all slags type lys!