Wie schön blüht uns der Maien,
der Sommer fährt dahin!
Mir ist ein schöns Jungfräulein
gefallen in mein Sinn.
Bei ihr, da wär's mir wohl!
Wenn ich an sie gedenke,
mein Herz ist Freuden voll.
Blomstrende mai
insekter
Hyttehaging
I vakre Lunde i Telemark har vi hytte, og her har jeg selvsagt anlagt noen bed. Til tross for at vi er så mye på hytta som tid og energi gir mulighet for, så er dette bed som i stor grad må klare seg selv. Jeg har derfor forsøkt å plante deretter. I tillegg ligger hytta omgitt av skog, og da ønsker jeg å ha planter som passer litt inn. Jorda her er sur, så jeg har flere rododendron og hortensia. Dessuten har jeg kunnet plante både ridderspore (Delphinium) og storhjortetrøst (Eutrochium purpureum), siden det ikke er snegler her; i hagen hjemme i Horten ble plantene spist før de noen gang rakk å blomstre. Den krypende timianen (Thymus) sprer seg villig utover, og både hosta og storkenebb vokser seg store og fine.
Jeg synes det er deilig å kunne pusle litt i bedene her oppe også, og det er ekstra stas å gi bedene et litt annet uttrykk enn bedene i villahagen hjemme
Insektsmagnet
Dersom man ønsker insekter velkommen i hagen (og det gjør vi jo!), så er det enkelte blomster som tiltrekker seg flere enn andre. En slager i så måte er vakre kryptimian (Thymus), en krydderurt man burde ha i hagen uavhengig av interesse for pollinerende innsekter. Ikke bare er den vakker med sine lilla blomster tett i tett, men den lukter deilig, og den er lettstelt. Det vil si at den gjerne kan ha litt karrige kår med litt sandete jord og lite vann, men den mistrives om det blir for vått, og våte vintre kan utslette store deler av tua. Dersom den får levekår den liker og får mye sol og varme, vil den villig spre seg og danne store tuer relativt raskt. Mange bruker den mellom heller eller i trapper i hagen, noe som ser pent ut både under blomstring og ellers.
Hvis du ikke allerede har kryptimian, anbefales det på det sterkeste!
Nytt grønnsaksbed
I Øvre hage har det i flere år stått et høybed der hvor ungenes sandkasse tidligere stod. Først var tanken at ungene skulle få hvert sitt som de kunne beplante som de selv ønsket, men dette fikk ikke den ønskede effekten av grønne fingre hos den yngre garde. Jeg overtok deretter bedene selv. Det ene høybedet har jeg beplantet med jordbær (passende nok av sorten corona det året pandemien hjemsøkte vårt land), og det andre har hatt litt forskjellige urter og vekster. Det viser seg at det gror godt i bedene.
Siden forholdene i bedene er såpass gode, har jeg gått til anskaffelse av flere pallekarmer for å utvide grønnsaksproduksjonen. Pallekarmene måtte først males, og så var det bare å sette dem sammen. Først da oppdaga vi, ikke så raskt, at de er dobbelt så store som de vi allerede har. Det igjen betyr dobbelt så mye jord. Vi har derfor valgt å bare sette opp ett nytt høybed, og så får vi se litt hvor vi setter det andre; det er tross alt ikke så mye gressplen igjen i hagen vår…
Jeg har stifta fast barkduk til kassene, sånn at de forhåpentligvis holder lenge. Deretter har jeg fylt opp med god hagejord jeg har kjøpt i hagebutikk. Jeg kunne sikkert hatt litt mindre god jord i bunnen, men det hadde jeg ikke tilgjengelig. Deretter har jeg beplanta med både selvsådde og selvkjøpte planter – sistnevnte fordi jeg var litt seint ute med hele prosjektet. Til tross for at vi har den varmeste forsommeren på lang tid, ser det ut til å klare seg godt i bedet. Jeg er spent på hvordan bedet gror seg til i løpet av sesongen og hvor mye grønnsaker vi faktisk kommer til å få!
Dyreliv i hagen
At hage er rekreasjon for flere, er godt å se, og jeg fryder meg over alle som følger med på runder jeg tar forbi busker og bed. Noen bare titter innom, mens andre tar seg mer tid. Det er hyggelig å dele hagegleden med flere!
Ild i hagen
En av hagens aller vakreste busker står nå i full blomst, og den er litt av et syn. Liten eldkvede (Chaenomeles japonica) heter den, men min er blitt ganske stor til å kalles liten. Knalloransje blomster fulle av nektar for hagens insekter. Greinene har torner og gjør at busken kan være litt tøff å håndtere, men den trenger heldigvis lite stell. Litt gjødsel er selvsagt bra, men ellers klarer den seg selv. Den står plassert i halvskygge og ser ut til å trives godt med utsikt over hage og havna. Eldkvede er ganske hardfør og kan klare seg helt til H5. På høsten kommer vakre eplelignende frukt som visstnok kan brukes til gele, men det har jeg ennå ikke forsøkt meg på. Hvis noen har en oppskrift, er det bare å dele.
Flora og fauna
Jeg er, som denne bloggen forhåpentligvis er et bevis på, svært glad i hage, og da er det ekstra stas å se at det er andre som deler samme interesse. I husholdet er det ikke den helt store interessen å spore (den er i alle fall ikke alltid like synlig), men der er mange andre som liker seg i det grønne. Jeg forsøker i så stor grad å legge til rette for dem – både i Hortenhagen og i hyttehagen. For øyeblikket er kattemynta (nepeta cataria) i full blomst, og den er full av summelyder og blafrende sommerfuglvinger. Som bunndekker til de gule rosene jeg planta i fjor, kjøpte jeg flere kattemynter som jeg planta mellom rosene. De har vokst seg utrolig store på så kort tid, og rosene er nesten helt borte blant dem. Det ble ikke helt som planlagt (når blir det egentlig det?), men det gjør ikke så mye.
Kattemyntene har vokste seg store! 
Er det en neslesommerfugl, tro? 
Hagebesøk
I pallekarmene har jeg visst i høst strødd noen frø jeg hadde glemt, for der kommer det opp en hel del av humlevennlige planter jeg ikke kan huske å ha gitt plass der. Blant annet kommer det masse honningurt (Phacelia tanacetifolia), og den er virkelig en magnet for insekter. Planta skal være god som grønngjødselplante og skal forbedre jordstrukturen. Så vidt jeg husker, sprer den seg ganske kraftig, men den er såpass fin at det er ikke så farlig om den dukker opp flere steder. Den er ikke så vanskelig å luke, så det burde ikke bli noe ugressproblem. Dessuten gjør det godt å plante noe som insektene så tydelig setter pris på.
Honningurt 
Phacelia tanacetifolia
På hytta er det storkenebben som er mest besøkt, men der var det for mye vind til at det var mulig å ta bilde av humlene. Derimot var en stor padde mer vennlig innstilt til fotografen og lå stille i skyggen i håp om å få være i fred. Det vrimlet av sommerfugler der, og det var særlig én art (vet ikke hvilken) som var ivrig. Den surra rundt oss hele tida og ville gjerne hvile på både fingre og tær. kanskje det var en art som liker liljer?
Storkenebb 
Herr Padde 
Sommerfugl 
Ikke ofte jeg får holde en sommerfugl!
Det er så gøy med hagebesøk, synes jeg! kanskje det kommer mer spennende innom i løpet av sommeren?
Sommeren er ikke over ennå
Jeg vet at august er sommerferiemåned i land sørover, men for meg har alltid august vært knytta til kornåkre som treskes og skolen som begynner. Det er ikke lenger lyse netter, og det kreves som oftest en tynn jakke om man skal sitte ute på kvelden – selv når det har vært sol og varme i løpet av dagen. Det er høst i lufta i august. Men noen ganger blåser vindene den rette veien, og det blir høysommerstemning når man ikke skulle tro det. Sånn har det vært denne helga, og det er bare å nyte, for det er uvisst når det slår til igjen – og om det blir på en ukedag eller en helgedag. Med nesten 30 grader i lufta og nærmere 25 i vannet, har det vært mer sommer her på hytta enn det var i hele juli.
Insektene her ved hytta ser ut til å stortrives i det varme vært, og de surrer rundt fra blomst til blomst på leting etter livets nektar. Jeg lærte her om dagen at biene faktisk sover i blomstene; når de blir trøtte, finner de seg en blomst hvor de kan sove en stund, opptil flere timer av gangen. Tenk å kunne sove i en blomst! Jeg ser for meg idylliske tegninger av Elsa Beskow der småttinger bor på skogbunnen; en eventyrverden jeg som liten aldri ble lei av.
Kinesisk gressløk (Allium tuberosum) 
Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata) 
Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata)
Det ser ikke ut til at biene her i bedene har tatt seg tid til å sove på vakt. De ser fryktelig opptatt ut. Kanskje de også merker det høstlig draget og at det nærmer seg slutten?
Søte (Gentiana suendermannii) 
Søte, (Gentiana suendetmannii)
Da jeg skulle beplante bedene her, ville yngstemann at jeg skulle velge så eksotiske planter som mulig. Vi fant en som angivelig skal stamme fra Bhutan – Søte (Gentiana suendermannii). Jeg husker jeg så blomstene for første gang da jeg besøkte ei venninne på Lillehammer, og jeg forelsket meg øyeblikkelig i de dypt blå klokkene som blomstre seint utover høsten. Jeg forsøkte meg på å få dem til i egen hage, men de overlevde ikke vinteren. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje det ble for vått. Jeg var derfor litt skeptisk til å plante søte her, men det har gått over all forventning. Og så flotte blomster det er! Et svært treffende navn.
Høstfloks (Phlox paniculata) 
Syrinhortensia (Hydrangea paniculata) 
Røsslyng (Calluna vulgaris)
Bedene på hytta
Da vi kjøpte oss hytte i Nome kommune i Telemark i 2018, fikk jeg plutselig mulighet til å dyrke hagegleden flere steder. Det var allerede anlagt ett bed her, og det var gjort klart til to til. Det tok ikke lang tid før alle bedene var fulle av frisk jord og nyanskaffede planter. Bedene ble beplanta etter man tager hva man haver-metoden, så plantene kommer dels fra det siste høstsalget i det lokale gartneriet, dels fra Bøs plantemarked og dels fra egen hage i Horten. Det aller meste har klart seg fint, og det er gøy å se hvor godt det vokser her oppe!
Syrinhortensia, Hydrangea paniculata 
Flott bladverk
Siden dahliene (også kalt georginer) blir oppspist hjemme i Horten, tok jeg dem med hit opp i stedet, og det ser ut til at de liker seg her. De har vokst seg ganske store og kraftige, og noen av dem har begynt å blomstre. Jeg satser på litt mer blomster etter hvert. Jeg elsker virkelig dahlia, og nå ser det ut til at jeg får mulighet til å kjøpe flere av dem til planting her, siden det (ennå) ikke er noen brunskogsnegler her. Kjekt å ha flere steder å boltre seg på!
Dahlia, Twyning’s Smartie 
Dahlia, Happy 
Dahlia
De vi kjøpte hytte av, hadde planta en lavendel, og den ser ut til å stortrives; den har blitt kjempestor og har spredd seg med frø ellers i bedet. Nå som den er i blomst, er den full av sitronsommerfugler. Det ser nesten ut som den har doble blomster.
Insektene liker også godt veronikaene jeg har planta. Det er en klar blå sort med flere aks på hver blomsterstengel. Aksene strekker seg omtrent 70 cm mot himmelen og er fulle av lykkelige humler og bier (et stykke unna er det en birøkter som har satt ut mange kuber med honninglagende blomsterelskere). Jeg lar de villig frø seg, for denne kan man ikke få for mange av i bedet.
Veronika 
Veronika
Jeg ble så glad da jeg så at en blindpassasjer hadde blitt med hjem fra plantemarkedet i Bø; en liten matrem dukka opp sammen med vårkjærminne. Matrem er en av blomstene jeg forbinder med mormors hage, og jeg husker at de vokste under kjøkkenvinduet hennes. Jeg har tidligere forsøkt å så dem, men det ble ikke noe av frøene, så denne gang håper jeg planta ordner opp selv, sånn at den kan fortsette å minne meg om mormor.
Matrem og veronika 
Matrem
Høysommer
Juli kom og gikk, og i dag er det allerede 1.august. Jeg vet det er en klisjé å si at tida går fort, men jeg synes absolutt det er tilfelle. Alt jeg skulle rekke! Det blir litt som med regla vi sa da vi lekte i sandkassa: «Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye hadde jeg igjen». I år som i fjor og som alle år før det må jeg innse at jeg ikke fikk gjennomført alle idéene jeg hadde for hagen denne sesongen; det er potensiale for nye planer også neste år. Heldigvis er det mye som gikk som det skulle, og det er mye å glede seg over når jeg går en morgenrunde i solskinnet.
I Juliana er det tendenser til litt matauk der druene nå begynner å modnes og tomatene rødmer i sola. Husets yngste gartner hjelper gjerne til med vanning og stell, selv om han synes tomatplantene lukter så sterkt at det er kvalmende (han liker virkelig ikke tomater). Det er alltid hyggelig å være flere sammen når haging står på programmet!
Eksotisk mmed druer 
Tomater! 
Auberginen blir stadig større 
Aubergineblomsten er vakker! 
Gartnerspira
Vi er også flere sammen om hageprosjektet når jeg går rundt blant bedene i Nedre Hage. Det summer fra hundrevis av insekter i alle blomstene som byr på frokost. Særlig oreganoen er godt besøkt, og her må jeg være litt forsiktig når jeg tusler rundt, så jeg ikke kommer for nær de bevingede pollinatorene – nærkontakt kan gjøre vondt. Oreganoen må jeg forøvrig finne en bedre løsning for neste år, for de legger seg utover i bedet og fungerer ikke så godt som kantplante som jeg hadde forestilt meg. Jeg kan ikke fjerne den, for insektene elsker blomstene, men jeg må altså finne bedre støtte til plantene. Neste sesong blir bedre!
Rhapsody in Blue med oregano 
Blomsterflue på Rhapsody in Blue 
Allium Sphaerocephalon
En annen plante jeg må finne støtte til, er perleevigblom (Anaphalis margaritacea), for den legger seg ned for den minste regnskyll. Jeg lot planta få innpass i hagen etter et plantemarked for noen år siden, og jeg skjønte raskt hvorfor giveren hadde ekstra planter å dele ut; den er langt mer villig enn jeg skulle ønske. Det kreves hissig luking hvert år for å holde den delvis i sjakk. Ifølge nettet er dette en gammel medisinplante indianerne brukte, og den kunne brukes mot det meste. Selv har jeg bare brukt den som tørket bukett inne når sommerens blomsterflor er over.
I Hjørnebedet i Mellomhagen står det ei rose med ukjent navn. Jeg har planer om å finne ut hva den er for noe, men så langt har jeg ikke kommet ennå. Det er ei klaserosene, og den har helt hvite blomster. Den har hatt noen litt tøffe år, men nå ser den ut til å ha det litt bedre. Sammen med tvillingsøstera si litt lenger bort i bedet (idéen om symmetri ble med idéen) lyser det opp med rene, hvite roser. Spent på å finne ut hva slags sort det er snakk om.
Ukjent rose
Når jeg ser utover hagens bed nå på høysommerens hell, kjenner jeg roen senke seg. For en utålmodig sjel er det godt å måtte lære seg å vente på det som kommer og å vite at alt blir ikke perfekt med én gang. Og tenk om resten av livet også var som haging; at man alltid hadde mulighet til å begynne på nytt igjen neste år. Med blanke ark og fargestifter som Prøysen sang om. Hva av det man sådde her i livet ville man da endret neste år, og hvor ville man satt inn litt ekstra støtte? Hvilke samplantinger ville man endret på, og hvor ville man fylt på med mer gjødsel og næring?
Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står
Alf Prøysen, 1971
med blanke ark og fargestifter tel,
og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går
og da får du det så godt i mårå kvell,
og om du itte greie det æilt er like trist
så ska du høre suset over furua som sist.
Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel.
Hagesumming 