Hyttehaging

I vakre Lunde i Telemark har vi hytte, og her har jeg selvsagt anlagt noen bed. Til tross for at vi er så mye på hytta som tid og energi gir mulighet for, så er dette bed som i stor grad må klare seg selv. Jeg har derfor forsøkt å plante deretter. I tillegg ligger hytta omgitt av skog, og da ønsker jeg å ha planter som passer litt inn. Jorda her er sur, så jeg har flere rododendron og hortensia. Dessuten har jeg kunnet plante både ridderspore (Delphinium) og storhjortetrøst (Eutrochium purpureum), siden det ikke er snegler her; i hagen hjemme i Horten ble plantene spist før de noen gang rakk å blomstre. Den krypende timianen (Thymus) sprer seg villig utover, og både hosta og storkenebb vokser seg store og fine.

Jeg synes det er deilig å kunne pusle litt i bedene her oppe også, og det er ekstra stas å gi bedene et litt annet uttrykk enn bedene i villahagen hjemme

Flora og fauna

Jeg er, som denne bloggen forhåpentligvis er et bevis på, svært glad i hage, og da er det ekstra stas å se at det er andre som deler samme interesse. I husholdet er det ikke den helt store interessen å spore (den er i alle fall ikke alltid like synlig), men der er mange andre som liker seg i det grønne. Jeg forsøker i så stor grad å legge til rette for dem – både i Hortenhagen og i hyttehagen. For øyeblikket er kattemynta (nepeta cataria) i full blomst, og den er full av summelyder og blafrende sommerfuglvinger. Som bunndekker til de gule rosene jeg planta i fjor, kjøpte jeg flere kattemynter som jeg planta mellom rosene. De har vokst seg utrolig store på så kort tid, og rosene er nesten helt borte blant dem. Det ble ikke helt som planlagt (når blir det egentlig det?), men det gjør ikke så mye.

I pallekarmene har jeg visst i høst strødd noen frø jeg hadde glemt, for der kommer det opp en hel del av humlevennlige planter jeg ikke kan huske å ha gitt plass der. Blant annet kommer det masse honningurt (Phacelia tanacetifolia), og den er virkelig en magnet for insekter. Planta skal være god som grønngjødselplante og skal forbedre jordstrukturen. Så vidt jeg husker, sprer den seg ganske kraftig, men den er såpass fin at det er ikke så farlig om den dukker opp flere steder. Den er ikke så vanskelig å luke, så det burde ikke bli noe ugressproblem. Dessuten gjør det godt å plante noe som insektene så tydelig setter pris på.

På hytta er det storkenebben som er mest besøkt, men der var det for mye vind til at det var mulig å ta bilde av humlene. Derimot var en stor padde mer vennlig innstilt til fotografen og lå stille i skyggen i håp om å få være i fred. Det vrimlet av sommerfugler der, og det var særlig én art (vet ikke hvilken) som var ivrig. Den surra rundt oss hele tida og ville gjerne hvile på både fingre og tær. kanskje det var en art som liker liljer?

Det er så gøy med hagebesøk, synes jeg! kanskje det kommer mer spennende innom i løpet av sommeren?

Sommeren er ikke over ennå

Jeg vet at august er sommerferiemåned i land sørover, men for meg har alltid august vært knytta til kornåkre som treskes og skolen som begynner. Det er ikke lenger lyse netter, og det kreves som oftest en tynn jakke om man skal sitte ute på kvelden – selv når det har vært sol og varme i løpet av dagen. Det er høst i lufta i august. Men noen ganger blåser vindene den rette veien, og det blir høysommerstemning når man ikke skulle tro det. Sånn har det vært denne helga, og det er bare å nyte, for det er uvisst når det slår til igjen – og om det blir på en ukedag eller en helgedag. Med nesten 30 grader i lufta og nærmere 25 i vannet, har det vært mer sommer her på hytta enn det var i hele juli.

Biebesøk

Insektene her ved hytta ser ut til å stortrives i det varme vært, og de surrer rundt fra blomst til blomst på leting etter livets nektar. Jeg lærte her om dagen at biene faktisk sover i blomstene; når de blir trøtte, finner de seg en blomst hvor de kan sove en stund, opptil flere timer av gangen. Tenk å kunne sove i en blomst! Jeg ser for meg idylliske tegninger av Elsa Beskow der småttinger bor på skogbunnen; en eventyrverden jeg som liten aldri ble lei av.

Det ser ikke ut til at biene her i bedene har tatt seg tid til å sove på vakt. De ser fryktelig opptatt ut. Kanskje de også merker det høstlig draget og at det nærmer seg slutten?

Da jeg skulle beplante bedene her, ville yngstemann at jeg skulle velge så eksotiske planter som mulig. Vi fant en som angivelig skal stamme fra Bhutan – Søte (Gentiana suendermannii). Jeg husker jeg så blomstene for første gang da jeg besøkte ei venninne på Lillehammer, og jeg forelsket meg øyeblikkelig i de dypt blå klokkene som blomstre seint utover høsten. Jeg forsøkte meg på å få dem til i egen hage, men de overlevde ikke vinteren. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje det ble for vått. Jeg var derfor litt skeptisk til å plante søte her, men det har gått over all forventning. Og så flotte blomster det er! Et svært treffende navn.

Bedene på hytta

Da vi kjøpte oss hytte i Nome kommune i Telemark i 2018, fikk jeg plutselig mulighet til å dyrke hagegleden flere steder. Det var allerede anlagt ett bed her, og det var gjort klart til to til. Det tok ikke lang tid før alle bedene var fulle av frisk jord og nyanskaffede planter. Bedene ble beplanta etter man tager hva man haver-metoden, så plantene kommer dels fra det siste høstsalget i det lokale gartneriet, dels fra Bøs plantemarked og dels fra egen hage i Horten. Det aller meste har klart seg fint, og det er gøy å se hvor godt det vokser her oppe!

Siden dahliene (også kalt georginer) blir oppspist hjemme i Horten, tok jeg dem med hit opp i stedet, og det ser ut til at de liker seg her. De har vokst seg ganske store og kraftige, og noen av dem har begynt å blomstre. Jeg satser på litt mer blomster etter hvert. Jeg elsker virkelig dahlia, og nå ser det ut til at jeg får mulighet til å kjøpe flere av dem til planting her, siden det (ennå) ikke er noen brunskogsnegler her. Kjekt å ha flere steder å boltre seg på!

De vi kjøpte hytte av, hadde planta en lavendel, og den ser ut til å stortrives; den har blitt kjempestor og har spredd seg med frø ellers i bedet. Nå som den er i blomst, er den full av sitronsommerfugler. Det ser nesten ut som den har doble blomster.

Insektene liker også godt veronikaene jeg har planta. Det er en klar blå sort med flere aks på hver blomsterstengel. Aksene strekker seg omtrent 70 cm mot himmelen og er fulle av lykkelige humler og bier (et stykke unna er det en birøkter som har satt ut mange kuber med honninglagende blomsterelskere). Jeg lar de villig frø seg, for denne kan man ikke få for mange av i bedet.

Jeg ble så glad da jeg så at en blindpassasjer hadde blitt med hjem fra plantemarkedet i Bø; en liten matrem dukka opp sammen med vårkjærminne. Matrem er en av blomstene jeg forbinder med mormors hage, og jeg husker at de vokste under kjøkkenvinduet hennes. Jeg har tidligere forsøkt å så dem, men det ble ikke noe av frøene, så denne gang håper jeg planta ordner opp selv, sånn at den kan fortsette å minne meg om mormor.

Gult og orange

Hyttehagen begynner å vokse seg til, og det er gøy å følge med på prosessen. Akkurat nå er det gult og orange som er de dominerende fargene.

Jeg må ha fått tak i narcisser på tilbud i fjor, for jeg har fullt opp av en sort jeg ikke har hatt før. Jeg har prøvd å komme på hvor jeg kjøpte dem, men jeg kommer ikke på det. Flotte er de i alle fall, og jeg liker spesielt godt at de kommer med flere blomster på hver stengel. Dessuten lukter de kraftig og søtt. Siden jeg ikke kommer på hvor jeg fikk tak i dem, blir det ikke flere, så det er godt jeg kjøpte så mange jeg gjorde.

En av de koseligste blomstene jeg vet om, er ballblom (Trollius europaeus). På tysk heter planta Trollblume, og med min interesse for folketro og folkediktning, er det er navn jeg godt kan like. Som liten kan jeg huske vi var på besøk hos familie i Valdres, og der ble jeg tatt med til en eng der ballblom vokste vilt. Jeg var 8-9 år og hadde aldri sett blomstene før; det føltes nesten magisk. Like magisk er det ikke når de står i bedene nå, mer enn 30 år senere, men jeg liker dem veldig godt likevel.

I nabobedet står en humleblom (Geum) som jeg kjøpte i fjor. Den har allerede vokst seg ganske stor, og i løpet av helga har en del av blomstene åpnet seg. De har en flott og klar oransjefarge og ser riktig så yndige ut med de store grønne bladene som nesten ser ut som blondekjoler.

Deilige dahlier

For ikke så altfor mange år siden, fant jeg ut at jeg virkelig liker dahliaer. Jeg fant også ut at jeg liker dem godt nok til å være villig til å grave dem opp på høsten, lagre dem kjølig gjennom vinteten og drive dem fram i vårlyset igjen, selv om dette er en del jobb. Gleden har relativt raskt sunket, for det er noen som liker dahliaer om mulig enda mer enn jeg gjør: brunskogsneglene! De spiser opp plantene fullstendig, og de har tatt livet av flere enn min vinterlagring har gjort. Jeg har forsøkt alt; planta i kasser med kobberbånd rundt, planta i urner på uteplassen, planta kun de med mørke blader… Nå gir jeg opp å ha dahliene i Horten; de er alle frakta til hyttehagen der det ikke finnes brunskogsnegler, så får vi se om det blir blomster i år.

cof

Dahlier i mai

Knollene har jeg lagra kaldt og mørkt (noe som var enklere på hytta enn hjemme), og rundt vinterferien satte jeg dem i potter for å drive dem fram. De trenger heldigvis ikke så mye vann når de står kjølig i potter (i lyset), og vi har vært her ofte nok til både vanning og kniping av toppskuddet (for å gjøre dem fyldigere). Nå har de vokst seg store og kraftige, så denne helga fikk de komme ut i bedene. Jeg fant en del kvister fra vierkrattet som jeg brukte som støtte, for det blåser en del her. Jeg er kjempespent på hvordan det vil bli!

IMG_20200521_114547