Hyttehaging

I vakre Lunde i Telemark har vi hytte, og her har jeg selvsagt anlagt noen bed. Til tross for at vi er så mye på hytta som tid og energi gir mulighet for, så er dette bed som i stor grad må klare seg selv. Jeg har derfor forsøkt å plante deretter. I tillegg ligger hytta omgitt av skog, og da ønsker jeg å ha planter som passer litt inn. Jorda her er sur, så jeg har flere rododendron og hortensia. Dessuten har jeg kunnet plante både ridderspore (Delphinium) og storhjortetrøst (Eutrochium purpureum), siden det ikke er snegler her; i hagen hjemme i Horten ble plantene spist før de noen gang rakk å blomstre. Den krypende timianen (Thymus) sprer seg villig utover, og både hosta og storkenebb vokser seg store og fine.

Jeg synes det er deilig å kunne pusle litt i bedene her oppe også, og det er ekstra stas å gi bedene et litt annet uttrykk enn bedene i villahagen hjemme

Stjernedryss i desember

Dette er ikke tida å være hageentusiast, og de siste ukene har vært heller begredelige. Nye rekorder i regnmengder gjør noe med humøret. Hadde samme mengde kommet ned som snø, hadde verden sett helt annerledes ut. Nå i julehelga har vi valgt å dra på hytta, og heller ikke her ser det ut til å bli hvit jul i år, men det er noen grader under frysepunktet, så det er spor av Jack Frost blant busker og strå. Mosen ser ut som den er dekket av stjerner. Det er strengt tatt bare stjerneskudd som gir ønsker, men jeg våger likevel å ønske et 2021 fullt av blomster og glede, i sunnhetens tegn.

Gult og orange

Hyttehagen begynner å vokse seg til, og det er gøy å følge med på prosessen. Akkurat nå er det gult og orange som er de dominerende fargene.

Jeg må ha fått tak i narcisser på tilbud i fjor, for jeg har fullt opp av en sort jeg ikke har hatt før. Jeg har prøvd å komme på hvor jeg kjøpte dem, men jeg kommer ikke på det. Flotte er de i alle fall, og jeg liker spesielt godt at de kommer med flere blomster på hver stengel. Dessuten lukter de kraftig og søtt. Siden jeg ikke kommer på hvor jeg fikk tak i dem, blir det ikke flere, så det er godt jeg kjøpte så mange jeg gjorde.

En av de koseligste blomstene jeg vet om, er ballblom (Trollius europaeus). På tysk heter planta Trollblume, og med min interesse for folketro og folkediktning, er det er navn jeg godt kan like. Som liten kan jeg huske vi var på besøk hos familie i Valdres, og der ble jeg tatt med til en eng der ballblom vokste vilt. Jeg var 8-9 år og hadde aldri sett blomstene før; det føltes nesten magisk. Like magisk er det ikke når de står i bedene nå, mer enn 30 år senere, men jeg liker dem veldig godt likevel.

I nabobedet står en humleblom (Geum) som jeg kjøpte i fjor. Den har allerede vokst seg ganske stor, og i løpet av helga har en del av blomstene åpnet seg. De har en flott og klar oransjefarge og ser riktig så yndige ut med de store grønne bladene som nesten ser ut som blondekjoler.

Deilige dahlier

For ikke så altfor mange år siden, fant jeg ut at jeg virkelig liker dahliaer. Jeg fant også ut at jeg liker dem godt nok til å være villig til å grave dem opp på høsten, lagre dem kjølig gjennom vinteten og drive dem fram i vårlyset igjen, selv om dette er en del jobb. Gleden har relativt raskt sunket, for det er noen som liker dahliaer om mulig enda mer enn jeg gjør: brunskogsneglene! De spiser opp plantene fullstendig, og de har tatt livet av flere enn min vinterlagring har gjort. Jeg har forsøkt alt; planta i kasser med kobberbånd rundt, planta i urner på uteplassen, planta kun de med mørke blader… Nå gir jeg opp å ha dahliene i Horten; de er alle frakta til hyttehagen der det ikke finnes brunskogsnegler, så får vi se om det blir blomster i år.

cof

Dahlier i mai

Knollene har jeg lagra kaldt og mørkt (noe som var enklere på hytta enn hjemme), og rundt vinterferien satte jeg dem i potter for å drive dem fram. De trenger heldigvis ikke så mye vann når de står kjølig i potter (i lyset), og vi har vært her ofte nok til både vanning og kniping av toppskuddet (for å gjøre dem fyldigere). Nå har de vokst seg store og kraftige, så denne helga fikk de komme ut i bedene. Jeg fant en del kvister fra vierkrattet som jeg brukte som støtte, for det blåser en del her. Jeg er kjempespent på hvordan det vil bli!

IMG_20200521_114547

Hage i høyden

Hytteforbudet er opphevet, og vi har endelig mulighet til å tilbringe noen dager i flotte Nome kommune. Jeg har stor respekt for forbudet som ble vedtatt, men det er fint å kunne være på hytta igjen. Og her blant både barskog og løvskog, fjell og vann ligger min lille hage i høyden. Vi er bare omtrent 200 moh, så det er ikke akkurat noen fjellhage det er snakk om, men så er jeg ikke så glad i høyfjellet uansett. Ikke er det store hagen det er snakk om heller; tre bed på omtrent 30 kvm til sammen – akkurat passe stort når den helst skal klare seg uten så mye hjelp fra meg.

Våren har kommet hit også, og det er gult og blått i alle bedene. Den mørkeblå lungeurten (Pulmonaria officinalis) er omsvermet av både humler og sommerfugler. Et sitronsommerfuglpar flørter mellom blomstene, men det er bare hunnen som er villig til å posere for meg. Blomster med vinger!

Det er også en liten vårkjærminne (Omphalodes verna) som titter himmelblått fram mellom grønne blader. Den ble kjøpt på det lokale hagelagets plantemarked i fjor, og den ser ut til å trives godt her. Jeg gleder meg til den blir større!

dav

Også noen av fiolene fra i fjor har overlevd. De selvsår seg villig og dukker opp overalt i bedet, i stadig nye fargekombinasjoner. Jeg liker godt sånt som ordner opp selv.

dav

I høst satte jeg en del løker. Krokusen er allerede avblomstret, men mange narcisser kommer for fullt. Jeg skal sette flere i høst. Kanskje blir det flere pinseliljer. Jeg har fått sansen for de gode, gammeldagse. Håper jeg får tak i noen.

Husets tenåring er stor fan av litterære dystopier og «Hunger Games» er en av favorittene. Hovedpersonens lillesøster heter Primrose, og da vår tenåring fant ut at det er navnet på en ekte blomst, var det klart at vi måtte ha den i hagen. Vi gikk derfor til innkjøp av en primula i fjor (vi har selvsagt flere hjemme også), og nå blomstrer den så fint med lysegule nesten litt klokkeaktige blomster. De ser så spinkle og skjøre ut, men de er noen skikkelige tøffinger, og selv om de var dekket av et tynt lag snø i går morges, ser det ikke ut til å ha gjort dem noe som helst. Det passer vel på karakteren i trilogien – ikke noe dårlig forbilde!