Tommelise

5. juli 20214. juli 2021 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Det er eventyrlig vakkert i hagen når rosene står i blomst, og en av rosene som jeg er spesielt fornøyd med, er den bunndekkenede rosa Tommelise. Den blir visstnok også kalt Sandefjordrosa, og selv om jeg har et nært forhold til den byen, foretrekker jeg det mer eventyrlige navnet på planta.

Tommelise er, som navnet tilsier (dersom man kjenner eventyret), ikke så høy. Den blir ikke stort høyere enn 40 cm, men den blir bred (omtrent en meter) og legger seg utover om man lar den få vokse som den vil. Den passer også godt i krukker, siden den ikke blir så stor, og da vil den naturlig nok ikke legge seg like mye utover som i et bed. Planta er full av små, enkle rosa blomster uten særlig duft, og Tommelise er remonterende og blomstrer fra juni til september. Dette er en skikkelig humlemagnet, siden de setter størst pris på blomster der de lett kan få tak i nektaren i midten, så det surrer rundt den hele tida.

Tommelise er herdig helt til H4, kanskje helt til H5, og den går for å være ei rose som er super for nybegynnere. Det var en av de første rosene jeg selv gikk til anskaffelse av, og jeg er fremdeles svært godt fornøyd med kjøpet. Jeg anbefaler derfor rosa til dere alle.

Flora og fauna

27. juni 2021 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Jeg er, som denne bloggen forhåpentligvis er et bevis på, svært glad i hage, og da er det ekstra stas å se at det er andre som deler samme interesse. I husholdet er det ikke den helt store interessen å spore (den er i alle fall ikke alltid like synlig), men der er mange andre som liker seg i det grønne. Jeg forsøker i så stor grad å legge til rette for dem – både i Hortenhagen og i hyttehagen. For øyeblikket er kattemynta (nepeta cataria) i full blomst, og den er full av summelyder og blafrende sommerfuglvinger. Som bunndekker til de gule rosene jeg planta i fjor, kjøpte jeg flere kattemynter som jeg planta mellom rosene. De har vokst seg utrolig store på så kort tid, og rosene er nesten helt borte blant dem. Det ble ikke helt som planlagt (når blir det egentlig det?), men det gjør ikke så mye.

I pallekarmene har jeg visst i høst strødd noen frø jeg hadde glemt, for der kommer det opp en hel del av humlevennlige planter jeg ikke kan huske å ha gitt plass der. Blant annet kommer det masse honningurt (Phacelia tanacetifolia), og den er virkelig en magnet for insekter. Planta skal være god som grønngjødselplante og skal forbedre jordstrukturen. Så vidt jeg husker, sprer den seg ganske kraftig, men den er såpass fin at det er ikke så farlig om den dukker opp flere steder. Den er ikke så vanskelig å luke, så det burde ikke bli noe ugressproblem. Dessuten gjør det godt å plante noe som insektene så tydelig setter pris på.

På hytta er det storkenebben som er mest besøkt, men der var det for mye vind til at det var mulig å ta bilde av humlene. Derimot var en stor padde mer vennlig innstilt til fotografen og lå stille i skyggen i håp om å få være i fred. Det vrimlet av sommerfugler der, og det var særlig én art (vet ikke hvilken) som var ivrig. Den surra rundt oss hele tida og ville gjerne hvile på både fingre og tær. kanskje det var en art som liker liljer?

Det er så gøy med hagebesøk, synes jeg! kanskje det kommer mer spennende innom i løpet av sommeren?

Humlesurr

31. mars 2021 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Her i huset er det fremdeles Harry Potter som står høyt i kurs. Bøkene blir liksom aldri utdaterte, selv om forfatterens meninger om mye og mangt så absolutt er det. Og med selveste Dronninghumla surrende rundt blant drivhusdyrkede stemorsblomster og påskeliljer, tenker jeg på Humlesnurr der han med varsomhet og klokskap legger til rette for det som skal komme. Slik legger også Dronninga til rette for de små som skal komme og som skal surre rundt fra blomst til blomst i hagen i den kommende sesongen til glede for både flora og fauna (med mitt navn er jeg litt usikker på hvilken av delene jeg tilhører). Humler må være en av mine absolutt favorittinsekter!

Søtt i hagen

7. august 202015. november 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Ved inngangsdøra har jeg planta en av mine sommerfavoritter: sjokoladekosmos (Cosmos Atrosanguineus). Jeg elsker den dype røde fargen som nesten går over i brunt, og jeg elsker selvsagt duften av sjokolade. I år skal jeg nok en gang forsøke å overvintre den, men det er heldigvis en stund til ennå. Fremdeles er det mulig på morgenkvisten for en liten humle å stille sitt søtsug i en blomstrende sjokolade. Mon tro om den smaker sjokolade også?

Jeg har for første gang i min hagehistorie kunnet høste fiken fra egen hage, og det synes jeg er veldig stas! Jeg tok bare med tre stykk, for jeg ville dobbeltsjekke om de faktisk var modne. Og det var de. De smaker søtt og saftig og en en fryd å spise! Fikentreet (Ficus) ble plantet i stor potte i drivhuset i fjor, og det ser ut til at det er en heldig plassering. Jeg håper treet vil fortsette å trives der nede.

Morgenstund i Nedre hage

13. juni 2020 / Lillia / 1 kommentar

Am leuchtenden Sommermorgen

Geh ich im Garten herum.

Es flüstern und sprechen die Blumen,

Ich aber, ich bleibe stumm

Heinrich Heine (1797-1856)

Blå iris mot blå himmel

Det er ennå ganske tidlig morgen, og jeg våkna enda tidligere av sola som kikket inn mellom gardinene på soverommet. Jeg gikk etter hvert ut på balkongen og så utover hagen, mitt eget rike, og kunne kjenne allerede nå i de tidlige fiolette morgentimer at det kommer til å bli en varm sommerdag. I en tynn sommerkjole ruslet jeg deretter en runde i hagen og så på alt som har skjedd av under i løpet av natta. Pus fulgte med på runden og forsvant snart inn blant buskene for å se etter mus, snart rundt føttene mine meg for å kose. Det stemmer som Heine skrev at jeg ikke snakket med blomstene, men med pus snakket jeg likevel. Ho hadde også tro på at dette blir en fin dag.

Hver vinter og tidlig vår ser jeg utover hagen og tenker at nei, i år tror jeg ikke det blir så frodig her. Det ser så tomt ut over alt, og det er sikkert ikke så mye som har overlevd. Heldigvis er min pessimisme ikke korrekt, for det blir i løpet av noen måneder til et meterhøyt teppe av farger, blomster og dufter. Og insekter. Når jeg ser dem fly rundt fra blomst til blomst, tenker jeg at jeg gjør i alle fall noe for miljøet, jeg også. Og siden det ikke benyttes noe som helst av kunstgjødsel eller giftstoffer, kan jeg med god samvittighet fryde meg over alt som spirer og gror.

Majas bed med akeleier, kjempevalmuer og vortemelk

Majas bed med akeleier, nattfiol og løfter om mer blomstring

Til tross for at jeg ikke har et snev av religiøsitet i meg, blir jeg nesten andektig når jeg går rundt i hagen en sommermorgen i sol. Tenk så fantastisk naturen er! Jeg kan gjerne gå rundt og ta ære for hvordan det ser ut, og joda, jeg er ansvarlig for beplantning og for en del opprydning og vedlikehold. Men det er ikke jeg som får frøene fra i fjor til å åpne seg og slippe ut et vell av mystikk og magi. Det er ikke jeg som danner knopper på rosene, og det er ikke jeg som gir farge til verken sommerfugler eller kronblader. Det er ikke jeg som gir gullbassens vinger metallglød, og det er ikke jeg som omgjør jordbærplantenes hvite blomster til deilige, røde bær. Når jeg ser på hva Moder Natur ordner så fint på egen hånd, blir det mer og mer klart for meg at vi må spille på lag med henne og at vi må spille henne god. Bare ved et samarbeid på hennes vilkår vil vi kunne la framtidige generasjoner få nyte slike stille, andektige morgentimer!

Krypjonsokkoll (Ajuga reptans) med markjorbær

Humlebesøk i honningknoppurten (Cyanus montanus)

I akeleien kjemper en gullbasse en tapt kamp mot maurene

Liv i hagen

13. mai 202013. mai 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

I Nedre Hage blomstrer Aroma-epletreet vi plantet for omtrent fem år siden. Det har egentlig vært meningen å grave det opp for å flytte det nå i våres, men dette er noe jeg ikke klarer selv, så det står halvveis nede i jorda fremdeles. Nå som det blomstrer så fint, har jeg ikke hjerte til å grave videre; jeg får heller ta det når blomstringa er over. det vil bety at det ikke blir noen epler i år, men alternativet er å sage ned treet, og da blir det i alle fall ingen epler.

Sola skinner, og hagen er full av liv. Noe av livet er for flyktig til å holde seg i ro foran kameraet, mens annet er villig til å pause farten en liten stund, sånn at jeg får foreviget dem. De to som stilte opp denne gang var Hennes Kongelige Høyhet, Dronning Humle, samt vår egen pus på jakt. Dronning Humle var ivrig opptatt med å samle nektar, mens pusen vår var svært opptatt av hva som befant seg mellom muren og eføyen som klatrer opp den. Ho var så opptatt, at jeg frykter det var noe liv der som jeg selv ikke så. Nettopp slikt som puser ordner opp i!

Humledronning i Aromatreet

Pus kikker etter inntrengere ved 1913-muren

Søndagsstemning

19. april 202027. april 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Det har vært en strålende solskinnsdag i dag – en slik jeg håper det blir mange av framover. Det har vært tilnærma sommerlige temperaturer, og det er bare å nyte fullt ut!

Yngstemann og jeg har ordna litt på en hageflekk vi skal forsøke å så gress på i morgen (må kjøpe frø først) samt litt sånne småting som gjerne kan fikses en søndag uten store planer. I morgen er planen å så gress, som nevnt, samt å anlegge et nytt rosebed. Jeg skal legge ut bilder i morgen. Gleder meg!

Over oss klar blå himmel med strålende gul sol, under oss mykt grønt gress med solgule blomster. Nå er vårkålen på sitt vakreste! Jeg vet det visstnok er ugress, men jeg liker det likevel. Jeg liker det faktisk veldig godt! Tidligere ble vårkålens blader spist for å få i seg c-vitaminer, så det var en plante man satte pris på. Det gjaldt dog å ikke sette for stor pris på den, for ved stort inntak er den giftig. Jeg tror jeg nøyer meg med å se på den, jeg.

Vårkål (ficaria verna)

I Den trinne damens bed er det mer i gult som blomstrer. Noen narcisser, hvis navn er glemt, gleder seg over adelig besøk. Jeg er ganske sikker på at jeg satte flere av løkene i bedet, men det er bare to som kommer opp. Hm, sånn er det ofte med løker, og da særlig de litt mer spesielle. Jeg får glede meg over de som kom, og så får jeg huske å fylle på til høsten.

Ei blomsterdronning med rumpa til!

Det er flere navn som er glemt; Hagens vakreste julerose har ei lillesøster oppe i Skyggebedet, og ho er så vakker der ho står! Ho er litt slankere enn storesøster, men til gjengjeld tør ho løfte hodet mer sånn at vi kan se hennes vakre ansikt. Har du sett så flott farge?

Julerose (Helleborus)

Og snart, snart kommer magnoliatreet til å begynne å blomstre. Jeg tror faktisk ikke jeg kan tenke meg noe vakrere!

Magnolia i knopp

Kost og losji til alle små kryp!

30. mars 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Våren har kommet for fullt – i alle fall innimellom. Når sola er framme, er det deilig og varmt, men med en gang ho forsvinner, blir det temmelig kjølig. Varmt eller kjølig, det er på tide å tenke på insektene, for skal hagen bli så spennende i år som jeg har ønsker om, må det legges til rette for at de små hjelperne har det godt. De må få både mat og losji, sånn at de har energi til å bli de små livredderne jeg kommer til å trenge! Husets entomolog har gått til verks og laget to nye hjem som henger i solveggen. I tillegg har vi flere hoteller fra før – både speidersnekra og butikkjøpt. Nå er det bare å glede seg til alle som kommer på besøk til oss!

Ikke bare overnatting vil gjestene ha; de vil også ha mat. Det er derfor viktig å ha noe godt å by på! Jeg har for anledningen kjøpt inn både perleblom og fioler, og rundt omkring i hagen er det en del løker å forsyne seg av. Jeg har lært på hagemøter at selje er noe av det humlene liker aller best, så jeg sukker ikke så altfor høyt over naboens selje som skygger deler av Nedre Hage. Gåsunger hører jo uansett våren til!

Iris

Fiol

Ei sulten dronning

Foreløpig er det for det meste bare store, tunge humledronninger som kommer hit. Det har også vært noen lettvingete sommerfugler, men de har vært så flagrende, at de ikke har sittet stille nok til å bli tatt bilde av. Heller ikke den store fine blomsterflua i går klarte jeg å forevige. Utover sommeren har de mer tid til å stille opp foran kameraet, men for øyeblikket virker de altfor våryre til å la seg stoppe av noe som helst. Bulder er veldig interessert i våre flygende gjester; faktisk så interessert at han for sitt eget beste må dyttes litt bort. Det er ikke sikkert det er like moro å hilse på dem som han tror.

«Hva heter du, da?»

Orden på våren

19. mars 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Det er rare dager vi er inne i. Skoler er stengte, folk isolerer seg hjemme, besteforeldre skal ikke besøkes, barnehagene står tomme. Et potensielt dødelig virus sprer seg i befolkningen. Det er unntakstilstand i land etter land. Dette er jo nok til å skremme de tøffeste av oss. Da er det godt for kropp og sjel å gå ut i hagen og våren og se at der er alt som det skal være. Et eller annet mobilabonnement for en del år siden hadde slagordet «så har du i hvert fall orden på noe«. Det er litt sånn jeg føler det når jeg rusler rundt og ser knoppene svulme, spirer stikke opp av jorda og krokusene lyse opp i bedene. Javel, så gikk ikke undervisningen via nettet sånn jeg hadde tenkt i dag. Og vennetreff må skje via samtaler i Teams. Men hagen våkner som den skal, og sola skinner, og livet går videre.

Ikke bare blomstene viser tegn til liv i dag. Det var også flere småkryp å finne ute i sola. Lite gjør meg så glad som årets første humledronning i hagen. Ho var lubben og rund og tok seg god tid på perleblommen foran inngangsdøra. Kanskje hadde hun akkurat våkna opp? Da valgte ho i alle fall en god dag, for dette er den varmeste vårdagen vi har hatt så langt i år.

Dronningbesøk

Scilla

Og hvilken farge er det våren kom med i dag? Blått som en klar vårhimmel. Er det ikke sånn at blåfargen skal virke beroligende? Jeg blir rolig, i alle fall.

Blåveis

Fiol

Krokus

Juli og Juliana

28. juli 201922. september 2019 / Lillia / Legg igjen en kommentar

De siste dagene har det vært hetebølge her i (deler av) landet, noe som betyr merarbeid for alle som liker haging – både for oss med føtter og de med vinger. Heldigvis er det dette vi venter på hele vinteren og lever for hele sommeren (for noen av oss mer bokstavelig enn andre). Livet er godt for oss som liker hage!

I Juliana grønnes og rødnes og blånes (?) det, og det er like moro hver gang å kunne knaske på stedet eller å ta med til salaten. Og tenk! Jeg har til og med en egen drivhusassistent!