Den yngste av søstrene Høst har i lengre tid ruslet barføtt gjennom hagen og etterlatt striper av gult og rødt der hennes hender har strøket over plantene. De fleste av hagens blomster har bøyd sine hoder for henne og latt sine kronblader falle til jorda. En og annen rose på nesten bare kvister strekker seg fremdeles mot himmelen, og den sentblomstrende Ormedrua (Cimifuga ramosa) har lysende hvite spir på mørkerøde flikete blader. De forskjellige syrinhortensiaene (hydrangea paniculata) er ennå vakre der de står i full blomst, som de allerede har gjort i mange uker, men noen har fått en kledelig rødme i kronbladene etter Lillesøster Høsts besøk. Om ikke så altfor lenge vil Lillesøster Høst måtte vike plassen for Storesøster Høst, og også de sentblomstrende hagebeboerne vil måtte knele for henne. Det gjelder å nyte det hele mens man kan!










Tove Jansson (1914-2001) er mest kjent for sine fantastiske historier om Mummitrollet og alle de andre i Mummidalen, men en av hennes vakreste og mest vemodige tekster er diktet «Höstvisa» fra 1977. Her benyttes høsten som et motiv for noe mye strørre, og det er en av de vakreste tekstene jeg vet om som handler om å miste noen. Ta vare på hverandre og vis at du bryr deg, for «snart är den blommande sommarn slut».
Vägen hem var mycket lång
Och ingen har jag mött
Nu blir kvällarna kyliga och sena
Kom trösta mig en smula
För nu är jag ganska trött
Och med ens så förfärligt allena
Jag märkte aldrig förut
Att mörkret är så stort
Går och tänker på allt det där man borde
Det finns så mycket saker
Jag skulle sagt och gjort
Och det är så väldigt lite jag gjordeSkynda dig älskade
Skynda att älska
Dagarna mörknar minut för minut
Tänd våra ljus
Det är nära till natten
Snart är den blommande sommaren slutJag letar efter nånting
Som vi kanske glömde bort
Och som du kunde hjälpa mig att finna
En sommar går förbi
Den är alltid lika kort
Den är drömmen om det man kunnat vinna
Du kommer kanske nångång
Förrän skymningen blir blå
Innan ängarna är torra och tomma
Kanske hittar vi varann
Kanske hittar vi då på
Något sätt att få allting att blommaSkynda dig älskade
Skynda att älska
Dagarna mörknar minut för minut
Tänd våra ljus
Det är nära till natten
Snart är den blommande sommaren slutNu blåser storm därute
Och stänger sommarens dörr
Det är för sent för att undra och leta
Jag älskar kanske mindre
Än vad jag gjorde förr
Men mer än du nånsin får veta
Nu ser vi alla fyrar
Kring höstens långa kust
Och hör vågorna villsamma vandra
En enda sak är viktig
Och det är hjärtats lust
Och att få vara samman med varandraSkynda dig älskade
Skynda att älska
Dagarna mörknar minut för minut
Tänd våra ljus
Det är nära till natten
Snart är den blommande sommaren slut










November er bare noen timer unna, og i kveld er det orange og skrekk som gjelder. Også søtsaker, da. Jeg foretrekker det orange og søte hagen har å oppdrive i stedet for. Og til tross for noen kortere besøk av Jack Frost, er det fremdeles liv å finne her ute. Heldigvis!



Rosene har vært på hell i noen måneder, men noen av de remonterende gir seg ikke helt ennå. En av de hvite, småblomstrende i Solbedet viser at det er kraft i den fremdeles der den yndig og uskyldsren viser seg fram i oktobersola (nåja, sol og sol fru Blom…). Det ser ut til at blomstene i Solbedet trives bedre i år enn de har gjort tidligere, og det skyldes vel dryppslangen som har klart å holde den verste tørken unna. Det kreves vann skal det bli liv!




