Etter noen flotte uker på interrail i fantastiske Italia (for noen grønnsakshager de hadde!!), er det deilig å komme hjem igjen og få skikkelig jord under negla! Det var vanningshjelp i hagen begge ukene vi var borte, og det betydde at alt har overlevd både i potter og bed. At det likevel var en del som måtte ryddes opp i, var ikke til å unngå. Squashen hadde vokst seg gedigen etter ikke å ha blitt høsta, og vi sitter nå med tre squash på 2,3 kilo (hver!) som vi er noe usikre på hva vi kan bruke til… Også sylteagurkene i drivhuset har fått lov til å vokse seg stooore, så de er på ca én kilo hver. Gi meg et sylteglass med plass til sånne sylteagurker!
Etter å ha rydda og beskjært og luka og knipi og vanna og gravd og 
planta og alt man bare MÅ når man endelig har muligheten igjen, er det utrolig avslappende å sette seg inn i drivhuset og nyte lukta og synet av alle grønnsakene som myldrer fram! Det er riktignok fryktelig varmt hos Juliane, så det kan være litt stikkende til tider (vi skal installere noen andre lufteluker neste seong), men jeg klarer likevel å nyte en kopp te der hver dag. Sett fra den lyse siden, trenger jeg i alle fall ikke bekymre meg for at teen blir fort kald.
Tomatplantene har vokst seg store og flotte. De strekker seg opp mot taket, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å binde dem opp. (Neste år må vi ha flere spiraler fra taket.) Det er store og flotte tomater på alle plantene, men de er alle sammen helt grønne. Jeg gleder meg uendelig mye til de blir røde og smakfulle og klare til tomatsupper og salsaer og salater og annet snadder! Jeg så oppskriften til en spennende tomatsuppe på tv for noen måneder siden, og jeg gleder meg til å kunne prøve den ut! Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før de begynner å modnes, men det er vel på tide snart nå? Jeg håper det!
Chili
Chiliplantene har også blitt store og bugner av frukter. Jeg smakte så vidt på en av de umodne, og den var sterk nok for meg, kjente jeg. Jeg tenkte å forsøke meg på å tørke en del av fruktene slik at vi har chili til matlagingen utover året. Jeg skal legge ut på bloggen seinere hvordan det gjøres.
I våres gikk jeg til impulsinnkjøp av ei drueplante (jeg hadde delvis sagt til meg sjøl at jeg ikke skulle ha noen i drivhuet), og det stod så fint på den at den ikke blir høyere enn 0,4-0,6 meter. Jeg vet ikke om det var feilmerking eller hva, men den er i alle fall gått langt over sine grenser nå og fyller store deler av hjørnet i Juliane. Store grønne blader og stengler som klatrer oppover og utover. Flott! Ingen tegn til druer, men det skyldes vel at jeg lar den bruke all energi på bladene. Neste sesong skal jeg få mer skikk på den. Før det skal den få ei større krukke sånn at det er mer sannsynlig at den klarer seg gjennom vinteren. Med litt bobleplast rundt burde det gå fint. Flott er den i alle fall!
Det er en investering i livskvalitet å skaffe seg et drivhus!
Foreløpig er det bare salaten i drivhuset som fører til matauk, men det er mye spennende som kommer etter hvert. Det er en del blomster som kommer med løfter om alt det spennende som skal komme, og det er fagre løfter det er snakk om!
Jeg har for noen år siden satt jordskokk i ei tønne (jeg ble advart mot å plante dem i eget bed, da de visstnok er nærmest umulig å slutte å dyrke – man får sjelden opp alle knollene), fordi jeg både synes de småker godt og at de ser flotte ut når de blomstrer. Sorten jeg har anskaffa meg er ikke av den typen som setter noe særlig blomster, og de har så langt aldri blomstra en eneste gang. Jeg burde antagelig gjødsle noe mer – og muligens gå til anskaffelse av en type som blomstrer noe tidligere.
Jeg trenger i alle fall ikke kjøpe noen pelargonia, for de fleste jeg overvintra har klart seg veldig bra. Både de jeg overvintra i (nesten) kald kjeller og de jeg overvintra i vinduskarmen inne (det er vel i grunn like kaldt der som i kjelleren…). Jeg fikk dessuten noen små, søte avleggere av en hagevenn i fjor, og de har klart seg fint. De ble riktignok ikke så mye å skryte av i løpet av fjorårets sesong, men i år tror jeg dette skal bli riktig så fint. Og i år skal jeg huske på at pelargonia ikke liker å stå i regn, så jeg skal ordne plass til dem i drivhuset (som forøvrig er døpt Juliana).
Jeg har prøvd meg på å bidra til matauk i huset, så det står noen store og flotte artisjokker i vinduskarmen. De har vokst seg fine, synes jeg, og jeg lurer på hvor jeg etter hvert skal plante dem. Jeg visste ikke at de blir så store planter som jeg i ettertid har sett på nettet at de blir, så jeg er usikker på om jeg rett og slett har plass til alle plantene jeg nå har. I verste fall kan jeg gi bort noen. Det er alltid noen gode hagevenner som gleder seg over andres selvsådde planteoverskudd (jeg gleder meg alltid stort når naboen kommer med tomatplanter til meg – og skammer meg hvert år fordi jeg ikke klarer stelle dem som jeg burde. Men i år blir det jo mye bedre!).
par sorter til, men jeg mangler frø. Jeg har et lite håp om at noen venner vil bytte planter med med etter hvert. Ellers vet jeg de har mange fine ferdigplanter i butikkene også… De jeg har sådd spirer i alle fall fint, og det begynner å komme flere blader på dem. Jeg er usikker på når de skal over i større potte, og håper det er en liten stund til ennå; det er begrensa med plass i vinduskarmene våre. På sikt skal de selvsagt ned til Juliana, men det er en del uker til ennå.
langstilkede, røde roser eller lignende på en dag som dette, men jeg fryder meg langt mer over det som spirer og gror av egne frø! For ei ukes tide siden sådde jeg chili og artisjokker, og jeg kunne jublende se at det er spirer i halvparten av artisjokkene allerede. Jippi!! Jeg har prøvd å lese meg opp på hvor de bør plantes, hvordan de bør stelles, hvordan de skal høstes, hvordan de skal oppbevares over vinteren osv, men jeg har ikke blitt særlig mye klokere. Først må jeg riktignok se om det blir noen planter ut av spirene – jeg har gleda meg for tidlig før! – før jeg planlegger framtida, men jeg liker å vite hva jeg driver med (i alle fall late som om jeg vet det…). Siden frøene er fra Tyskland, er det ikke så mye hjelp på frøpakka heller. Planteforhold der nede er selvsagt noe helt annet enn her hos meg. Spennende er det i alle fall, og jeg gleder meg masse til å begynne å så flere av frøene jeg har. Hurra!!
Hagesumming 