En pryd i hagen!

Prydepletre i Nedre Hage (Malus purpurea)

For noen år siden gikk jeg til innkjøp av et prydtre. Jeg synes, som de fleste andre, at vårblomstrende frukttrær er noe av det vakreste som finnes, og et slikt tre ville jeg også ha. Jeg ønsket et tre som ikke blir altfor stort, men som er vakkert både før og etter blomstring. Trær med mørke blader synes jeg er spesielt vakkert, så ønsket var å få tak i et slikt. Valget falt på et prydepletre av den blodrøde typen (Malus purpurea).

Treet er nå omtrent to og en halv meter høyt og blomstrer vakkert med dypt røde blomster som nesten går litt i ett med de vakre bladene. Det skal visstnok være en sort som er sterk mot sykdom, og det kan se ut til å stemme godt, for det har ikke vært plaget av lus eller annet utyske. Som de fleste frukttrær vil det helst ha mye sol, men det er ikke alltid like lett å oppfylle kravet når det allerede er beplantet godt i hele hagen. Mitt tre står derfor i halvskygge, men det ser ut til å trives svært godt der også. Det er mulig det ville vokst noe raskere hadde det fått mer sol, men jeg ønsker uansett ikke at det skal bli altfor stort.

Jeg er i alle fall svært godt fornøyd med valget mitt, og det ser ut til at insektene deler min oppfatning. Er det ikke vakkert?

Når det våres, når det våres

For noen fantastiske vårdager vi har hatt nå! Sol fra forglemmegeiblå himmel fra morgen til kveld, varmegrader opp mot sommertemperaturer og klorofyll som spruter ut i alle deler av hagen. Som jeg elsker våren!

Før arbeidsdagen begynte for fullt i dag, rakk jeg en runde rundt for å se hva som hadde skjedd siden i går. De helt store endringene over natta var ikke å spore, men det har virkelig skjedd mye der ute de siste dagene. Jeg blir aldri lei av å se svulmende knopper og tynne små spirer i mørk jord!

Nederst i Skyggebedet i Nedre Hage, der det er mest sol, står hagens flotteste julerose klar til å åpne seg. Den er fylt og har en helt fantastisk dyp rød farge. Det ser ut til at planta liker seg godt der den står, for den har vokst ganske mye de årene den har stått der. Fortsetter den sånn, kan den plutselig få barn som kan leve i andre hager også, og det hadde jo vært stas.

Julerose (Helleborus)

I Juliana er det godt og varmt nå, men siden det ikke er oppvarma, er det for kaldt på nettene til å sette inn noen grønnsaker ennå. Foreløpig er det bare ferskentreet som er i flor, men det er jammen ikke bare, for noe så vakkert! Treet er ikke så stort, men det er i grunnen greit, siden det står i potte inne i drivhuset. Frukt har det hatt hvert år uten at jeg har gjort noe for pollineringa, men for å hjelpe litt til i år, dytter jeg blomstene litt borti hverandre. Jeg vet ikke om det hjelper, men det kan ikke gjøre skade i alle fall.

Og som fast medhjelper og assistent følger pus meg rundt i hagen og ser på hva jeg gjør. Denne gang fra toppen av trappa mellom Nedre Hage og Mellomhagen. Godt noen holder oversikten!

Pus følger med.

Søtt i hagen

Sjokoladekosmos med humlebesøk

Ved inngangsdøra har jeg planta en av mine sommerfavoritter: sjokoladekosmos (Cosmos Atrosanguineus). Jeg elsker den dype røde fargen som nesten går over i brunt, og jeg elsker selvsagt duften av sjokolade. I år skal jeg nok en gang forsøke å overvintre den, men det er heldigvis en stund til ennå. Fremdeles er det mulig på morgenkvisten for en liten humle å stille sitt søtsug i en blomstrende sjokolade. Mon tro om den smaker sjokolade også?

Modne fiken fra hagen

Jeg har for første gang i min hagehistorie kunnet høste fiken fra egen hage, og det synes jeg er veldig stas! Jeg tok bare med tre stykk, for jeg ville dobbeltsjekke om de faktisk var modne. Og det var de. De smaker søtt og saftig og en en fryd å spise! Fikentreet (Ficus) ble plantet i stor potte i drivhuset i fjor, og det ser ut til at det er en heldig plassering. Jeg håper treet vil fortsette å trives der nede.

Liv i hagen

I Nedre Hage blomstrer Aroma-epletreet vi plantet for omtrent fem år siden. Det har egentlig vært meningen å grave det opp for å flytte det nå i våres, men dette er noe jeg ikke klarer selv, så det står halvveis nede i jorda fremdeles. Nå som det blomstrer så fint, har jeg ikke hjerte til å grave videre; jeg får heller ta det når blomstringa er over. det vil bety at det ikke blir noen epler i år, men alternativet er å sage ned treet, og da blir det i alle fall ingen epler.

Sola skinner, og hagen er full av liv. Noe av livet er for flyktig til å holde seg i ro foran kameraet, mens annet er villig til å pause farten en liten stund, sånn at jeg får foreviget dem. De to som stilte opp denne gang var Hennes Kongelige Høyhet, Dronning Humle, samt vår egen pus på jakt. Dronning Humle var ivrig opptatt med å samle nektar, mens pusen vår var svært opptatt av hva som befant seg mellom muren og eføyen som klatrer opp den. Ho var så opptatt, at jeg frykter det var noe liv der som jeg selv ikke så. Nettopp slikt som puser ordner opp i!

dav

Humledronning i Aromatreet

IMG_20200512_100428

Pus kikker etter inntrengere ved 1913-muren

 

Blomstrende trær

Det er lite som er så vakkert som trær i blomst! Jeg vet jeg sier det samme om mye annet også, og jeg mener det like oppriktig hver gang. Denne gang mener jeg det helt oppriktig om frukttrær og andre blomstrende trær; det er så vakkert! Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det så vakkert, men når det gjelder frukttrær, må det være mengden det er snakk om. Store rosa eller hvite skyer av blomster, stort sett før bladene har kommet. Godt lukter det også! Og med litt hjelp av flyvende venner, kommer spiselige naturmirakler i løpet av sesongen.

IMG_20200424_114423

I vår hage er det plommetrærne og kirsebærtrærne som blomstrer nå. Epletrærne kommer om en liten stund. Når man ser hvor vakre trærne er i blomst, er det ikke rart at folk valfarter til Japan når kirsebærtrærne blomstrer. Det må være et fantastisk syn! Vi har ikke like mange trær her hos oss, men flott er det likevel.

Det aller vakreste treet jeg kan tenke meg er magnolia. Jeg husker første gang jeg så et magnoliatre. Det var i en hage i Addiscombe  der jeg var au pair for over 20 år siden. Jeg hadde aldri sett noe så vakkert før og ble bare stående å måpe. Store, sarte blomster på et tre helt uten blader. Jeg var sikker på at noe sånt ville jeg aldri kunne ha i hagen min. Men ti år etter flyttet vi hit til Horten, og i gave fra mannen min fikk jeg et magnoliatre. Det er en tulipanmagnolia av typen «Galaxy» og har store tulipanaktige rosa blomster på bar kvist. Det tok litt tid før det ville vokse, men nå har det etablert seg og vokst seg stort og kraftig i løpet av de 13 årene det har stått der. Like utålmodig venter jeg hvert år på at de store blomsterknoppene skal springe ut. Det er nesten magisk!

Hagebesøk

Til tross for at hagen ligger inntil en av innfartveiene her i byen, har vi rett som det er besøk av rådyr. De spiser både krokus, tulipaner og roser. På denne årstida er det epler som står på menyen. Greit nok det, men hva med å forsyne seg av nedfallsfrukten til Gammel Gravensten og ikke frukten på det relativt nyplantede Aroma-treet?

Bambis storebror er i alle fall ganske skvetten, så jeg fikk ikke komme så nære. Bildene ble derfor ikke så skarpe. Kanskje det  kommer flere muligheter i løpet av høsten.

Seriøs haging!

Jeg skulle forklare ungene hvorfor vi feirer pinse, og kom på noe med den første menighet og den hellige ånd, men det var svært lite detaljer med – til tross for en årrekke med scouts own på pinseleirer. Selv om jeg er usikker på selve grunnen til pinsefeiring, gleder jeg meg stort over å kunne få en hel dag ekstra til å holde på i hagen. Og med slikt vær som i dag, ble det seriøs haging i mange timer!

20160516_132219

 

Aroma-epletreet har begynt å blomstre, og det grønnes og fargelegges over alt i hagen. Hurra! De forskjellige vårvortemelkene (Euphoriba) kommer fram i knallgrønn og dyp rød, og jeg er i grunn ganske fornøyd med virkningen kontrastene får. Lettstelte er plantene også, så de får komme opp der de vil i hagen.

Jeg elsker alt som blomstrer om våren, og som mange andre, går jeg lett amok på hagesentre når det endelig, endelig!, går an å kjøpe noe igjen. Derfor har jeg selvsagt en del saxifraga i hagen. Plantene minner meg om det flotte steinbedet vi hadde i hagen der jeg vokste opp; jeg syntes lite kunne måle seg med de dyp røde blomstene med vakkert bladverk. Både hvit og rosa er fint, men jeg synes fremdeles de dyp røde er de fineste. Og innimellom saxifragaene har det kommet opp noen villtulipaner jeg planta i høst. Morsomt! Det har blitt en gjenganger å si at jeg ikke huska å ha planta dem der, men sånn er det når Fru Ekorn gjør all haging selv…. Like ved saxifraga og tulipaner kommer det opp en fantastisk blomst som jeg gleder meg like mye over hvert år . Planten jeg fikk den med meg hjem etter et plantemarked for et par år siden bærer det velklingende navnet Papaveraceae, og den trives godt der den står i leirholdig jord i halvskygge. Utrolig flotte, store, gule blomster over syregrønne blader. For et godt kjøp!

Det er mye godt å si om panfløyter og lyden av fossefall, men den følelsen man oppnår ved å sitte i sola og bare se på alt som spirer og gror rundt en, det er den beste terapi som finnes!

20160516_103922

 

 

Frukttrær i blomst

For ikke så lenge siden hevdet jeg at det er ikke noe som er så vakkert som krokus i blomst. Og jeg mener det. Men så kommer frukttrærne i blomst, og det er jo i grunn ikke noe som er så vakkert som det heller.Blendahvite blomster med nydelig duft. Noen med rosaskjær. Noen tydeligere gule i midten enn andre. Og alle elsket av både meg og av biene.

20160511_154232

Gammel Gravensten

Gammel Gravensten har ikke slått helt ut i blomst ennå, men jeg regner med at i løpet av i dag eller i morra vil blomstene åpne seg og slippe biene inn. Det kan se ut til at det faktisk blir litt epler på treet i år. I alle fall er det en del blomster, og siden hagen vår har fire bikollonier bosatt, burde pollineringa gå greit. Aroma-epletreet jeg kjøpte i 2014 står full av blomsterknopper, men de har ennå ikke åpna seg Dersom jeg husker rett, kommer vel også disse eplene noe seinere enn de på det gamle treet (som i grunn ikke kommer til noen som helst tid…).

Det gamle kirsebærtreet vårt blomstrer heller ikke ennå. Det burde det sikkert gjort, men det er slitent og dårlig stelt, er jeg redd. Jeg skal beskjære det kraftig i år, men jeg leste at jeg må vente til høsten med denne jobben, så da får jeg gjøre det. Jeg har heller planta en rose, Lykkefunn, ved treet i håp om at den skal slynge seg oppover og gjøre treet levende igjen.

20160511_154527

Moreller

Morelltreet fra 2014 (har glemt sorten) er nesten avblomstra. Med så sterk sommervarme vi har hatt den siste uka, har blomstringa vært intens – og kortvarig. Magnoliaen er allerede i ferd med å miste en del av kronbladene, bare ei knapp uke etter at de slo ut. Nuvel, det er deilig med varme, så jeg får ikke klage. Og nok en gang er jeg glad det er bier i egen hage, for da har de vel hatt tid til å komme innom morelltreet innen det blomstrer helt av. Jeg elsker moreller!

20160512_075645

Solbær

Det er også liv i bærbuskene i Nedre Hage. Både rips, stikkelsbær, blåbær og solbær blomstrer om kapp i solskinnet, og det lover godt for mange gode desserter utover sommeren. Fjorårets stikkelsbær var hagens første, og de smakte fortreffelig! Jeg håper vi får mange til i år! Også hadde det vært gøy med nok solbær til å kunne safte litt. Selv synes jeg ripssaft er veldig godt, men ungene er ikke så begeistra, så da blir det brått litt mer ork å safte det. Men solbærsaft liker de!

I Øvre Hage er det plommer som blomstrer. Plommetrærne har en lei tendens til å dukke 20160512_075147opp over alt i hagen; de sprer seg verre enn ugress! Jeg må faktisk luke plommetrær. Noen ganger er jeg for seint ute, og det er vanskeligere å få opp det nye vidunderet. Og ett av vidunderene som har fått stå, er et som har sådd seg inn i ripsbusken. Det kommer nemlig gule plommer på treet, og det er de som er best. Men jeg vil ikke ha flere plommetrær nå!

Joda, krokus er vakkert. Men heldigvis er det ikke sånn at etter de har blomstra, så er hagens høydepunkt forbi. Det ville jo vært kjedelig om det var slik allerede i april! Det er noe å glede seg over hele tida – og det gjør jeg!