Forsommer

«…men ennå ikke kjenne deg»

/ Lillia / Legg igjen en kommentar

En av de hyggeligste blomstene jeg har i hagen er prestekrage (Leucanthemum vulgare). Den er kanskje ikke den vakreste, og den er så absolutt ikke den som lukter best, men det er likevel noe ved den som jeg liker veldig godt. Den ser så glad ut på en måte, og den er dessuten den blomsten de aller fleste tenker på dersom de blir bedt om å tegne en blomst. Den er liksom prototypen på blomst. Villig er den også, og insektene liker den godt. Den er dessuten en typisk plante i en hage av god, gammel årgang. Og hvem har ikke nappa kronblader for å finne ut om følelsene sine er gjengjeldt?

Lykke, av Inger Hagerup


Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Hvitt er også en farge

/ Lillia / Legg igjen en kommentar

Jeg husker for en del år siden en samtale mellom to av mine yngre kusiner; de diskuterte om hvitt var en farge eller ikke. Den eldste, som hadde fysikk på skolen, så at hvitt i seg selv ikke var en farge, bare lys. Den yngste gikk på malekurs og hevdet hardnakket at hvitt absolutt var en av fargene. Her var det interessekonflikt! Selv tusler jeg rundt i Øvre Hage og ser det lyser opp i hvitt både her og der, og jeg tenker med meg selv at det er ikke så viktig om man kan kalle det farge eller ikke, så lenge det er så vakkert. Og hvem av oss har ikke i barndommen sunget med til «Se min kjole» der den hvite kjolen er hvit som snø – slik det også er i 17.mai-sangen om flagget vårt der «så hvitt som det hvite er sneen»? Heldigvis er sneen (eller snøen som jeg sier i min dialekt) borte nå, men hvitt som det hvite er… syrinen og tusenfryden og jordbærblomsten og…. Så nynnende på barndomsminner finner jeg det ene beviset på det andre om at hvitt absolutt er en farge å finne i min hage. Heldigvis.

Se min kjole, den er hvit som sneen,
Alt hva jeg eier, det er hvitt som den
Det er fordi jeg elsker at det hvite,
Og fordi en møller er min venn

Noen bilder burde komme med lukt!
Enhver hage av en viss alder burde ha en syrinbusk eller to.
Gressklipperen kjøres pent i sirkel rundt tusenfrydene i plankantene.
Også korona kan være hyggelig!
Storknebb
Storknebb
Rødkattebusk (Actinidia kolomikta)
Rødkattebusk (Actinidia kolomikta)
Rødkattebusk (Actinidia kolomikta) – fantastisk fargespill på bladene.

Etter sol kommer regn

/ Lillia / Legg igjen en kommentar

Vi nærmer oss slutten på mai, og det har vært en veldig annerledes maimåned enn fjorårets – og godt er vel kanskje det. I år har jeg iallefall fått tid til å se blomstene stå i knopp, springe ut og stå i full blomst, før de forsvinner. I fjor var det unnagjort på noen timer, føltes det som… For all del, varme er supert, men når man holder på med slikt som skal vokse og gro, er det essensielt med litt regn også. Lynn Anderson sang i 1970 om hagestell (eller var det kjærlighet?) «I beg your pardon, I never promised you a rose gården. Along with the sunshine there’s gotta be a little rain some time.» Så da er det vel greit, både for hagen og for kjærligheten, at det er solskinn i dag og regn i morgen. Og trøsten når det regner som verst er at det letter vannkannevanninga betraktelig!

IMG_20190529_074511

Den gule buskrosa har blitt virkelig flott og er et fantastisk skue når den er i blomst! Foreløpig er den bare så vidt i gang, men knoppene står i kø.

IMG_20190529_100612

Nedre Hage, Majas bed.

IMG_20190529_100805

Kjempevalmuene (Papave orientaler) med store, pusete knopper står sammen med vårvortemelka (Euphorbia epithymoides).

IMG_20190529_100850

Humleblom (Geum) kjøpt for et par år siden. Jeg elsker de søte ferskenfargede blomstene! Veldig hyggelig om også humlene gjør det!

Hagevandring

/ Lillia / 2 kommentarer

Regnet som kom de siste dagene, har bidratt til bugnende bed, og det er en fryd å holde på! Så i strålende dag har jeg gått hagen ned og opp (huset er øverst) med jord, gjødsel, planter, utstyr og omtanke for å plante, luke, klippe og stelle. Ofte med en liten vofs i ved føttene, selv om han syntes det ble litt mye mas opp og ned og etter hvert boikott hele greia. Det er jammen mye god trening i en økt i en skrånende hage, og det er i alle fall sikkert at tomatene i drivhuset er forbeholdt husets lille røde høne!
IMG_20190512_154435
I Øvre Hage har den ene clematisen så vidt slått ut i blomst. Den får slynge seg oppover i hagens gamle plomme tre, og jeg håper de etter hvert kritthvite stjerneblomstene vil dekke hele treet. Merkelappen til planta er selvsagt borte, så jeg husker ikke lenger hva for slag det er, men sånn er det i grunn med det meste her i hagen.


Like ved clematisen står Dahliabedet, som ikke har noen Dahlier, men som er fullt av nesten avblomstrede tulipaner. Etter hvert vil rosene komme bedre til syne, men akkurat nå er det forglemmegeisøsteren «Jack Frost» (Brunnera macrophylla) som stjeler showet. Den stortrives tydeligvis i bedet og har blitt kjempestor. Sammen med kattebusken (Actinidia) blir det litt av et skue! IMG_20190526_165300
Nedre Hage bugner i grønt og hvitt og rødt og gult. Det er fremdeles mye som ikke er som det skal være, men så er det da også veien som er målet. Og veien deler seg stadig og slynger seg i nye retninger, så det er en fryd å rusle videre! IMG_20190526_165423IMG_20190526_165725IMG_20190526_165707