I februar bestilte vi drivhus for å få litt fart på grønnsaksdyrkinga vår – samt å få et sted å sitte med et glass vin eller en kopp te i forlengelse av utesesongen. Det skulle vise seg å være et vesentlig større prosjekt enn jeg hadde trodd å få opp drivhuset, og jeg måtte etter hvert innse at agurkene jeg hadde sådd i vinduskarmen på soverommet nok aldri kom til å få stå i noe nytt og fint drivhus; det ble hasteflytting til growcampen for dem i stedet. Men nå, NÅ, er vi endelig igang!

Vi innså at det ikke ble oss selv som kom til å sette opp drivhuset, så vi fikk tak i fagfolk til å gjøre jobben. Det skulle graves, støpes, fylles med stein og pukk, og legges heller. De har hatt tung jobb, stakkars, de som måtte flytte all jorda til øverste del av Nedre Hage (det er bratt opp dit)! Graving og ny fylling i hullet er det de har gjort så langt. I morra regner vi med at hellene legges. Hurra!

I løpet av helga satser vi på at vi skal klare å sette opp drivhuset. Det blir kjempespennende – både å se det ferdig og om vi i det hele tatt får det til…

Noe særlig matauk er jeg redd det ikke blir, og med den prisen det ble for drivhuset,  kunne jeg nok vært forsørga med tomater fra butikken livet ut. En hagekollega fortalte at ektemannen hadde foreslått et skilt ved hagen med skrifta «Jævlig dyre tomater». Jeg er redd våre blir det samme. Men det bryr jeg meg fint lite om, kjenner jeg. Livskvalitet og helse måles ikke i penger!