Joda, jeg vet det bøtter ned utenfor og det virker som om det aldri kommer til å stoppe, men samtidig vet jeg også at det faktisk vil komme til å stoppe. Og når det gjør det, kommer jeg til å trenge vann til plantene i hagen. Særlig plantene i drivhuset (for med regnstopp kommer sol, og da blir det selvsagt varmt nok til at det snart vil bugne av store og frodige grønnsaksplanter hos Juliana) vil trenge en skvett i ny og ne og enda oftere. Og da blir det helt supert det husets Praktisk Anlagte har fiksa de siste dagene: vanntønne som får regnvannet rett ned i seg!
Vanntønna ble kjøpt mens vi var på hyttetur i fjor sommer. Det er stort og hvitt og rommer i underkant av 300 liter. Hva som har vært oppi der før, er uvisst, men han mener jeg bør bruke regnvannet til annet enn grønnsaker den første tida, så det får bli til sommerblomstene i første omgang (tønna er selvsagt skylt flere ganger). Husets Praktisk Anlagte har bora hull nederst på tønna og satt inn kran, slik at jeg kan komme til med vannkanne når jeg vil 
fylle den. Tønna har deretter fått hull øverst slik at Juianas takrennerør kommer nedi, og så er tønna plassert oppå noen lecablokker, slik at jeg kommer til med vannkanna. Genialt!
Og selv om det bare er ett rør som går nedi, og selv om det tross alt ikke har regna så mye i det siste, er tønna godt over halvfull allerede. Det skal bli så deilig å slippe å bære vann fra Mellomhagen og ned. Dessuten skal regnvann være mye bedre for planter enn det vi har i krana, så dette må bli helt supert. Let it rain, let it rain!
Det er gøy når det etter mye styr og strev og venting og håping (godt norsk ord…) så kommer det endelig mat for strevet! Kanskje ikke til de mest bugnende fatene, men det var nok til middag i dag. Risotto Primavera med hjemmedyrkede squash, erter og tomater. (Jeg vet at ut fra navnet på retten er dette ment som en vårlig middag, men sånn er det ikke i mitt norske drivhus.) Agurkene skal jeg finne på noe gøy med – håper jeg…. Middagen ble riktig så god, og det er noe helt eget med mat man har stelt for selv!
planta og alt man bare MÅ når man endelig har muligheten igjen, er det utrolig avslappende å sette seg inn i drivhuset og nyte lukta og synet av alle grønnsakene som myldrer fram! Det er riktignok fryktelig varmt hos Juliane, så det kan være litt stikkende til tider (vi skal installere noen andre lufteluker neste seong), men jeg klarer likevel å nyte en kopp te der hver dag. Sett fra den lyse siden, trenger jeg i alle fall ikke bekymre meg for at teen blir fort kald.
Tomatplantene har vokst seg store og flotte. De strekker seg opp mot taket, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å binde dem opp. (Neste år må vi ha flere spiraler fra taket.) Det er store og flotte tomater på alle plantene, men de er alle sammen helt grønne. Jeg gleder meg uendelig mye til de blir røde og smakfulle og klare til tomatsupper og salsaer og salater og annet snadder! Jeg så oppskriften til en spennende tomatsuppe på tv for noen måneder siden, og jeg gleder meg til å kunne prøve den ut! Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før de begynner å modnes, men det er vel på tide snart nå? Jeg håper det!
Foreløpig er det bare salaten i drivhuset som fører til matauk, men det er mye spennende som kommer etter hvert. Det er en del blomster som kommer med løfter om alt det spennende som skal komme, og det er fagre løfter det er snakk om!
Jeg fikk penger til å kjøpe meg noe fint for da jeg nylig hadde bursdag, og da visste jeg med én gang hva jeg ville ha; jeg ville ha en god stol til drivhuset! Da jeg var innom et av mine favoritthagesentre (Rom i Tønsberg), fant jeg nettopp den jeg ville ha. Sammen med en god hagevenn gikk jeg dermed til innkjøp av stolen, og nå står den stor og flott i drivhuset. Det spørs riktignok om det er en herr Karaffelmann som kommer med saft og vann, men jeg er da en dame av vår tid, så jeg klarer helt fint å bære med meg en kopp te selv om det skulle være ønskelig – ja, sågar et glass vin skal jeg klare å ta med meg!
og det har vært en fryd å holde på med luking, rydding og avslapping i hagen. Biene var i full fart, og én satt en stund på hodet mitt og tok seg en hvil. Kanskje ikke så rart; jeg heter tross alt Lillia! De flyr rundt og gleder seg over tidligblomstrende vinterblom, krokus, selje og stemorsblomster. En del av dem forvilla seg inn i drivhuset, men det satser jeg på at ikke blir noe problem når vi etter hvert får innstallert de automatiske vindusåpnerene.
Andre dyr i hagen jeg ikke setter like stor pris på, er snegler. Jeg har foreløpig ikke sett noen, men jeg har finni en del egg. Æsj! De knuser jeg selvsagt umiddelbart. Rundt det store Dahliabedet mitt, har jeg prøvd meg på en miljøvennlig løsning på snegleproblemet (det hevdes i alle fall så utapå pakka – om det virkelig er en løsning får tiden vise…). Jeg har nå klebet 4 cm bred kobbertape rundt hele bedet, for da kommer visstnok ikke sneglene over. Jeg er spent på om det stemmer! Lakmustesten vil være nettopp Dahliabedet, for det er fullt av sneglesnadder: Dahlier, forglemmeieisøster, ridderspore. Jeg skal fortelle hvordan det gikk, jeg!
har latt seg knekke av snø og is i løpet av januar. Sukk! Rådet om å holde oss til enkelt glass var ikke så godt, skulle det vise seg. Nå må vi bytte ut store deler av taket samt noen plater langs bakken. Vi satser denne gangen på å kjøpe herda glass til taket. Litt usikre på hvor vi kan få tak i der, men håper det fungerer å ta kontakt med en glassmester her i byen. Så får vi se om det lar seg gjøre å fikse det.
Hagesumming 