I løpet av min hagekarriere har jeg forsøkt meg på en del clematis. Jeg husker den blålilla vi hadde i hagen der jeg vokste opp, så den første jeg kjøpte til egen hage, var av samme utseende – akkurat sånn en clematis skal se ut. Seinere ble jeg klar over at det finnes veldig mange forskjellige clematis, og man kan gjerne velge en annen enn den blålilla. Derfor har jeg med årene kjøpt en del forskjellige, og den jeg er absolutt mest fornøyd med, er den hvitblomstrete som klatrer oppover plommetreet i Øvre Hage. Blomstene er nesten grønne i starten, men de blir mer og mer rent hvite etter hvert. De er fantastiske! Jeg har selvsagt rota bort navnelapper, men jeg skal forsøke å finne igjen navnet. Kanskje noen her vet?
clematis
Humlehage
Det gror!
Dette ser ut til å bli en av de somrene som hagen vil like: sol og passe varme og stadig (!) regnskyll. Selv kunne jeg godt tenkt meg hakket færre regnskyll og desto mer varme, men trøsten er en bugnende hage. Og som det gror! Det er nesten så en kan høre det. Riktignok ble en del slått i bakken av regnet som spruta ned i natt, og det er både valmuer og pioner som ikke kommer til å reise seg igjen, men stort sett ser plantene ut til å stortrives. Det gjør insektene også, og jeg er helt sikker på at det er mye flere av dem i hagen i år enn i fjor. I alle fall humlene er det ekstra mange av – mine favorittinsekter, kanskje med unntak av sommerfugler. Kanskje like greit været er som det er likevel.

Humlebesøk i brunstorkenebb (Geranium phaeum)

Clematis sammen med pil (Salix)

Allium

Akeleie
Hagevandring
Regnet som kom de siste dagene, har bidratt til bugnende bed, og det er en fryd å holde på! Så i strålende dag har jeg gått hagen ned og opp (huset er øverst) med jord, gjødsel, planter, utstyr og omtanke for å plante, luke, klippe og stelle. Ofte med en liten vofs i ved føttene, selv om han syntes det ble litt mye mas opp og ned og etter hvert boikott hele greia. Det er jammen mye god trening i en økt i en skrånende hage, og det er i alle fall sikkert at tomatene i drivhuset er forbeholdt husets lille røde høne!

I Øvre Hage har den ene clematisen så vidt slått ut i blomst. Den får slynge seg oppover i hagens gamle plomme tre, og jeg håper de etter hvert kritthvite stjerneblomstene vil dekke hele treet. Merkelappen til planta er selvsagt borte, så jeg husker ikke lenger hva for slag det er, men sånn er det i grunn med det meste her i hagen.
Like ved clematisen står Dahliabedet, som ikke har noen Dahlier, men som er fullt av nesten avblomstrede tulipaner. Etter hvert vil rosene komme bedre til syne, men akkurat nå er det forglemmegeisøsteren «Jack Frost» (Brunnera macrophylla) som stjeler showet. Den stortrives tydeligvis i bedet og har blitt kjempestor. Sammen med kattebusken (Actinidia) blir det litt av et skue!

Nedre Hage bugner i grønt og hvitt og rødt og gult. Det er fremdeles mye som ikke er som det skal være, men så er det da også veien som er målet. Og veien deler seg stadig og slynger seg i nye retninger, så det er en fryd å rusle videre!


Drivhus i blomst
Foreløpig er det bare salaten i drivhuset som fører til matauk, men det er mye spennende som kommer etter hvert. Det er en del blomster som kommer med løfter om alt det spennende som skal komme, og det er fagre løfter det er snakk om!
Blant annet agurkplantene har begynt å blomstre, og det ser ut til å kunne bli en del agurker etter hvert. Plantene er foreløpig store og kraftige og nyter livet ute i drivhuset, og en del av dem har fått en del blomster allerede. Det skal bli moro å se hvilke agurksorter jeg har planta – og om ungene er villige til å spise dem i år; fjorårets likte de ikke.
For en god stund siden planta jeg en del av jordbærene ute inn i drivhuset i stedet. Så lenge det er tilgang på pollinerende insekter også i drivhuset (det gjelder å la døra stå oppe i godt vær), kommer bærene tidligere her enn ute. Og det ser ut til å stemme. Plantene har allerede stått i blomst i lang tid, og flere av dem har begynt å danne bær. Det er riktignok for seint til 17.mai, men jeg spiser gjerne jordbær ellers også, jeg!
Morgenstund i hagen
Å av og til ha tid til å rusle en liten tur gjennom hagen en vårmorgen gir stor glede. Noen ganger er gleden stor over en utsprunget påskelilje eller alle de smilende knallgule fjesene til vårkålen (som jeg slett ikke synes er noe ugressproblem), og av og til ligger gleden i å vente på det som skal komme. Se knoppen vokse seg større og fyldigere. Når vil den slå ut i blomst? Kanskje i løpet av dagen? Kanskje i morgen? Jeg må ut igjen for å se!
Både clematis «Multi Blue» og den flotte Magnoliaen jeg fikk i morgengave står nå sprekkferdige av vår. Jeg venter i spenning! Det er lite som er så spennende som å gå på skattejakt i egen hage! 
Gjennom den blomstrende Fuchsiaen går det ned til den Nedre Hagen. Fuchsiaen lider litt av dårlig beskjæring, men jeg har ikke hjerte til å beskjære disse greinene. Jeg liker inntrykket den gir av en inngang til en hemmelig hage, så den får nok stå slik den er. 