Hvitt er også en farge

26. mai 2022 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Jeg husker for en del år siden en samtale mellom to av mine yngre kusiner; de diskuterte om hvitt var en farge eller ikke. Den eldste, som hadde fysikk på skolen, så at hvitt i seg selv ikke var en farge, bare lys. Den yngste gikk på malekurs og hevdet hardnakket at hvitt absolutt var en av fargene. Her var det interessekonflikt! Selv tusler jeg rundt i Øvre Hage og ser det lyser opp i hvitt både her og der, og jeg tenker med meg selv at det er ikke så viktig om man kan kalle det farge eller ikke, så lenge det er så vakkert. Og hvem av oss har ikke i barndommen sunget med til «Se min kjole» der den hvite kjolen er hvit som snø – slik det også er i 17.mai-sangen om flagget vårt der «så hvitt som det hvite er sneen»? Heldigvis er sneen (eller snøen som jeg sier i min dialekt) borte nå, men hvitt som det hvite er… syrinen og tusenfryden og jordbærblomsten og…. Så nynnende på barndomsminner finner jeg det ene beviset på det andre om at hvitt absolutt er en farge å finne i min hage. Heldigvis.

Se min kjole, den er hvit som sneen,
Alt hva jeg eier, det er hvitt som den
Det er fordi jeg elsker at det hvite,
Og fordi en møller er min venn

Ild i hagen

22. mai 202223. mai 2022 / Lillia / Legg igjen en kommentar

En av hagens aller vakreste busker står nå i full blomst, og den er litt av et syn. Liten eldkvede (Chaenomeles japonica) heter den, men min er blitt ganske stor til å kalles liten. Knalloransje blomster fulle av nektar for hagens insekter. Greinene har torner og gjør at busken kan være litt tøff å håndtere, men den trenger heldigvis lite stell. Litt gjødsel er selvsagt bra, men ellers klarer den seg selv. Den står plassert i halvskygge og ser ut til å trives godt med utsikt over hage og havna. Eldkvede er ganske hardfør og kan klare seg helt til H5. På høsten kommer vakre eplelignende frukt som visstnok kan brukes til gele, men det har jeg ennå ikke forsøkt meg på. Hvis noen har en oppskrift, er det bare å dele.

Juni i hagen

12. juni 2021 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Vi har allerede kommet nesten halvveis i juni, og det er frodigere og grønnere i hagen enn jeg husker det fra tidligere år. Det betyr ikke nødvendigvis at det faktisk er grønnere og mer frodig, men heller at jeg på vinteren og utover våren ikke helt kan tro at det det kan bli så grønt og flott som det blir. Jeg ser på bilder fra tidligere år og tenker at det var jammen fint, mon tro om jeg får det til å bli like fint i år. Og så blir det jo det. Heldigvis!

Det siste året har jeg hatt en tendens til å våkne tidligere enn strengt tatt nødvendig. Jeg vet ikke om det skyldes alderen eller om det er noe annet, men jeg sover i alle fall sjelden lenger enn til sju. I dag våkna jeg allerede litt før seks, og sola tittet inn gjennom glipene i gardinene. Jeg fant ut at det var like godt å stå opp, så jeg tok en liten rusletur gjennom hagen. Fugler sang i trær og busker, humler surret rundt blant blomstene, duftskjærsminen (Philadelphus coronarius) dufta slik bare den kan, og det var stille og rolig. Morgenstund har gull i munn osv.

Aicha er i full blomst nå, og den er en glede for både øyne og neser – og insekter.

Rhododendron i blomst

11. mai 202012. mai 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Enhver hageeier med respekt for seg selv bør ha en rhododendron i hagen! Jeg kjøpte min første allerede samme sommer som vi flytta hit. Jeg har for lengst glemt hva slags det er, men den blomstrer like fint likevel. Den har etter hvert fått følge av fem andre fordelt i Nedre Hage, men selv står den i Hjørnebedet i Mellom hagen. Siden alle rhododendron er surjordsplanter, er den plantet i egen surjord. Jeg strør også litt barnåler rundt den i blant, for å holde jorda sur. Den står i halvskygge med en eføy av høy alder i bakrunn, og den skuer ut over Indre Oslofjord. Jeg vil tro den tenker at livet kunne vært verre enn dette.

En av rhododendronknoppene har åpnet seg i vårsola.

Nå springer de snart ut.

Rhododendron i tidlig knoppstadium

Rhododendron

Mahonia

9. mai 20209. mai 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Da vi flyttet hit til Horten for snart 13 år siden, var det ikke mye som vitnet om tidligere hageprakt. Det aller meste var borte etter en del år forsømmelse. Darwins teori stemte; det var «survival of the fittest». En av plantene som hadde overlevd, var en mahonia. Jeg visste ikke med det første hva det var, for den var tydeligvis blitt med i flyttelasset av «fyllmasse» da det tidligere staudebedet ble fjerna til fordel for større uteplass. Stadene og tilhørende jord ble dumpa som en slags voll nederst i hagen, og det var enden for de aller fleste av staudene.

Mahonia i full blomst

Mahonia blomstrer allerede i mai

Men det var altså noe som overlevde; opp gjennom høyt gress og villnis stakk det fram en grønn busklignende plante med stive, mørkegrønne blader. Jeg tenkte at dette så ikke ut som noe ugress jeg kjente, så jeg gravde den opp og planta den på et mer solfylt sted i Mellomhagen. Der har den stått i omtrent ti år nå, og den har blitt stor og fin.

Det var altså en mahonia jeg fant – og redda. Det er en busk som blir 50-120 cm høy og kan dyrkes over hele landet. Den har eviggrønne blader som er blanke og mørkegrønne. Blomstene sitter i store klaser og er intenst gule. Insektene elsker dem! På høsten får de masse blå bær som fuglene spiser.

Ifølge folketroen kan planten benyttes til alt fra hjelp mot eksem og psoriasis til å hjelpe mot høyt blodtrykk. Jeg nøyer meg med å se på busken og glede meg over at ikke absolutt alt av hva hagen engang besatt, er borte.

Jubileumshagevandring

6. april 202013. april 2020 / Lillia / 2 kommentarer

I disse dager feirer Hagesumming fem år, og da er det hyggelig at det kan feires med strålende solskinn ute i hagen! Siden jeg selv hadde bursdag i går, er det til og med kakerester å feire med etterpå. Hurra! I løpet av de fem årene har jeg publisert 231 innlegg på bloggen, og 3776 besøkende har vært innom for å se hvordan hagen ser ut. Veldig hyggelig! Og så er det gøy for egen del å kunne se på utviklingen av hagen, for det har vært en utvikling der. Så gøy at du titter innom iblant!

Og hva var det jeg fant ute i hagen i dag? Jeg skal føre deg rundt, jeg!

I Nedre Hage er det krokusen som lyser mest opp der de står i klynger rundt omkring. Jeg vet jeg har tatt mange bilder av dem allerede, men jeg blir liksom ikke lei. Særlig liker jeg de stripete (tror de heter Pickwick). Jeg tror jeg skal sette enda flere av dem til høsten.

Krokus

Jeg har tidligere lagt ut bilde av hvor flott blodripsen (Ribes sanguineum) blomstrer. Denne gang tenkte jeg å vise et bilde av hele busken, selv om det er de enkelte klasene i blomst som er flottest. Etter blomstring skal jeg beskjære den litt, sånn at den blir litt fyldigere. Det gjør bare så vondt å skjære av de lange, fine greinene, men jeg ser det hadde vært fint å få litt mer fylde på busken.

Blodrips (Ribes sanguine) med Juliana i bakgrunnum)

Blodrips (Ribes sanguineum)

Bulder

Bulder er også med på hagevandring. Han sitter et lite øyeblikk rolig i sola og hviler, før han ser sitt snitt til å lure seg vekk blant buskene. Ikke lenge etter måtte han opp i Øvre Hage, for der er det inngjerda; han har selektiv hørsel og synes jeg er fryktelig streng som ikke lar ham få gå over i naboens hage for å snuse, så han vil heller furte i fred foran huset i tilfelle noen kommer ut for å trøstekose litt. Snart kommer det kaffebesøk, så da er det håp for et fang å hvile på.

Fersken

Hos Juliana har det så vidt begynt å blomstre. Ferskentreet har slått ut i blomst, og det er lite som er så vakkert som ferskenblomster! I fjor blomstra treet fantastisk, men så ble det så kraftig angrepet av lus, at det måtte stå ute hele sommeren. Jeg ville ikke at det skulle spre seg til resten av plantene i drivhuset. Det så likevel ut til at det gikk greit med treet (jeg frykta en stund at det kom til å dø i løpet av sesongen), og det kom til og med noen fersken. I år håper jeg lusene holder seg unna, sånn at det får bli stående inne i drivhuset. Det er mye finere der inne, og dessuten er det ganske tungt å flytte det ut og inn mange ganger. Det holder med sitrontreet vi har i stua hele vinteren.

En av hagens vakreste blomster er nå i blomst: Julerosa. Jeg vet jeg burde kunne si hva slags type det er, men det husker jeg rett og slett ikke. I hageprogrammet «Min hage» velger de å navngi den ene fuchsiaen som «Vakker fuchsia», så da navngir jeg min julerose til «Hagens vakreste julerose». Det må være lov! Og har du sett noe så flott! Dyp burgunderrød med et dryss av gult i midten. De lukter ikke noe spesielt, og de er svært giftige, men jammen er de flotte! Den har dessuten vokst seg ganske stor i løpet av de årene den har stått der (jeg tror det er tredje sesong nå), så jeg må gjøre noe rett. Håper den etter hvert blir så stor at jeg kan dele den. Da blir det muligheter for skjønnheter flere steder i egen og andres hager.

Hagens vakreste julerose

Flekklungeurt (Pulmonaria saccharata)

I Solbedet i Mellomhagen har flekklungeurten (Pulmonaria saccharata) kommet med en eneste blomst. Det kommer flere etter hvert, så det er bare å glede seg. I fjor lovte jeg meg selv at jeg skulle flytte litt på den, for den liker visst mer skygge enn hva Solbedet gir den, men det glemte jeg i løpet av sesongen. Kanskje jeg husker det i år. Flott er den i alle fall i sin klare blå farge og de flotte grønne bladene som det ser ut som at noen har holdt en tesil over da de malte med hvitt. Anbefales!

Og I Øvre Hage står nå tulipanene jeg tidligere viste knoppene til, i blomst. De åpnet seg samme dagen som jeg la ut bilde av dem – akkurat som jeg sa de ville. Og de er flotte!

Årets første tulipanen

Aprilmorgen

2. april 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Gjennom nedgangen til Nedre Hage kan man se at det ennå ikke er helt grønt der nede, men jeg vet at det bare er dager, uker til det grønnes som best.

April kom i går med kalde vinder og tungt skydekke, men allerede noen timer inn i aprils andre dag er det strålende sol og vår i alle hagehjørner. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: April må være min favorittmåned. Nå er det Vår for alvor, og det nærmest spruter ut i grønt hvor enn jeg ser. Og jeg ser! I motsetning til Obstfelder (som forøvrig hadde et veldig poetisk navn dersom man oversetter det til norsk) tenker jeg at jeg er på riktig klode; jeg lar meg forundre og glede over magien som kommer til syne!

Sammen med pus har jeg gått en liten morgentur blant det nyspirende. Det er som jeg fylles med ekstra energi når jeg ser hva som presser seg opp og ut og fram, og jeg skulle ønske jeg kunne male av fryd som pus gjør. Bladene er ekstra grønne i begynnelsen av sesongen, en friskhet som blir mer matt utover sommeren. Hvis jeg hadde trodd plantene hadde følelser, ville jeg påstått at det de viser nå er glede. (Jeg vet det er de som hevder planter har følelser, og det er sikkert mulig å finne forskning som understøtter dette, men jeg er fremdeles ikke overbevist. Jeg tar meg likevel i å snakke med dem og dulle med dem, men om det er mest for min egen del eller plantenes er jeg ikke så sikker på.)

Revebjelle (Digitalis purpurea)

Vårkål under fagerbusken

I løpet av sommeren skal løpstikken (Levisticum officinale)vokse seg flere meter høy!

Gullstjernene (Gagea lutea)sprer seg villig i den eldste delen av hagen

Endelig, etter noen år uten å vise seg fra sin fineste side, er blodripsen (Ribes sanguineum) i ferd med å slå ut i full blomst nå. Jeg oppdaget busken i en hage i nabolaget for noen år siden og ble fullstendig betatt av den kraftigblomstrende busken som stod skinnende rødrosa i sola. En slik ville jeg også ha! Noen år etter fant jeg den i et hagesenter (den er ikke så vanskelig å få tak i), og nå står den i Nedre Hage og er i ferd med å bryte ut i rødrosa rakler til glede for alle som ser den. Selv om den ellers av året kun er en grønn busk uten engang å komme med bær, veies dette opp av det fantastiske skuet nå på våren. Jeg anbefaler alle å ha en blodrips i hagen sin!

Blodrips (Ribes sanguineum)

Pus synes det er deilig i vårsola og ser ut til å synes det er hyggelig å kunne ta morgenrunde i hagen sammen med meg. Hun inspiserer plantene og syntes det var ekstra stas i sjekke hvordan det var bak eføyen som henger ned over 1913-muren. Kanskje det er der agens småmus gjemmer seg? Hun vil ikke se på meg når jeg tar bilder av henne, men det må være lov, tenker jeg. Når man er en malende, kosende, myk og bløt pus, er det lov å ha sine særegenheter.

Inspeksjon av plantene

Pus liker buksbomen (Buxus sempervirens)

Og hva ser jeg i bedet i Øvre Hage? Der er det jammen kommet noen tidlige tulipaner i blomst! Tror ikke jeg har sett det så tidlig før. Riktignok har de ikke åpnet seg helt ennå, men det tror jeg de kommer til å gjøre i løpet av dagen. De står sammen med de lilla og rosa tulipanene mine og burde derfor være like lilla og rosa som selgeren lovte, men løkfargene har en tendens til å overraske. Fine er de uansett, så det får være det samme om de ikke holder det som ble lovt.

Tulipan

Hagedessert

17. august 201922. september 2019 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Klaserosen «Fellowship»

Ute er det en av de regnværsdagene som gjør at jeg er veldig glad jeg ikke har arbeid utendørs. Det sprutregner med en slik kraft at det nesten slår opp igjen fra bakken, og slik skal det fortsette stort sett hele dagen. Bortsett fra at jeg gjerne kunne tenke meg å holde på litt i hagen, synes jeg det er litt deilig med sånne skikkelig regndager også; da kan jeg være inne med god samvittighet, og det er masse tid til å gjøre ingenting – drikke litt te, lese i en (hage)bok, «lay like broccoli» foran tv’en (hvem har ikke sett Pretty Woman?). Kanskje er det på tide å oppsummere litt for seg selv hva som fungerte og hva som ikke fungerte i hagesesongen som gikk (jeg begynner allerede å føle at årets er på hell), og da er slike regnfulle dager gode å ha.

I går var det mer sommerlig ute, og jeg gikk en runde litt seint på ettermiddagen og gledet meg over alt som ikke er avblomstra. Joda, vi er definitivt på dessertdelen av hagemåltidet, og selv om hovedretten er den gjeveste med masse kraft, farger og overraskelser, ser det ut til å komme både søtt og godt i denne runden også. Med litt flaks kan det til og med hende at det vil komme en godbit til kaffen etterpå også, så måltidet er slett ikke over ennå.

Cosmo, pyntekorg

Kransvakkerøye, Coreopsis verticillata

Buskrosen Aicha

I både Øvre Hage og Mellomhagen blomstrer det i gult. Min favoritt blant sommerblomstene står i like flott flor nå som den har gjort de siste to månedene: Cosmo. Jeg elsker de fjærlette bladene, og blomstene ser akkurat ut slik Blomster skal. Jeg er ganske sikker på at om man ber et barn tegne en blomst, vil det tegne en som ligner Cosmo, kanskje med unntak av bladene. Den blomstrer villig hele sesongen, og den er fri for snegler. Den er dessuten både lett å samle frø fra og å så selv, så det er mulig å fylle både potter og bed med denne fantastiske blomsten! Like ved noen av mine Cosmo står Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata) i en gammel sandkasse som ikke lenger er fylt med sand. Bladene og blomstene kan minne om Cosmo, men den blomstrer mye seinere, og det er dessuten en staude, så den kommer tilbake igjen neste år. Den liker sol og veldrenert jord, så den liker seg godt der den står, selv om den nok skulle ønske at jeg ikke hadde rota inn litt oregano der også, for sistnevnte er altfor villig. I Mellomhagen står buskrosa jeg er mest fornøyd med i hagen (de andre er ikke blitt like store – ennå): Aicha. Den kom med et vell av blomster tidlig i juni, og nå kommer den med runde to. Det er riktignok færre blomster denne runden, men den er kraftig og fin, og insektene gleder seg om mulig enda mer enn meg over gjenblomstringen.

Det er i det hele tatt mange insekter i hagen, og rett ved siden av Aicha står det en busk som er dypt elsket av fargerike flyvende blomster: Sommerfuglbusken (Buddleja davidii). Den kan minne litt om syrin, men blomstrer først litt sent på sommeren, og den er mye mindre vinterherdig enn syrinen er. Den bør beskjæres på våren for å sikre en kraftig vekst, og dersom man også passer på å klippe bort de avblomstrede kvistene, vil det komme sideskudd med blomster som dermed forlenger blomstringstiden. Den liker seg best i sol, og av egen erfaring vil jeg si at det er lurt å ikke plante den så vindutsatt, for den har ganske sprø greiner. Sommerfuglene elsker den, så den er stort sett full av sommerfugler i forskjellige størrelser og farger. Den er absolutt å anbefale!

I Nedre Hage var det en edderkopp som i går var dypt opptatt med å spinne et nett mellom rosebuskene. Jeg er på ingen måte noen fan av edderkopper og kan oppføre meg fullstendig irrasjonelt om den skulle komme for nær meg, men jeg lar meg like fullt fascinere av hvordan den trekker tråder opp i et intrikat mønster. Inger Hagerup skriver om edderkoppens mysterium i diktet «Så rart» fra 1950:

Så rart å være edderkopp
Med nøste i sin egen kropp
Og spille alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
Så mange kilometer tråd
I slik en liten mage?

Ja, det lurer jammen meg jeg også på!

Det er noe med å rusle rundt i hagen og se hvordan lyset spiller inn på fargene på blomstene. Noen stor fotograf er jeg ikke, men det er litt moro likevel å leke litt med bilder i motlys. Personlig, og helt objektivt så klart, må jeg si at jeg synes blomstene tar seg fantastisk ut i all slags type lys!

Bonica