Og der! Der var årets startskudd for Våren. Endelig! Jeg kan ikke huske å ha venta så intenst på bare gressflekker, (nesten) varm jord, knopper og nyutsprungne blader som jeg har gjort i år. Jeg vil tro det har noe med hele verdenssituasjonen nå å gjøre; korona holder oss hjemme og borte fra alt og alle vi ellers ville brukt tid på. Jeg synes dermed vinteren har vært uutholdelig lang i år. Og da varmer det litt ekstra når sola skinner, snøen forsvinner og de første blomstene titter fram. Endelig.
Veldig mye er annerledes. Mye kommer til å være annerledes i lang tid framover. Noe vil aldri bli som før igjen. Men våren er i alle fall som den skal være, og da er mye i orden.
Vinterblom 
Vårstemning i lilla 
Krokus i solveggen 
Snøklokker 
Blåveis i egen hage
Jeg rydda litt i solbedet, for der var snøen gått helt. Det var så bart i bedene at flere puser har sett sitt snitt til å gjødsle bedet mens jeg venter på grønnere dager. Jeg er svært glad i katter, men slik gjødsling synes jeg ikke noe særlig om – særlig ikke når jeg har en tendens til å luke uten hansker! I fjor dekka jeg de verste partiene med litt granbar, for det likte ikke kattene å tråkke på. Mulig jeg må gjøre noe av det samme i år… Men under litt kvist og kvast fra fjorårets stauder, dukka det også opp hyggelige overraskelser; noen riktig så flotte tulipanknopper stod rødmende i sola. Fantastisk!
og søstrene hennes kunne fly ut av kuben. De har vært inne i kuben i hele vinter for å holde den og dronninga varm, så nå var det nok deilig med en tissepause (de kan jo ikke gjøre slikt inne i selve kuben!). De fløy rundt i hagen og likte seg svært godt i sola der Bulder og jeg slappa av. Det ble faktisk litt mye surring til tider, og jeg var sikker på at han skulle få et stikk på nesa, siden han ikke kunne holde den unna disse uidentifiserte flyvende objektene som var å finne i umiddelbar nærhet. Det gikk heldigvis bra – både for Bulder og Maja. Ho og søstrene slikket sol og ladet helt tydelig batteriene, klare til nok en sesong. Imponerende!
ekstra flott skue! Sola lyste opp både blader og kronblader, og lite er så blått som blåveis i mars. Jeg har tidligere nevnt at vårblomster ligger mitt hjerte nærmest, og det har sikkert mye med det å gjøre at vinteren endelig forsvinner og noe flott og fargerikt kommer fram og gir løfter om bedre tider. Blåveisens løfter tar jeg imot med åpne armer! Nå er det vår!
I solveggen ved inngangsdøra står ei stor tønne med blant annet en klematis, en gåseblom jeg fikk på et hagemarked for noen år siden, og en stadig større blåveis (hentet i egen hage!). Egentlig burde ikke blåveisen trives der; det er altfor mye sol og altfor varmt om sommeren, men det 
ser ikke ut til å bekymre planta det aller minste. Den sprer om seg med både glede og frø, så jeg tror ikke den har fått med seg at den egentlig skal mistrives. Ennå er det ingen blomster der, men siden bladene også er grønne om vinteren, ser det riktig så fint og vårlig ut nå når sola skinner på de flotte leverformene!
Hagesumming 