Vann i hagen

Den gamle slipesteinen har fått nytt liv.

Da vi for snart 14 år siden flytta til hagen her i Horten, var det rester av et gammelt staudebed foran døra i Øvre Hage. Bedet ble raskt overtatt av krypfredløs og astilber, før det ble fullstendig dekka av gress. Siste året begynte skvallerkålen å bre seg, og det var direkte flaut å ha dette som blikkfanget når noen kom på besøk. Jeg hadde lenge snakka om muligheten for å grave opp og heller anlegge et vanninnslag i bedet, men mantraet for det meste her i hagen er inspirert ev Piet Hein: Ting Tar Tid. Så nå i påska tok jeg spaden i egen hånd og begynte å gyve løs på oppgaven.

Først måtte rota til alt ondt fjernes. Lenge før vår tid stod det et tre i dette bedet. Jeg vil tro det var en sypress eller noe lignende. Det ble i alle fall fjernet før vår tid (det skygget antagelig ganske greit på uteplassen utfra størrelsen på stammen å dømme), og så lenge vi har bodd her, har det bare vært en trestubbe igjen. Ungene leker ikke lenger at dette er en del av jungelen til figurene deres, så nå kunne jeg grave den opp. Den hadde stått så lenge, at den var blitt råtten nok til at jeg faktisk klarte å grave den opp kun ved bruk av spade, muskelkraft og sinne. Bedet var i tillegg fylt med masse stein, både store og små, og disse måtte fjernes. Jord måtte lagres i trillebår fram til jeg kunne fylle det på igjen. Den største jobben var egentlig å fjerne ugressduken som tidligere eiere hadde lagt over bedet for mange år siden. Den var fullstendig gjennomgrodd av både gress og skvallerkål og satt dermed nesten bom fast. Det var et strev å rive den opp, fjerne ugresset og rense jorda under for ugressrøtter. Jeg skal aldri legge ugressduk selv noen gang, for den fungerer bare fram til det tidspunktet det begynner å vokse noe over den (og det gjør det!), og dette er det mye vanskeligere å fjerne enn det hadde vært uten duk.

Så langt, så godt, men der stoppa det en god stund. Med alle butikker stengt (som jeg er lei av korona!) var det ikke så lett å få tak i vannbeholderen som skulle under slipesteinen jeg ville ha. Tidligere denne uka fikk jeg tak i ei stor mørtelbøtte hos Maxbo. Den rommer 90 liter og er super for formålet. Jeg fylte litt grus nederst i bedet der den skulle være, og så satte jeg bøtta oppå. Jeg fikk den i vater, og med litt hjelp i går, kom vi i mål. Vi fylte på med jord rundt bøtta, sånn at den stod støtt. Deretter satte vi noen steiner i bøtta, sånn at vannpumpa ble høy nok til å kunne komme opp gjennom hullet i slipesteinen. Så la vi armeringsjern oppå bøtta, før vi la slipesteinen oppå denne igjen. Vi la steiner både under og oppå armeringsjernet, sånn at det ble mest muslig dekket. Siden bøtta må tømmes på høsten samt pumpa må overvintres frostfritt, gjelder det å ikke dekke altfor mye oppå bøtta.

Bøtta ble fylt med vann, ledningen ble satt i kontakten, og det var bare å glede seg over fontenen som nå spruter opp over den gamle slipesteinen, før det renner ned igjen i beholderen under og sånn sett hele tiden brukes på nytt.

Jeg har beplantet bedet med masse forskjellig iris i hvite og blå toner, hvit storknebb, hvit stjerneskjerm (Astrantia major) og hvit vingefrøstjerne (Thalictrum delavayi). Jeg har også sådd blå valmuesøster for å se om jeg får dem til å ville være i bedet. Målet er å forsøke å holde meg til blå og hvite toner denne gang. Jeg pleier ikke å være så god til å holde meg til hva jeg har planlagt av blomster, men jeg skal forsøke å være flinkere denne gang. Jeg har også planta en del fioler innimellom, men det er bare fordi bedet foreløpig ser ganske tomt ut. Til høsten skal jeg sette masse løker, sånn at det vil blomstre fint neste år igjen. Jeg gleder meg veldig til det begynner å vokse seg til!

Juni i hagen

Etter dager med nesten for mye sommer, kom væromslaget med både regn og tordenvær, og nå er det en helt ny luft ute. Jeg foretrekker varme dager, men det er godt for hagen, og naturen generelt, å få en pustepause innimellom. Og uten stekende sol, og med røttene i vann, ser det ut til at hagen har det bra.

Foran inngangsdøra står en klematis i full blomst nå, med store rosa stjerner. Den var noe av det første jeg kjøpte da vi flytta hit, og det var før jeg leste at for å få en klematis til å trives, må den ha dyp jord; jeg planta den rett i ei halv tønne. Og mot bedre vitende, ser det ut til at planta stortrives. Den er full av blomster hvert år, og etter jeg har blitt litt bedre på å gjødsle, holder bladene seg grønne litt lenger.

I potta rett ved klematisen står en småbladet hosta. Den likte seg ikke i bedene, for den ble spist av sneglene (de foretrekker hoster med små blader framfor de større ser det ut til), så jeg redda den til et liv i potte. Nå kommer den med vakre, lilla blomster. Hosta er en av mine favoritter, så jeg har mange forskjellige og blir i grunn aldri lei dem – særlig når de er i blomst.

Revebjelle (Digitalis purpurea) i Solbedet

I Solbedet i Mellomhagen står en av revebjellene og ser ned til Nedre Hage. Jeg vet at revebjellene er svært giftige og at mange derfor ikke ønsker å ha dem i hagen. Selv har jeg aldri tenkt på det som et problem. Jeg har holdt dem unna Øvre Hage der ungene har lekt, og så har jeg alltid vært nøye med å lære dem hva de får ta på og ikke. Revebjellene sprer seg villig i hagen og kommer i sjatteringer av dyp rosa og hvit. De er flotte!

I Hjørnebedet ved 1913-muren er det mye i blomst nå. Storknebbene Johnsons blue står med store blå kronblader. I lyset nå ser de nesten lilla ut, men egentlig er de klare blå. Er det en plante jeg anbefaler i hagen, er det denne! Ikke blir den spist av snegler, og den vokser seg til store, flotte tuer på kort tid. Den bør støttes opp, for ellers blir den lett slått ned av regnet. Sammen med de hvite rosene i bedet (jeg har rota bort navnelappene så jeg husker ikke hva for type de er) ser det riktig så fint ut i bedet.

Jeg har tidligere sagt at juni er min favorittmåned i hagen. Nå går det mot slutten for denne gang, men heldigvis er det mer å glede seg over. Kanskje blir juli min favoritt i år?

Morgenstund i Nedre hage

Am leuchtenden Sommermorgen

Geh ich im Garten herum.

Es flüstern und sprechen die Blumen,

Ich aber, ich bleibe stumm

Heinrich Heine (1797-1856)

IMG_20200612_091043

Blå iris mot blå himmel

Det er ennå ganske tidlig morgen, og jeg våkna enda tidligere av sola som kikket inn mellom gardinene på soverommet. Jeg gikk etter hvert ut på balkongen og så utover hagen, mitt eget rike, og kunne kjenne allerede nå i de tidlige fiolette morgentimer at det kommer til å bli en varm sommerdag. I en tynn sommerkjole ruslet jeg deretter en runde i hagen og så på alt som har skjedd av under i løpet av natta. Pus fulgte med på runden og forsvant snart inn blant buskene for å se etter mus, snart rundt føttene mine meg for å kose. Det stemmer som Heine skrev at jeg ikke snakket med blomstene, men med pus snakket jeg likevel. Ho hadde også tro på at dette blir en fin dag.

Hver vinter og tidlig vår ser jeg utover hagen og tenker at nei, i år tror jeg ikke det blir så frodig her. Det ser så tomt ut over alt, og det er sikkert ikke så mye som har overlevd. Heldigvis er min pessimisme ikke korrekt, for det blir i løpet av noen måneder til et meterhøyt teppe av farger, blomster og dufter. Og insekter. Når jeg ser dem fly rundt fra blomst til blomst, tenker jeg at jeg gjør i alle fall noe for miljøet, jeg også. Og siden det ikke benyttes noe som helst av kunstgjødsel eller giftstoffer, kan jeg med god samvittighet fryde meg over alt som spirer og gror.

 

Til tross for at jeg ikke har et snev av religiøsitet i meg, blir jeg nesten andektig når jeg går rundt i hagen en sommermorgen i sol. Tenk så fantastisk naturen er! Jeg kan gjerne gå rundt og ta ære for hvordan det ser ut, og joda, jeg er ansvarlig for beplantning og for en del opprydning og vedlikehold. Men det er ikke jeg som får frøene fra i fjor til å åpne seg og slippe ut et vell av mystikk og magi. Det er ikke jeg som danner knopper på rosene, og det er ikke jeg som gir farge til verken sommerfugler eller kronblader. Det er ikke jeg som gir gullbassens vinger metallglød, og det er ikke jeg som omgjør jordbærplantenes hvite blomster til deilige, røde bær. Når jeg ser på hva Moder Natur ordner så fint på egen hånd, blir det mer og mer klart for meg at vi må spille på lag med henne og at vi må spille henne god. Bare ved et samarbeid på hennes vilkår vil vi kunne la framtidige generasjoner få nyte slike stille, andektige morgentimer!

 

 

 

Sommerlig i september

Etter en del grå dager, har endelig sola kommet fram, og septemberhagen lyser opp. Det er stadig færre blomster å finne, men fremdeles er det noen fargeklatt rundt om i hagen. Heldigvis!

Hagens jordskokk (Helianthus tuberosus) blomstrer for første gang. De ser ut som litt små solsikker der de strekker seg mot sola godt og vel halvannen meter over meg. Man må jo bli i godt humør av slikt! I tillegg vet jeg at det er masse deilige knoller å høste fra etter hvert som blomstringen avtar, og da skal det bli jordskokksuppe. Mmmm!

I Solbedet i Mellomhagen står en storkenebb ennå i blomst. Den holder nok ut til frosten kommer. Og litt lenger ned er drueplanta full av modne, grønne druer. Dessverre er de ikke så veldig gode, men moro er det likevel. Tror jeg skal øve litt mer på å tynne ut neste år, slik at det kanskje blir litt mer størrelse på druene. Nede i Det blå bedet i Nedre Hage står astersen i full blomst. Nydelig farge!

I tillegg kan jeg glede meg over alt selvsådd – både selvsådd av meg og selvsådd av seg selv. Jeg rakk aldri å så kjempeverbena i år, men det ordna fjorårets planter selv, så de strekker seg mot lyset i flere bed. Også blomkarsen har ordnet opp selv, og den gjør en mye bedre jobb enn meg. Tror i grunn jeg setter bort den jobben neste år også. Det føles godt når sommerblomstene blomstrer fremdeles, langt ut i september. Det gir sommeren litt ekstra lengde.

Summing

Summ summ summ!

Bienchen summ’ herum!

ei! wir thun dir nichts zu Leide,

flieg’ nun aus in Wald und Heide!

Summ summ summ!

Bienchen summ’ herum!

I 1835 skrev August Heinrich Hoffman von Fallersleben  (imponerende navn!) barnesangen om bienes innsats i skog og hage. Og de gjør definitivt en kjempeinnsats i hagen min! Sammen med andre hardtarbeidende insekter flyr de rundt fra blomst til blomst og etterlater seg lykkelige blomster i sine fotspor, eller kanskje heller vingespor. Overalt summer det så det er en fryd! Takk for alt arbeidet dere gjør! Jeg skal fortsette å legge til rette for hyggelige hagebesøk videre framover.

 

Regn og sol

I år er det Hageår i mye større grad enn hva det var i fjor. Joda, det var fantastisk deilig å slikke sol på stranda i Norge og nesten tro man var i Syden, men hagemessig var det katastrofalt – for ikke å snakke om for alle bønder, gartnere og andre som skulle leve av det jorda produserer. Nei, i år får man heller slikke sol de dagene det er sol og heller glede seg over at brunsvidde (hamne)hager ikke er et problem i vår del av verden.
I natt kom det regn i bøttevis, og det som var av roser i blomst, ble slått i bakken. Det var et temmelig trist syn å gå rundt i hagen og se på alle rosebladene som lå strødd rundt på bakken.

I tillegg var flere av de høye staudene slått utover til nå ha blitt mer bunndekkende enn egentlig ønsket.
Perleevigblom (Anaphalis margaritacea)Perleevigblom (Anaphalis margaritacea) ligger nå utover store deler av Det Blå Bedet og mitt forsøk på å luke unna slik at den ikke skal ta for stor plass, ble ikke tatt hensyn til. Jeg får forsøke å finne noe å støtte dem opp med igjen – både perleevigblom og oregano. De er riktignok svært lette å ha med å gjøre, begge to, selv om de til tider nesten er litt for villige. De har også en lei tendens til å bli mer liggende enn stående i min skrånende hage, og det er et problem jeg hver sesong tenker at jeg skal håndtere bedre neste sesong. Plutselig finner jeg en god løsning, men foreløpig er plantene villere enn jeg skulle ønske.

 

Roxette var antagelig min første musikkjærlighet. Jeg elsket sangene deres – lenge før jeg var god nok i engelsk til å forstå hva de sang om. Nå er det vel ikke så stor poesi det er snakk om i sangene, og det var stort sett tragisk kjærlighet det ble sunget om, så det gjorde ikke så mye om tekstene ikke ble forstått. I en av sangene synger de om Queen of Rain. «Dream about the sun, you Queen of Rain», lyder refrenget. Også her er det ulykkelig kjærlighet det er snakk om, men i hagesammenheng velger jeg å ta det mer bokstavelig; drøm om sol etter regnet. Og når hageturen etter styrtregn er litt nedslående, er det heldigvis en del som vitner om at det er bedre dager i vente, og jeg ser at yr lover sol allerede i morgen. Da er det håp!

I Dahliabedet i Øvre Hage (det burde absolutt døpes om, da det ikke går an å ha dahlier der i det hele tatt, siden de blir spist opp av snegler lenge før de får kommet med en eneste blomst) har jeg for et par år siden planta noen selvdyrkede blomkarser (Tropaeolum majus). Jeg er ikke noe god på å så blomkarse; de vil liksom ikke bli til noe særlig hos meg. Men de jeg planta i tidligere nevnte bed, har sådd seg selv etter hvert, og nå er bedet ganske fullt av disse fantastiske fargeklattene. Ikke ser det ut til at sneglene liker dem heller, så det er all mulig grunn til å juble!

Det gror!

Dette ser ut til å bli en av de somrene som hagen vil like: sol og passe varme og stadig (!) regnskyll. Selv kunne jeg godt tenkt meg hakket færre regnskyll og desto mer varme, men trøsten er en bugnende hage. Og som det gror! Det er nesten så en kan høre det. Riktignok ble en del slått i bakken av regnet som spruta ned i natt, og det er både valmuer og pioner som ikke kommer til å reise seg igjen, men stort sett ser plantene ut til å stortrives. Det gjør insektene også, og jeg er helt sikker på at det er mye flere av dem i hagen i år enn i fjor. I alle fall humlene er det ekstra mange av – mine favorittinsekter, kanskje med unntak av sommerfugler. Kanskje like greit været er som det er likevel.


IMG_20190613_175311

Humlebesøk i brunstorkenebb (Geranium phaeum)

IMG_20190613_174728

Clematis sammen med pil (Salix)

IMG_20190613_174622

Allium

IMG_20190613_174606

Akeleie

Hage i regn

Det er vått i hagen i dag, og selv om jeg ikke trives så godt i regn, ser plantene ut til å stortrives! De spruter ut i alle nyanser av grønt, og det står frodige og lubne blomster i flor i hvert et bed. Jeg elsker løkplantene i Solbedet! Jeg vet ikke helt hva de heter, men gamle er de i alle fall, for de er kommet hit for flere eiere siden. Jeg lurer på om det ikke er Klokkeblåstjerne (på engelsk kjent som bluebells). Noen som vet?


I 1913-bedet står løytnantshjertene i brann. En fantastisk plante alle som har hage burde eie minst ett eksemplar av! Selv har jeg også en helhvit sort, men den er ikke i blomst ennå. Finnes det en mer nostalgisk plante? Jeg tror ikke det.
Tidligere i dag, før regnet kom, sloss jeg mot et av hagens første bomkjøp; en rosa rugosa anno 2007. Den er ikke svartelista uten grunn! Etter lenge å ha snakka om å fjerne den, klarte jeg i dag å grave opp de verste røttene – greinene har vi kjørt til varmkompostering på gjenvinningsstasjonen for lenge siden. Jeg vet ikke hvor vellykka det er å grave opp de røttene man klarer og la resten stå, men vi får se. Det burde uansett være lettere å håndtere eventuelle skudd nå. Og det ble så fint når den store planta var vekk! Vel, egentlig ble det litt tomt, og plantene som stod der fra før av, hadde lidd under skygge og lite næring, men de vokser seg snart store igjen. Og så fikk jeg plass til den store, flotte rododendroen jeg fikk av kolleger i anledning rund bursdag for ikke så lenge siden. Gleder meg til å se den blomstre! IMG_20190522_193447