Jeg vet at august er sommerferiemåned i land sørover, men for meg har alltid august vært knytta til kornåkre som treskes og skolen som begynner. Det er ikke lenger lyse netter, og det kreves som oftest en tynn jakke om man skal sitte ute på kvelden – selv når det har vært sol og varme i løpet av dagen. Det er høst i lufta i august. Men noen ganger blåser vindene den rette veien, og det blir høysommerstemning når man ikke skulle tro det. Sånn har det vært denne helga, og det er bare å nyte, for det er uvisst når det slår til igjen – og om det blir på en ukedag eller en helgedag. Med nesten 30 grader i lufta og nærmere 25 i vannet, har det vært mer sommer her på hytta enn det var i hele juli.
Insektene her ved hytta ser ut til å stortrives i det varme vært, og de surrer rundt fra blomst til blomst på leting etter livets nektar. Jeg lærte her om dagen at biene faktisk sover i blomstene; når de blir trøtte, finner de seg en blomst hvor de kan sove en stund, opptil flere timer av gangen. Tenk å kunne sove i en blomst! Jeg ser for meg idylliske tegninger av Elsa Beskow der småttinger bor på skogbunnen; en eventyrverden jeg som liten aldri ble lei av.
Kinesisk gressløk (Allium tuberosum) 
Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata) 
Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata)
Det ser ikke ut til at biene her i bedene har tatt seg tid til å sove på vakt. De ser fryktelig opptatt ut. Kanskje de også merker det høstlig draget og at det nærmer seg slutten?
Søte (Gentiana suendermannii) 
Søte, (Gentiana suendetmannii)
Da jeg skulle beplante bedene her, ville yngstemann at jeg skulle velge så eksotiske planter som mulig. Vi fant en som angivelig skal stamme fra Bhutan – Søte (Gentiana suendermannii). Jeg husker jeg så blomstene for første gang da jeg besøkte ei venninne på Lillehammer, og jeg forelsket meg øyeblikkelig i de dypt blå klokkene som blomstre seint utover høsten. Jeg forsøkte meg på å få dem til i egen hage, men de overlevde ikke vinteren. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje det ble for vått. Jeg var derfor litt skeptisk til å plante søte her, men det har gått over all forventning. Og så flotte blomster det er! Et svært treffende navn.
Høstfloks (Phlox paniculata) 
Syrinhortensia (Hydrangea paniculata) 
Røsslyng (Calluna vulgaris)
Husets birøkter henta og skrudde sammen slynga og fant fram utstyr og drakter til seg selv og ungene; nå skulle årets høsting finne sted. Etter jeg fikk biestikk i begynnelsen av sommeren, har jeg fått vite av legen at jeg er allergisk for bier. Det er derfor ikke helt optimalt med bigård med sju kuber i egen hage… Kubene må flyttes i løpet av høsten, men hvor den nye bigården blir, er birøkterens jobb å finne ut. Jeg ble riktig så lei meg da jeg fikk beskjed om allergien; det var så hyggelig med bier i hagen vår! Men jeg skjønner også at det ikke er så lurt å ha dem her når jeg reagerer som jeg gjør. Sju kuber er uansett i meste laget, og i år har det vært så mye bier i hagen at ungene ikke har turt å gå ned i Nedre hage og selv har jeg vært ganske skeptisk. Flere av oss har fått stikk, og sånn kan det ikke være. Men vi vurderer likevel å beholde én kube i hagen. Det blir ikke så mye bier ut av én kube, og for hagens del er det fint med noen hjelpere.
Det var på tide at Husets Birøkter sjekka tilstanden til biene igjen; dette må jo gjøres med jevne mellomrom hele sommeren, helst hver uke. Det var på med bidrakt og hansker (bitter erfaring tilsier at det er lurt med noe på hendene) og ned for se om det var kommet noen dronninger i kubene. Og det så slett ikke så verst ut! Tidligere var det bare én kube som hadde dronning; nå var det bare en kube som var uten. Det vil si at vi nå har seks kuber med dronning og en kube uten. Så i løpet av to sesonger har antallet kuber økt fra to til sju. Siden jeg reagerte ganske kraftig etter stikk for et par uker siden, skal jeg til legen nå for å sjekke om jeg er for allergisk til å ha kubene i hagen. Håper det går bra!
er ikke sverming noe man har så lyst på. Det var derfor høyt tempo da det var storsverming på gang i helga. Det er særlig på denne tida av året at biene får det for seg at det hadde vært stas med en nye kube med en ny dronning et annet sted. På en varm dag (gjerne en periode av flere varme dager etter hverandre) drar ei dronning fra kuben, og arbeidernes søsterskap følger etter henne (i alle fall store deler av dem). Hvis man som birøkter oppdager dette i tide, kan man klare å forhindre svermingen. Oppdager man det litt for seint men likevel ikke for seint, kan man fange inn igjen svermen (de flyr gjerne til et tre like ved der de samler seg i en stor klase for så å fly sammen til et nytt sted.) Dersom man er altfor sein, er svermen borte og kuben er nesten tom – og antagelig dronningløs og dermed også ute av stand til å skaffe seg en ny dronning som kan legge egg og føre søsterskapet videre.
andre rundt dem. Jeg turte derfor å stå veldig nær, og det var absolutt fascinerende hvor mye lyd de lagde! Tusenvis av bier som slår med vingene sine gjør at man må rope for å bli hørt!
bikubene. Først var det fint forsøke å lokalisere dronninga; en bikoloni blir ingen koloni uten ei dronning! Dessuten blir ikke søstrene værende i kuben dersom dronninga ikke er der; da blir det bare ny sverming.
Biene helles så over i kubene. 
opp over alt i hagen; de sprer seg verre enn ugress! Jeg må faktisk luke plommetrær. Noen ganger er jeg for seint ute, og det er vanskeligere å få opp det nye vidunderet. Og ett av vidunderene som har fått stå, er et som har sådd seg inn i ripsbusken. Det kommer nemlig gule plommer på treet, og det er de som er best. Men jeg vil ikke ha flere plommetrær nå!
Jeg fikk penger til å kjøpe meg noe fint for da jeg nylig hadde bursdag, og da visste jeg med én gang hva jeg ville ha; jeg ville ha en god stol til drivhuset! Da jeg var innom et av mine favoritthagesentre (Rom i Tønsberg), fant jeg nettopp den jeg ville ha. Sammen med en god hagevenn gikk jeg dermed til innkjøp av stolen, og nå står den stor og flott i drivhuset. Det spørs riktignok om det er en herr Karaffelmann som kommer med saft og vann, men jeg er da en dame av vår tid, så jeg klarer helt fint å bære med meg en kopp te selv om det skulle være ønskelig – ja, sågar et glass vin skal jeg klare å ta med meg!
og det har vært en fryd å holde på med luking, rydding og avslapping i hagen. Biene var i full fart, og én satt en stund på hodet mitt og tok seg en hvil. Kanskje ikke så rart; jeg heter tross alt Lillia! De flyr rundt og gleder seg over tidligblomstrende vinterblom, krokus, selje og stemorsblomster. En del av dem forvilla seg inn i drivhuset, men det satser jeg på at ikke blir noe problem når vi etter hvert får innstallert de automatiske vindusåpnerene.
Andre dyr i hagen jeg ikke setter like stor pris på, er snegler. Jeg har foreløpig ikke sett noen, men jeg har finni en del egg. Æsj! De knuser jeg selvsagt umiddelbart. Rundt det store Dahliabedet mitt, har jeg prøvd meg på en miljøvennlig løsning på snegleproblemet (det hevdes i alle fall så utapå pakka – om det virkelig er en løsning får tiden vise…). Jeg har nå klebet 4 cm bred kobbertape rundt hele bedet, for da kommer visstnok ikke sneglene over. Jeg er spent på om det stemmer! Lakmustesten vil være nettopp Dahliabedet, for det er fullt av sneglesnadder: Dahlier, forglemmeieisøster, ridderspore. Jeg skal fortelle hvordan det gikk, jeg!
Jeg rydda litt i solbedet, for der var snøen gått helt. Det var så bart i bedene at flere puser har sett sitt snitt til å gjødsle bedet mens jeg venter på grønnere dager. Jeg er svært glad i katter, men slik gjødsling synes jeg ikke noe særlig om – særlig ikke når jeg har en tendens til å luke uten hansker! I fjor dekka jeg de verste partiene med litt granbar, for det likte ikke kattene å tråkke på. Mulig jeg må gjøre noe av det samme i år… Men under litt kvist og kvast fra fjorårets stauder, dukka det også opp hyggelige overraskelser; noen riktig så flotte tulipanknopper stod rødmende i sola. Fantastisk!
og søstrene hennes kunne fly ut av kuben. De har vært inne i kuben i hele vinter for å holde den og dronninga varm, så nå var det nok deilig med en tissepause (de kan jo ikke gjøre slikt inne i selve kuben!). De fløy rundt i hagen og likte seg svært godt i sola der Bulder og jeg slappa av. Det ble faktisk litt mye surring til tider, og jeg var sikker på at han skulle få et stikk på nesa, siden han ikke kunne holde den unna disse uidentifiserte flyvende objektene som var å finne i umiddelbar nærhet. Det gikk heldigvis bra – både for Bulder og Maja. Ho og søstrene slikket sol og ladet helt tydelig batteriene, klare til nok en sesong. Imponerende!
ekstra flott skue! Sola lyste opp både blader og kronblader, og lite er så blått som blåveis i mars. Jeg har tidligere nevnt at vårblomster ligger mitt hjerte nærmest, og det har sikkert mye med det å gjøre at vinteren endelig forsvinner og noe flott og fargerikt kommer fram og gir løfter om bedre tider. Blåveisens løfter tar jeg imot med åpne armer! Nå er det vår!
Hagesumming 