Mai 2021 har vært kald og våt og i grunn et godt bilde på hvordan det har føltes å være et år i pandemihverdag. Men nå, helt på tampen av måneden, ser det ut til å lysne. Samtidig som smittetallene går ned (om enn ikke i vår del av landet) og vaksinetallene går opp, glir regnskyene videre og slipper sol og varme fram. Endelig! Og det ser ut som at hagens klorofyllskapninger gleder seg like mye som meg når jeg tar en liten runde i Hagen.






Noen av bildene burde komme med duft, for det er lite som lukter mer vår enn syriner i blomst! Mannen min hevder de lukter høysnue, men jeg synes de lukter fantastisk. Jeg husker at protagonisten i Linn Ullmanns Det dyrebare ikke tålte lukta av syriner, for hun hadde vært så kvalm under graviditeten nettopp da syrinene stod i blomst, og lukta fra dem gjorde henne kvalm mange år senere. Selv takler jeg dårlig lukta av bakst med vanilje av akkurat samme grunn, og jeg er riktig så glad for at det er vaniljebakst og ikke syriner jeg reagerer på! Tenk å bli kvalm når man går rundt i en syrinblomstrende hage; det hadde vært fryktelig trist, synes jeg! Ungene har alltid syntes det er så gøy å nappe løs blomstene og suge på tuppen på dem; det smaker søt nektar. Nå begynner de kanskje å bli litt for gamle til det, men jeg kan godt forestille meg at det er enkelte ting man aldri blir for gammel til.
Rododendronene mine har klart seg stort sett greit gjennom våren. Jeg har latt være å ta bilde av den under plommetreet, for den er et fryktelig syn i år. Det spørs om jeg i det hele tatt klarer å redde den. Jeg må i alle fall beskjære den kraftig. Men ellers er det flere rododendroner i hagen som enten står i blomst eller som straks åpner opp kronbladene. Rododendron er ikke en av mine favoritter, men de er jo fine likevel. Jeg tror rett og slett jeg synes de er litt kjedelige.
Den japanske eldkveden (Chaenomeles japonica) er et syn nå på våren! Jeg har en til, og den begynner å komme seg etter først å ha stått litt dumt til og deretter å ha blitt beskjært på ny vokseplass. Hele busken er dekket av roselignende aprikosfargede blomster, og det var flere humler som surret sundt blant dem. Til høsten kommer det frukter som også lyser opp i hagen i sine flotte farger. Absolutt en busk som kan anbefales.
Min største favoritt i hagen i dag er kanskje husets bichon havanais Bulder. Han nøt fullt ut at det var sol og varmt ute, og etter å ha hoppet opp og først slikket opp regnvannet på bordet, la han seg godt til rette på duken. Når katten er borte, ligger hunden på bordet eller noe i den duren….
















November er bare noen timer unna, og i kveld er det orange og skrekk som gjelder. Også søtsaker, da. Jeg foretrekker det orange og søte hagen har å oppdrive i stedet for. Og til tross for noen kortere besøk av Jack Frost, er det fremdeles liv å finne her ute. Heldigvis!







