Etter regn kommer sol

Mai 2021 har vært kald og våt og i grunn et godt bilde på hvordan det har føltes å være et år i pandemihverdag. Men nå, helt på tampen av måneden, ser det ut til å lysne. Samtidig som smittetallene går ned (om enn ikke i vår del av landet) og vaksinetallene går opp, glir regnskyene videre og slipper sol og varme fram. Endelig! Og det ser ut som at hagens klorofyllskapninger gleder seg like mye som meg når jeg tar en liten runde i Hagen.

Noen av bildene burde komme med duft, for det er lite som lukter mer vår enn syriner i blomst! Mannen min hevder de lukter høysnue, men jeg synes de lukter fantastisk. Jeg husker at protagonisten i Linn Ullmanns Det dyrebare ikke tålte lukta av syriner, for hun hadde vært så kvalm under graviditeten nettopp da syrinene stod i blomst, og lukta fra dem gjorde henne kvalm mange år senere. Selv takler jeg dårlig lukta av bakst med vanilje av akkurat samme grunn, og jeg er riktig så glad for at det er vaniljebakst og ikke syriner jeg reagerer på! Tenk å bli kvalm når man går rundt i en syrinblomstrende hage; det hadde vært fryktelig trist, synes jeg! Ungene har alltid syntes det er så gøy å nappe løs blomstene og suge på tuppen på dem; det smaker søt nektar. Nå begynner de kanskje å bli litt for gamle til det, men jeg kan godt forestille meg at det er enkelte ting man aldri blir for gammel til.

Rododendronene mine har klart seg stort sett greit gjennom våren. Jeg har latt være å ta bilde av den under plommetreet, for den er et fryktelig syn i år. Det spørs om jeg i det hele tatt klarer å redde den. Jeg må i alle fall beskjære den kraftig. Men ellers er det flere rododendroner i hagen som enten står i blomst eller som straks åpner opp kronbladene. Rododendron er ikke en av mine favoritter, men de er jo fine likevel. Jeg tror rett og slett jeg synes de er litt kjedelige.

Den japanske eldkveden (Chaenomeles japonica) er et syn nå på våren! Jeg har en til, og den begynner å komme seg etter først å ha stått litt dumt til og deretter å ha blitt beskjært på ny vokseplass. Hele busken er dekket av roselignende aprikosfargede blomster, og det var flere humler som surret sundt blant dem. Til høsten kommer det frukter som også lyser opp i hagen i sine flotte farger. Absolutt en busk som kan anbefales.

Min største favoritt i hagen i dag er kanskje husets bichon havanais Bulder. Han nøt fullt ut at det var sol og varmt ute, og etter å ha hoppet opp og først slikket opp regnvannet på bordet, la han seg godt til rette på duken. Når katten er borte, ligger hunden på bordet eller noe i den duren….

Bulder, husets bichon havanais

Hagelitteratur

Bulder ute i sola

Jeg har i grunn alltid vært et lesende menneske, enten ved å bli lest for som liten, ved å lese selv når jeg etter hvert ble stor nok til det, eller ved å lese for mine barn når de ennå ikke var store nok til å lese selv. Jeg har mange favoritter, og en av bøkene jeg har lest om igjen og om igjen er Frances H. Burnetts Den hemmelige hagen fra 1911. Jeg hadde den ikke selv som barn, men en fetter av meg hadde den. Han både var og er glad i mange ting, men bøker var nok ikke det han hadde størst interesse av som barn. Det var derfor jeg til stadighet fikk låne den ellers pent leste boka for på ny og på ny å høre om hvordan Mary oppdaget den gjemte og låste hagen som ingen hadde vært inne i på ti år. Som barn var jeg så dypt fascinert av denne hagen og hva som vokste der og hvordan den ble reddet av tre små barn at jeg ikke fikk med meg den dypere betydningen i metaforen som hagen var. Som voksen er den svært tydelig, men det gjør meg ingen ting. Jeg liker historien like godt selv om den har et så tydelig budskap. For hvem kan ikke la seg sjarmere av en bok der selve hagens oppvåkning er det bærende motivet?

Mary Contrary (kallenavnet kommer fra et engelsk barnerim) blir sendt til sin rike onkel i England etter at begge hennes foreldre dør av kolera i hjemmet deres i India. Mary er et uelsket og uønsket barn og oppfører seg deretter. Onkelen befinner seg i utlandet, og Mary blir gående for seg selv i en kald og frossen hage – et tydelig bilde på hvordan hun selv er som menneske. Etter hvert møter hun gartneren Ben Weatherstaff, og det oppstår et vennskap mellom dem uten at de helt merker det selv.

Hun gikk inn i den første av kjøkkenhagene og fant Ben Weaterstaff i arbeid der, sammen med to andre gartnere. Det virket som væromslaget hadde gjort ham godt, for han snakket med henne helt frivillig.

«Våren e på veg», sa han. «Lukte du itte det?

Mary snuste og mente at det gjorde hun.

«Jeg lukter noe deilig og friskt og vått», sa hun.

«Det e god, fet mold, det», sa han og grov. «‘N e i godt homør og gjør seg klår tel å bli grodd ti’. ‘N e glad når det bli plantetid. Det e kjedsomt for’n om vintern, når’n itte ha nå å gjøra på. I blomehagan der ute kan det røre seg ting nere i mørket. Sola varme dom. No vare det itte lenge, så kan du sjå bitte små grøne spisser som stikk opp tå svarte molda.»

Det er ikke bare Mary og Ben Weatherstaff som gleder seg over at våren er i anmarsj; jeg kan knapt nok vente til snøen forsvinner og sola varmer opp jorda på denne tida av året! Måten våren vekker opp hagen har selvsagt en parallell i Marys egen oppvåkning og blomstring, og kanskje er det slik for flere av oss. Jeg tror ikke jeg er helt contrary på vinteren, men jeg er sikker på at jeg er et hyggeligere menneske å være sammen med når våren kommer.

Mary endrer seg slik hagen endrer seg med årstiden, og hennes etter hvert gode humør smitter over på det som skal vise seg å være en annen hemmelighet i herskapshuset; gutten som gråter om natten. Hun får ham til å ville ut for å oppleve våren og hagen og alt det fører med seg.

«Det er så nydelig!» sa hun, litt andpusten etter spurten. «Du har aldri sett noe så nydelig! Den er kommet! Jeg trodde den var her forleden dag, man da var den bare på vei. Nå er den her! Det er våren, den har kommet! Det sier Dickon!»

«Har den virkelig?» sa Colin, og selv om han ikke egentlig visste noe om våren, kjente han hjertet banke. Han satte seg faktisk opp i sengen.

Og etter en runde i hagen i dag, kan jeg si meg enig med Mary; våren har kommet! Takk og takk! Det er godt å være hagemenneske i disse dager! Og skulle det komme en regnværsdag eller to, så vil Burnetts hemmelige hage og en kopp te få fram den gode hagestemningen likevel.

Kost og losji til alle små kryp!

Våren har kommet for fullt – i alle fall innimellom. Når sola er framme, er det deilig og varmt, men med en gang ho forsvinner, blir det temmelig kjølig. Varmt eller kjølig, det er på tide å tenke på insektene, for skal hagen bli så spennende i år som jeg har ønsker om, må det legges til rette for at de små hjelperne har det godt. De må få både mat og losji, sånn at de har energi til å bli de små livredderne jeg kommer til å trenge! Husets entomolog har gått til verks og laget to nye hjem som henger i solveggen. I tillegg har vi flere hoteller fra før – både speidersnekra og butikkjøpt. Nå er det bare å glede seg til alle som kommer på besøk til oss!

Ikke bare overnatting vil gjestene ha; de vil også ha mat. Det er derfor viktig å ha noe godt å by på! Jeg har for anledningen kjøpt inn både perleblom og fioler, og rundt omkring i hagen er det en del løker å forsyne seg av. Jeg har lært på hagemøter at selje er noe av det humlene liker aller best, så jeg sukker ikke så altfor høyt over naboens selje som skygger deler av Nedre Hage. Gåsunger hører jo uansett våren til!

Foreløpig er det for det meste bare store, tunge humledronninger som kommer hit. Det har også vært noen lettvingete sommerfugler, men de har vært så flagrende, at de ikke har sittet stille nok til å bli tatt bilde av. Heller ikke den store fine blomsterflua i går klarte jeg å forevige. Utover sommeren har de mer tid til å stille opp foran kameraet, men for øyeblikket virker de altfor våryre til å la seg stoppe av noe som helst. Bulder er veldig interessert i våre flygende gjester; faktisk så interessert at han for sitt eget beste må dyttes litt bort. Det er ikke sikkert det er like moro å hilse på dem som han tror.

IMG_20200330_135529

«Hva heter du, da?»

Solskinnsoptimist

Litt enkel filosofi en vårdag i mars: Det er utrolig hvor stor påvirkning noen solstråler kan ha på et ellers dystert sinn! Ikke at jeg er så dyster, men sånn dagene er nå, er det litt ekstra godt å kjenne sola varme og våren synge. deLillos skrev en sang om hvordan været påvirker oss, og jeg må si meg enig der jeg rusler rundt i hage og omegn.

At været hadde så mye å si
Trodde jeg var noe lureri
For å ha noe å prate om
Men sol og vind og regn og sne
Er inni alle menneskene
Som en slags helligdom

For jeg husker ingenting
Av det som er så trist
Når solen holder sin tale
Som en morgenidealist
Tror vi alt går bra til sist

Husets yngste og jeg tok gymtimen ute og gikk en tur med husets firbente. Fantastisk deilig å kjenne sola varme i ansiktet! Og vi var ikke de eneste som var ute i finværet. Litt lenger borte i gata var det noen små lubne Hestehover som også strakte seg opp mot lyset, og under en hagtornhekk var det himmelblåe fioler å se. Vi kom også forbi en god hagevenn som har flyttet blomsterbutikken sin til egen hage i disse strenge holde-avstand-dager. Jeg har tenkt meg innom henne senere for å skynde litt på våren i egen hage (jeg setter alltid en stor mengde løk på høsten, men på våren har jeg aldri tålmodighet til å vente på egne løker, så det suppleres gjerne med fargeklatter fra butikken).

Selv om jeg føler for å supplere vårhagen, er det mye som allerede er i blomst, og da særlig krokus. Noe så vakkert! Og siden det har vært så mildt i år (jeg regner i alle fall med at det er grunnen), så har rådyrene stort sett latt løkene være, og da er det blomstring også der det tidligere bare pleier være noen få.

 

Rundt i hagen er det flere gode grunner til å være i godt humør. Det er blå scilla, gule narsisser og burgunderfargede juleroser. Sistnevnte står ennå ikke i blomst, men det er like før de springer ut nå. Jeg gleder meg!

Og hva ser jeg ute på tur nå? Ei lita marihøne; hell og lykke kledt i rødt. Vi går bedre tider i møte!!

dav

Marihøne (Coccinellidae)

Siste dag i oktober

IMG_20191031_112546November er bare noen timer unna, og i kveld er det orange og skrekk som gjelder. Også søtsaker, da. Jeg foretrekker det orange og søte hagen har å oppdrive i stedet for. Og til tross for noen kortere besøk av Jack Frost, er det fremdeles liv å finne her ute. Heldigvis!

Gullbusken (forsynthia) har vel strengt tatt fått navnet sitt fra de gullende gule blomstene på våren, men busken er vel så gyllen nå, dekket med lys gule blader fra topp til tå. Istrødd noen solstråler er den litt av et skue!

Ramblerrosa Lykkefund er avblomstret for lengst, og tilbake er det opptil flere røde nyper. Tro om fuglene liker dem like godt som de røde bærene til hagtornbuskene? Lenger opp i hagen er det en rose som fremdeles har troa på framtida, og to sprekkferdige knopper i rent hvitt står klare til å lyse opp i bedet. Jeg håper jeg har like mye livskraft når min høst går mot vinter!

 

Og hagens søteste skapning? Det må være husets Bichon havanais som tusler rundt blant falne blader og håper å finne noe spennende under noen av dem. Lykke til!

IMG_20191031_121742.jpg

Liv i hagen

Riktignok er vi langt ute i august og sommeren er i det store og hele over for denne gang, men de siste dagene har det vært riktig så sommerlig i hagen her i Horten. Og for en bonus at dette skulle slå til akkurat når det er helg! Det har derfor vært mulig å nyte fullt – noe jeg selvsagt har gjort. Jeg har holdt på i hagen i timevis, så nå er det rydda og luka og beskjært i store deler av hagen. Og det har ikke bare vært jeg som har holdt på ute i hagen disse dagene; det summer og kravler og flagrer overalt. For et liv!

Jeg har tidligere hevdet at flox ikke ser ut til å inneholde mye nektar, for jeg hadde ikke sett insekter på dem. Jeg trekker tilbake denne påstanden, for det er masse liv i alle floxene mine denne sommeren. Jeg er usikker på hva dette er for et insekt. En dagsvermer, kanskje? Flott er den i alle fall. Fortell meg gjerne hva det er om du vet!

I min iver etter å rydde i hagen, løftet jeg på noen plankebord som lå i Nedre Hage, og godt var det, for der var det tre store klyser med sneglegg samt Sneglemor like ved (slett ikke sikkert det var henne altså). Jeg gjorde kort prosess og klippet mor i to og knuste eggene under skosålene mine. Meget godt mulig jeg burde hatt en annen angrepsplan for eggene (har hørt om kokende vann), men jeg har vanskelig for å se at de kan ha overlevd min støvel.

Heldigvis er det flest av dem i hagen som jeg ønsker skal være der, og noen av dem liker jeg godt nok til å også la få komme inn. Både husets hund og husets katt liker å følge med når jeg holder på, og det er hyggelig med selskap når jeg rusler rundt. Pus ble riktignok ikke med på noen runde denne gang; hun valgte å nyte seinsommeren på en av dynene som lå ute til lufting.

Hagesumming

Oppå Lauvåsen veks det jordbær
Fine jordbær, raude jordbær
Heile væla er berre jordbær
Finn eit’strå og træ dom på
Eit er for gammalt, det ska få stå
eit er for grønt, det går vi ifrå
Men aille andre ska vi ta med hemmat
og leve lykkelig med sukker på
Alf Prøysen, 1960

Endelig en sommerdag med strålende sol, over 20 grader, lite vind og få planer. Det har ikke vært så mange av dem så langt denne sommeren…. Lykken er derfor stor når yngstemann går rett ned til Johanne for å vanne tomatene han ikke engang vil spise, og senere på dagen blir husets tenåring med på guida tur i Nedre Hage på jakt etter markjordbær. Jeg har jo et ønske om at hagegenene skal gå videre!


Også så mye det er å glede seg over at blomstrer i hagen nå! Klarer jeg ikke å overbevise dem om hagelivets gleder nå, klarer jeg det aldri.

Og selv? Jeg er definitivt overbevist!
IMG_20190705_152854

Hagevandring

Regnet som kom de siste dagene, har bidratt til bugnende bed, og det er en fryd å holde på! Så i strålende dag har jeg gått hagen ned og opp (huset er øverst) med jord, gjødsel, planter, utstyr og omtanke for å plante, luke, klippe og stelle. Ofte med en liten vofs i ved føttene, selv om han syntes det ble litt mye mas opp og ned og etter hvert boikott hele greia. Det er jammen mye god trening i en økt i en skrånende hage, og det er i alle fall sikkert at tomatene i drivhuset er forbeholdt husets lille røde høne!
IMG_20190512_154435
I Øvre Hage har den ene clematisen så vidt slått ut i blomst. Den får slynge seg oppover i hagens gamle plomme tre, og jeg håper de etter hvert kritthvite stjerneblomstene vil dekke hele treet. Merkelappen til planta er selvsagt borte, så jeg husker ikke lenger hva for slag det er, men sånn er det i grunn med det meste her i hagen.


Like ved clematisen står Dahliabedet, som ikke har noen Dahlier, men som er fullt av nesten avblomstrede tulipaner. Etter hvert vil rosene komme bedre til syne, men akkurat nå er det forglemmegeisøsteren «Jack Frost» (Brunnera macrophylla) som stjeler showet. Den stortrives tydeligvis i bedet og har blitt kjempestor. Sammen med kattebusken (Actinidia) blir det litt av et skue! IMG_20190526_165300
Nedre Hage bugner i grønt og hvitt og rødt og gult. Det er fremdeles mye som ikke er som det skal være, men så er det da også veien som er målet. Og veien deler seg stadig og slynger seg i nye retninger, så det er en fryd å rusle videre! IMG_20190526_165423IMG_20190526_165725IMG_20190526_165707