asters

Høstblomster

/ Lillia / Legg igjen en kommentar

Det er august, og det er merkbart kortere – og kjøligere! – dager. Den tidligere så fargerike hagen, er ikke like full av farger lenger. Ikke dersom man ikke regner med varianter av nedvisnende stauder. Men selv om det ikke er like stort flor å skue, er det fremdeles en del stauder som holder stand. Heldigvis! Noen har faktisk venta helt til nå, før de står der strålende vakre. Og de er så velkomne, så velkomne!

20160823_154257_HDR

Asters

I det Blå bedet er det astersen (Astereae) jeg fikk av en god nabo for et par sesonger siden, som nå kommer til sin rett. Hva slags sort det er, vet jeg ikke, men det er av den fine sorten! Den har en vakker blåfarge, og jeg fryder meg over at den liker seg der jeg har planta den. Tidligere høstasters har ikke villet blomstre hos meg, men denne gjør som jeg ønsker. Neste sesong skal jeg gi den støtte tidlig i sesongen, slik at ikke greinene blir liggende langsmed bakken; som så mange av oss liker den tydeligvis ikke så godt et liv i oppoverbakke uten støttende venner.

20160823_154046

Storkenebb

Fremdeles er det liv i mange av storkenebbene jeg har rundt omkring i hagen. Mange av dem blomstrer helt til frosten tar dem, så de kan ennå stå i flere måneder. Etter hvert som alt annet visner bort, blir de seintblomstrende staudene enda vakrere; de har ingen å konkurrere mot. Denne storkenebben (Geranium) er vakker uansett årstid og konkurranse. For en fantastisk blåfarge!

20160823_154200_HDR

Duehode

Lenger nede i hagen, i Majas bed, står det en blomst som først nå synes det er på tide å lyse opp litt. Med litt rare, men likevel pene, blomster i rosa strekker den seg høyt på tå for virkelig å synes i bedet. Nå kommer endelig duehode (Chelone obliqua)! På engelsk heter blomsten ‘turtlehead’, og jeg antar det har med formen på blomstene å gjøre. Skilpaddehode er et morsommere navn enn duehode, synes jeg, men navnet skjemmer ingen, og det er riktig så hyggelig med en rosa fargeklatt nå som mye annet forsvinner. Lettstelt er planta også, og den blir stor og fin uten å ta for mye plass. Ikke trenger jeg binde den opp heller, og sneglene ser ikke ut til å være særlig glad i den. Det er all mulig grunn til å la den få en plass i hagen sin!20160823_154212Det er enda godt det er en del som blomstrer ennå. Jeg er glad ikke sesongen er ferdig allerede i august!

 

 

Fargerike oktober!

/ Lillia / 1 kommentar

Jbilde 5eg har lenge sukka over at høsten har kommet og at hagen ikke lenger er like flott som den var, og det stemmer at det er noe helt annet enn blomsterfloret i juni. Likevel er det en del som blomstrer ennå. Det er ikke det store floret, men mange av staudene forsøker seg på en ny runde – om enn bare med noen få blomster. Siden resten rundt ser så trist ut, blir det som blomstrer nå, liksom dobbelt så fargesprakende! Det er ingen som unngår å legge merke til dem nå!bilde 3

Storknebbene blomstrer fremdeles villig. Det er mange av dem, og noen har gitt opp for i år, men mange av dem er fremdeles i nærmest full blomst. Rozanna i bedet til Sindre står i en fantastisk blåfarge! Og like ved er det en annen (med ukjent navn) som skinner så flott i rosa.

Lenger ned i hagen blomstrer det ivrig i rosa. Jeg husker ikke helt hva slags staude det er (kan det være en type bilde 1 (2)blodtopp??), men den er veldig villig, og den har blomstra hele sesongen og vel så det. Først syntes jeg ikke den var noe særlig, for den ble liksom borte blant alle de andre større staudene, men nå synes den veldig godt der den står og dominerer alene i bedet.

I Sindres bed er det ikke bare storknebb som bilde 4blomstrer; også knoppurten har finni det for godt å komme tilbake en gang til i høst. Det er ikke mange blomstene på den, men de er virkelig vakre i sin knallblåhet der de vaier høyt over de andre studene (det er jo ikke så mye høyde der i oktober).

bilde 2 (2)Astersen jeg fikk av en god nabo blomstrer for fullt nå. Den er ennå ikke så stor, og den bærer preg av å være en avlegger, men den blomstrer fint og har gode muligheter ti lå vokse seg stor og kraftig i hagesesongene som kommer.

Som seg hør og bør har jeg selvsagt kinasymrbilde 2e i hagen – mange. Noen har klart seg bedre enn andre, og noen står allerede i blomst, mens andre er jeg usikker på om rekker det før kulda tar dem. Det er nesten rart at noe så vakkert venter helt til slutten av høsten med å springe ut. Jeg gleder meg over de som blomstrer nå, og så håper jeg de andre rekker det innen sola forsvinner.