En, to, tre….

Og der! Der gikk startskuddet for Våren. Mars er første vårmåned og i mitt hode er 1. mars første offisielle vårdag. Det er en våt og hustrig start på vårsesongen, men det er i alle fall ikke snø i år. Det har det nesten ikke vært i det hele tatt denne vinteren, og jeg håper det ikke har gjort skade på rosene og annet som gjerne skulle vært litt dekket for frosten. En rask runde i Øvre Hage viser at hagesesongen er i gang, og jeg gleder meg vilt og hemningsløst til å få jord på fingrene igjen. Det er foreløpig for kaldt om nettene til å ta for mye av opprydningen ennå, og beskjæring må stort sett vente noen uker til. Jorda er for hard til å grave i, og luking betyr bare at jeg lar hele rota ligge igjen i bakken. Jeg må derfor smøre meg med tålmodighet, som det heter. Jeg får heller glede meg over alt som kommer samt følge med på hvordan Våren viser stadig tydeligere livstegn i hagen. Den beste tida ligger foran oss!

Snøklokkene titter opp av våt jord. Det har de riktignok gjort en stund, siden snøklokkene er de første som kommer fram på våren. Når sola titter fram, åpner blomstene seg noe mer, men i morges ville de bare henge som små tårelignende hvite dråper og heller drømme om varmere dager.

Noen av plantene som har holdt stand gjennom hele vinteren, er de fantastiske alunrotplantene jeg kjøpte i høst. De har så flotte farger på bladene! Jeg har noen flere i hagen, men så langt ser det ut til at de i Øvre Hage liker seg best. Kanskje jeg får flytte de andre opp hit også.

Kaprifolen var også noe av det som ble kjøpt i fjor, og den ser ut til å ha overlevd krukkevinteren helt fint. Den er full av knopper som allerede har åpna seg ganske mye, og den slynger seg opp over gjerdet og det som etter hvert skal bli en hvitmalt blomsterbue. Ah, alt jeg skal rekke å gjøre i hagen i år!

Amerikanske tilstander

Kaliforniavalmue (Eschscholzia californica)

I vinter gikk jeg til innkjøp av en hel del poser med blomsterfrø, og i år skulle jeg satse stort på valmuer. Jeg strødde derfor flere tusen forskjellige valmuefrø rundt i hagen i påvente av en overdådig blomstring. Jeg vet ikke hva som gikk galt, antagelig flere ting, men noen overdådig blomstring ble det altså ikke. Den eneste sorten som har kommet opp, er kaliforniavalmuen (Eschscholzia californica). Det var denne jeg var mest opptatt av at skulle komme, så sånn sett er jeg ikke så misfornøyd med resultatet.

Kaliforniavalmue ser egentlig ikke så like ut som valmuer ellers. Plantene blir omtrent 30 -40 cm høye, og de har fire tydelige kronblader som åpner seg opp for fullt når det er sol og ruller seg pent sammen igjen når det er kveld eller det er regn. (De finnes også i fylte versjoner, men dem har jeg ingen av i hagen.) De kanskje vanligste fargene er oransje og hvit (valmuene er ensfargede), men i år har jeg også lysegule og røde. Bladene er flotte! De er grønne og flikete og kan minne litt om dill, og de pynter opp i bedet enten planten er i blomst eller ikke. Kaliforniavalmue blomstrer fra juli til september og er en sommerblomst som krever svært lite stell.

Plantene kommer, som navnet tilsier, fra Nord-Amerika, og den er nasjonalblomsten til delstaten California. Den er ettårig, men sprer seg lett med frø, og den kan visstnok også være flerårig der det er spesielt godt klima. Det er uansett en ganske enkel plante å så selv, så det er bare å ta vare på frøene etter blomstring og ha dem klare til neste sesong. Insektene liker også blomstene godt, så dette er en sommerblomst som kan deles med flere hageinteresserte.

Dersom du ikke har kaliforniavalmue i hagen din, anbefaler jeg absolutt å skaffe seg det til neste sesong!

Tommelise

Tommelise

Det er eventyrlig vakkert i hagen når rosene står i blomst, og en av rosene som jeg er spesielt fornøyd med, er den bunndekkenede rosa Tommelise. Den blir visstnok også kalt Sandefjordrosa, og selv om jeg har et nært forhold til den byen, foretrekker jeg det mer eventyrlige navnet på planta.

Tommelise er, som navnet tilsier (dersom man kjenner eventyret), ikke så høy. Den blir ikke stort høyere enn 40 cm, men den blir bred (omtrent en meter) og legger seg utover om man lar den få vokse som den vil. Den passer også godt i krukker, siden den ikke blir så stor, og da vil den naturlig nok ikke legge seg like mye utover som i et bed. Planta er full av små, enkle rosa blomster uten særlig duft, og Tommelise er remonterende og blomstrer fra juni til september. Dette er en skikkelig humlemagnet, siden de setter størst pris på blomster der de lett kan få tak i nektaren i midten, så det surrer rundt den hele tida.

Tommelise er herdig helt til H4, kanskje helt til H5, og den går for å være ei rose som er super for nybegynnere. Det var en av de første rosene jeg selv gikk til anskaffelse av, og jeg er fremdeles svært godt fornøyd med kjøpet. Jeg anbefaler derfor rosa til dere alle.

Schneewittchen

Schneewittchen

Som et lite eventyr står den snøhvite buskrosa i Nedre Hage og nærmest skinner for seg selv. Den har helt rene, hvite blomster (det er tydelig hvor navnet kommer fra) og blanke, grønne blader. Blomstene er fylte og kommer i klaser, og de lukter deilig. Den er hardfør (til H5) og tåler sjølufta som er her jeg bor. Planta blir ganske stor (opptil 1,2 meter høy), men foreløpig tar den ikke for mye plass i bedet, så dette er vel noe man kan styre litt selv om man ikke ønsker en som tar for mye plass. Schneewittchen er remonterende, så den blomstrer fra juni og ut sesongen.

Et pluss er at rosebusken er uten torner. Den kan derfor gjerne plantes i nærheten av der man oppholder seg. Schneewittchen framstår som frisk og sykdomsfri, og den har heller ikke vært plaga av lus (som andre av rosene har denne sommeren).

Vi kjenner jo alle eventyret om snøhvit som jages av sin onde stemor på grunn av sin egen skjønnhet og som må leve i skjul i skogen sammen med de syv dvergene. Som seg hør og bør kommer det en vakker prins på en hvit hest og redder henne med et lidenskapelig kyss fra en skjebne verre enn døden (dette er i alle fall den barnevennlige versjonen av eventyret som de fleste av oss er oppvokst med – den opprinnelige er langt mer makaber). Jeg er usikker på om det er noen typisk Prince Charming i min hage, og mine feministiske verdier heier på en kvinne som kan stå på egne bein. det passer derfor fint at Scheewittchen har kraftige stilker som ikke trenger å bindes opp. Ho fungerer flott som solitærplante og er omsvermet av bevingede venner. Jeg synes ho på ange måter er bildet på den snøhvit vi vil ha i dag!

Varme sommerdager

Årets antagelig varmeste dag er i ferd med å bli til en varm sommerkveld. Det er sånne dager som dette som gjør det mulig å komme gjennom januar! Selv om det kan bli i varmeste laget for både firbeinte og tobeinte, bevingede og ikke. Hvordan takler man de varmeste dagene?

Ei lilje blant kattemynta. Selv i varmen kjenner jeg min plass!

I morgen er det ikke meldt fullt så varmt som i dag, og det er sikkert bra, men jammen er vi heldige som lever i en del av verden der de fire årstidene faktisk er signifikant forskjellige og dermed alle har noe eget å bidra med – enten det er selve Drømmen eller drømmen om den.

Coupe de hebe

Coupe de hebe i knopp

Like under det nesten døde kirsebærtreet (som fungerer som klatrestativ og støtte for hagens Lykkefund) dufter det nydelig av de rosa blomstene til Coupe de hebe. Dette er en historisk rose fra 1840 med lyserosa, fylte blomster som altså lukter helt nydelig. Siden det er ei historisk rose, er den ikke remonterende, noe som betyr at den bare blomstrer én gang. Til gjengjeld kommer det da masse blomster som er til stor glede.

Coupe de hebe er ei buskrose og blir dermed stor (1,5 x 1,2), så den bør plantes et sted den får god plass (og da ikke i ei krukke). Rosa liker selvsagt best å stå i sol, og den skal være herdig helt til H5. Den har klart seg godt under ikke så altfor gode kår i hagen min, så jeg tenker det betyr at dette er ei tøff rose (jeg liker best dem!). Jeg gleder meg til å se den vokse seg større i løpet av sesongen.

Cambridge Castle

Cambridge Castle

For noen år siden var jeg en tur på favorittgartneriet mitt her i Horten (Vegge gård). Jeg skulle ikke ha noe, men kom hjem med bilen full, for det var jo salg der. Jeg lærer aldri…. En av plantene jeg kom hjem med, var rosa Cambridge Castle. Jeg har ikke funnet rosa noe annet sted, men den står fremdeles på roselista hos nevnte gartneri, så det er ei ekte rose. Flott er den i alle fall!

Cambridge Castle er ei buskrose, og den har sterkt mørkerosa blomster. Blomstene er fylte, og de lukter godt. Som de fleste buskroser, blir også denne stor og omfangsrik. Hos meg står den i et skrånende bed i Nedre hage, og den har kraftige greiner som gjør at den ikke trenger støttes mot vind eller tyngdekraft (den virker sterkere i skråninger…). Planta har kraftige torner og er derfor plassert sånn at man ikke tilfeldigvis går borti den, og den har faktisk vært litt vanskelig å beskjære, siden den stikker såpass mye. Det betyr at etter noen år med feilbeskjæring, har plutselig en del av rosa blitt til en oppstammet rose. Vi får se om jeg beholder det sånn eller om jeg forsøker å fikse på beskjæringa mi.

Jeg vet ikke noe om rosas herdighet, og jeg er så heldig å bo i H2, så det sier egentlig ikke så mye at den klarer seg her. Men de fleste buskroser tåler litt tøffe tak, så jeg gjetter på at det gjelder denne også. Jeg vet ikke hvor lett det er å få tak i planta, men den er flott der den står i bedet, så jeg anbefaler den til bruk i flere hager.

Aspirin

En av de nyere rosene i hagen er den hvite klaserosa Aspirin. Jeg må innrømme at jeg falt for navnet her. Rosa er opprinnelig tyskprodusert, og den er av nyere dato – fra slutten av forrige århundre (det høres likevel ganske lenge ut!). Rosa er ikke så stor (omtrent 70 x 70 cm), og har ikke så sterk duft. Den blomstrer fra juni til langt ut på høsten (som mange av de moderne rosene gjør), og den er herdig helt til sone 4 (noen hevder enda mer). Den er også motstandsdyktig mot sopp, noe som er en fordel i de fleste rosehager.

Rosa kan gjerne stå i krukke siden den ikke blir så stor, og jeg lurer på om den ikke skal få bytte plass med min Astrid Lindggren-rose som står i potte nå, for ho ser ikke ut til å trives like godt i potta.

I følge Solveig Nessa ble rosa lansert for legemiddelet Bayer i forbindelse med feiringa av deres 100-årsjubileum for medisinen aspirin. En del av overskuddet av salget av rosa går til arbeidet for kreftsyke barn. Dette er med andre ord ei rose man kan kjøpe med god samvittighet.

Flora og fauna

Jeg er, som denne bloggen forhåpentligvis er et bevis på, svært glad i hage, og da er det ekstra stas å se at det er andre som deler samme interesse. I husholdet er det ikke den helt store interessen å spore (den er i alle fall ikke alltid like synlig), men der er mange andre som liker seg i det grønne. Jeg forsøker i så stor grad å legge til rette for dem – både i Hortenhagen og i hyttehagen. For øyeblikket er kattemynta (nepeta cataria) i full blomst, og den er full av summelyder og blafrende sommerfuglvinger. Som bunndekker til de gule rosene jeg planta i fjor, kjøpte jeg flere kattemynter som jeg planta mellom rosene. De har vokst seg utrolig store på så kort tid, og rosene er nesten helt borte blant dem. Det ble ikke helt som planlagt (når blir det egentlig det?), men det gjør ikke så mye.

I pallekarmene har jeg visst i høst strødd noen frø jeg hadde glemt, for der kommer det opp en hel del av humlevennlige planter jeg ikke kan huske å ha gitt plass der. Blant annet kommer det masse honningurt (Phacelia tanacetifolia), og den er virkelig en magnet for insekter. Planta skal være god som grønngjødselplante og skal forbedre jordstrukturen. Så vidt jeg husker, sprer den seg ganske kraftig, men den er såpass fin at det er ikke så farlig om den dukker opp flere steder. Den er ikke så vanskelig å luke, så det burde ikke bli noe ugressproblem. Dessuten gjør det godt å plante noe som insektene så tydelig setter pris på.

På hytta er det storkenebben som er mest besøkt, men der var det for mye vind til at det var mulig å ta bilde av humlene. Derimot var en stor padde mer vennlig innstilt til fotografen og lå stille i skyggen i håp om å få være i fred. Det vrimlet av sommerfugler der, og det var særlig én art (vet ikke hvilken) som var ivrig. Den surra rundt oss hele tida og ville gjerne hvile på både fingre og tær. kanskje det var en art som liker liljer?

Det er så gøy med hagebesøk, synes jeg! kanskje det kommer mer spennende innom i løpet av sommeren?

Liljebiller

Liljebille (Lilioceris lilii)

Har du sett de fantastisk knallrøde billene i hagen din noen gang? De ser absolutt ut som noe man vil ha der, for de lyser nesten opp der de kryper rundt. Men som så mye annet i naturen, er rødfargen her et signal om fare. Her er det fare for liljene dine! Billene det er snakk om heter Liljebiller (Lilioceris lilii) og tilhører familien bladbiller. Som navnet tilsier, er de (hovedsaklig) å finne på hagens liljer, og de kan ødelegge årets blomstring fullstendig. De legger villig egg, og billene spiser alt som kan spises på planta. Larvene er i seg selv ganske ekle, og for å gjøre det verre, dekker de seg med sitt eget ekskrement. De ser derfor nesten ut som små nakensnegler på undersiden av bladene.

Eneste måte å bli kvitt dyrene på, er å drepe dem. Jeg knuser både biller og larver og håper på færre besøk neste år. Fysj!