Vi er opptatt av økologisk drift av hagen, og det er viktig for oss begge (særlig den av oss som ikke luker) at det ikke brukes gift eller kunstgjødsel i hagen vår. Idéen er at hagen skal lage et slags eget økosystem (ikke helt naturlig, men ikke mindre naturlig enn hager generelt er) der skadedyr og hagehjelpere lever sammen og utgjør en enhet. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke luker og prøver å forhindre skadedyrene i å bli for mange, men bekjempelsen skjer da uten gift (jeg bekjemper for eksempel lus på rosene med brenneslevann). Stort sett fungerer dette bra. Det hender selvsagt at Bambis besøk fører til mindre (eller fullstendig fravær av) tulipanblomstring et år, men neste år er det stort sett greit igjen. Og det hender at kålplantene har et dårlig år dersom vinden fra kontinentet står feil (kålmøll) eller at det ble mer lus enn ønsket på enkelte planter. Men stort sett er dette noe som hagen klarer å ordne opp i selv uten at jeg trenger å gjøre så veldig mye for å rette det opp.

Brunskogsnegle
Ett problem som jeg ikke ser ut til å klare å rette opp i selv, er brunskogsneglene. De kom til hagen vår for ikke så veldig mange år siden (rundt 2010 vil jeg gjette på), og de blir bare flere og flere. Og de eter opp det de måtte ønske – og de ønsker å ete mye! Vi har lest Den lille larven aldrimett flere ganger og vet at noen ganger må blader og lignende lide for at det skal komme noe vakkert i hagen, men disse sneglene fører overhodet ikke noe vakkert med seg! Slim og halvspiste, eller helt oppspiste!, planter og store forekomster av disse motbydelige vesnene. Ikke blir de spist av noe i hagen, heller, for de tilhører ikke norsk fauna og har derfor ingen naturlige fiender. De kan rett og slett ta seg til rette akkurat som de vil, og det vil de.
Som tidligere skrevet, er vi opptatt av at alt har sin plass i økosystemet og alt har en rett til å leve, men disse sneglene har jeg ingen skrupler mot å ta livet av – det være seg med saks, spade, skosåle eller å kaste de ned på den trafikkerte veien nedenfor hagen (når det ikke kjører en bil der – ingen skal risikere å få en snegle på ruta). Til tross for iherdig sneglejakt, er det ikke bedring å se i hagen – tvert imot. Jeg kan på en regnfull kveld finne over 150 snegler i Nedre Hage (ca 300kvm), og de er store som hundemøkk. Jeg innser at det må sterkere midler til for å bekjempe disse beistene, og jeg har tenkt å prøve meg på Nemaslug for å se om det kan gjøre noen forskjell.
Ut fra egne erfaringer setter jeg opp noen lister på denne siden – som et slags note to self:
Tiltak mot snegler (uten å bruke gift):
- Det skal visstnok hjelpe å ha en ryddig hage der det ikke ligger døde planterester, vedstabler, komposthauger eller lignende rundt på eiendommen. Dette er nemlig steder sneglene liker å oppholde seg. Problemet med dette er at det er også svært mange nyttedyr som liker de samme gjemmestedene, så dersom man fjerner gjemmestedene for sneglene, fjerner man de for nyttedyrene i samme slengen. Ikke helt i tråd med de økologiske prinsippene.
- Sette ut fat med øl som sneglene kan krype opp i og drukne. Dette tar også livet av de sneglene som tross alt er en del av den norske fauna.
- Plante kun de blomstene sneglene ikke liker. Men jeg liker jo så mange flere enn bare dem!
- Klippe/dele sneglene i to hver gang man ser noen.
- Være konstant på utkikk etter egg – og selvsagt destruere dem. Brunskogsneglene kan legge opptil 400 egg i løpet av en sesong!
Planter sneglene elsker:

Dahlia, Happy
- Artisjokk
- Dahlia
- Forglemmegeisøster
- Hagepute
- Hosta (bladlilje)
- Jordbær – ikke bladene, men bærene
- Klematis
- Kålplanter
- Rabarbra
- Ridderspore
- Salat (ikke mulig å ha i bed ute lenger)
- Storhjortetrøst (det har hendt de ikke slår ut i blomst i det hele tatt, siden sneglene rett og slett har spist dem opp)
- Squash
- Tagetes
- Valurt
Planter sneglene holder seg unna:

Cosmo
- Akeleie
- Alunrot
- Arve
- Astilbe
- Blomkarse
- Busknellik
- Bærbusker (bringebær, rips, solbær, stikkelsbær)
- Cosmo
- Dagliljer
- Hortensia
- Jordskokk
- Julerose
- Lavendel
- Løkplanter generelt (krokus, tuliapner, narcisser, allium osv.)
- Krydderurter – de holder seg unna både oregano, timian, salvie, gressløk (se over), lavendel, mynter m.m !Men de elsker isop!
- Marikåpe
- Mjødurt
- Phlox – hverken nålephlox eller høstphlox
- Pion
- Prydgress
- Revebjelle
- Rohdodendron
- Roser (de liker visst ikke torner)
- Saxifraga
- Skogskjegg
- Stjerneskjerm
- Stokkroser
- Storkenebb – min favoritt! Masse forskjellige sorter, lettstelte, langtidsblomstrende og helt sneglefrie!
- Valmuer