Nedre Hage er den delen av hagen som har størst helning, og det er denne delen av hagen som vi har endret mest. Det var en gammel skrånende frukthage her fra før av, men de fleste trærne bar preg av elde og dårlig stell, og det var tungt (visstnok) å klippe gresset i en skråning. Vi forsøkte første året å la gresset bli til en blomstereng ved å ikke klippe det, men det så rett og slett bare ut som en uklipt gressplen, så vi måtte gi opp forsøket.

I 2013 måtte vi grave opp hele hagen for å legge nye rør, og da fjernet vi samtidig en del av de gamle trærne samt alt gresset. Nå skulle jeg få leke anleggsgartner! Og trykket legges på «leke», for dette er ikke noe jeg egentlig kan. Det ble litt prøving og feiling, men jeg er godt fornøyd med resultatet!

Vi har en relativt flat del nederst i hagen. Den har en liten villbringebærdel (dette måtte jeg love barna at vi skulle ha siden den gamle delen – ugresshaugen – ble fjernet) samt to høybed til grønnsaker. Det er plantet to frukttrær, Aroma epletre og et morelltre, i en liten gressflekk, og bortest i hagen er det et område som for øyeblikket ligger brakk. Jeg hadde poteter der i fjor, noe som var veldig moro. I år skal vi sette opp drivhus, og det blir virkelig kjempemoro! Dette kommer jeg definitivt til å blogge mye om!

Ned mot bringebærene er det et nytt forsøk på bomstereng. Jeg gir meg ikke så lett! Denne gang har vi starta fra bunn, med bar jord og frø. Det ser foreløpig ut som en ugresseng, og jeg er temmelig sikker på at jeg både har brukt for mye gressfrø og har for næringsrik jord, men jeg er absolutt villig til å kjempe for dette en stund til. Øverst i blomsterenga er Bigården. Nå med fire kuber. Det surrer godt i hagen vår!

Ved siden av Bigården er det et gammelt epletre fra tidligere eiere. Det skal visstnok være av sorten Gammel Gravenstein. Det bærer ikke så altfor mye frukt, men eplene er gode. Dessuten er det masse misteltein i treet, og selv om hageeiere i Horten ikke er så begeistra for denne planta, synes jeg det er litt stas å ha den i hagen likevel. Nedenfor epletreet står et gammelt og pjuskete kirsebærtre. Det bærer lite frukt, stakkars, men jeg har ikke hjerte til å fjerne det. Det ble nok bær av det ett år til to glass syltetøy, og jeg lever i håpet om at dette skal gjenta seg. Langsmed
blomsterenga er det planta flere bærbusker, blant annet blåbær, solbær, rips og stikkelsbær. De står sikkert for tett, men foreløpig ser det greit ut. Jeg liker tanken på å ha noe spiselig i store deler av hagen! Dessuten er de svært nærme biene, så det bør bli noe spiselig til enhver.

Under epletreet er det en del skygge, så der et det planta en del hosta. Kirsebærtreet derimot er så tynt begrenet at der har jeg planta en del høstflox. Tidlig om våren blomstrer det også nydelige Vinterblom jeg har fått av en god hagevenn. Jeg fikk også en klatrende plante av henne i fjor, og den har jeg planta for å klatre opp i kirsebærtreet. Jeg husker ikke hva slags plante det er, og det blir spennende å se hva det blir av den. Den har i alle fall klart vinteren godt.

Ned mot de nyplantede frukttrærne har jeg forsøkt meg på en slags symmetri. Det er fire runde bed (Sindres bed, Ada Sofies bed, Det blå bedet og Det rosa bedet) med et lite rundt bed i midten der det er planta fem forskjellige typer krypende timian. Det er lagt noen heller i stiene, og mellom dem vokser det timian, markjordbær og gravveronika. Det er også planta et lite bed nederst med påskeliljer og pinseliljer samt lavendel og storkenebb. Sistnevnte dekker over liljene når de ikke lenger er så fine. Til tross for at jeg ikke ellers er så veldig opptatt av symmetri, synes jeg dette har fungert ganske bra, og jeg gleder meg over mengden med stauder, busker og bær som slynger seg nedover og oppover og bortover!

Over symmetrien min er det en flat flekk med en Grow Camp; vårt første forsøk på å dyrke egne grønnsaker. Her har jeg tenkt til å ha salat etter hvert som drivhuset tar over tomatene og agurkene. Grunnet store mengder brunskogsnegler kan jeg  nemlig ikke ha salaten i høybedene nederst i hagen. Rundt Grow Campen har vi en flat plass hvor vi med tid og stunder skal lage en liten sitteplass. Jeg gleder meg til å kunne sitte der og se utover hagen og fjorden i bakgrunn!

Over og bak Grow Campen er det planta litt uten helt klart mål og mening- sånn jeg i grunn ofte gjør det. Noen deler her har mye skygge, så der er det planta en del hosta, skogskjegg og astilbe. Andre steder har mer sol og har derfor mer solelskende panter. Det er noen pioner her, to japanske eldkveder, en blodrips som nesten frøs bort i vinter, masse krypjonsokkoll, en del stjerneskjerm samt saxifraga.

Til sist i hagen er det to store bed med en hagegang mellom seg som går ned mot veien. Det øverste av bedene, Skyggebedet, ligger, som navnet sier, i en del skygge. Her har jeg planta en del som liker slike forhold. Det er nok en gang masse hosta, flere hortensier, hjortetrøst, anemoner, vinterglans, vårkjærminne, bergenia med mer. Mye mer! Bakerst mot naboens tomt har jeg planta en del bregner for å danne en grønn bakgrunn. De er fine når de kommer, men jeg er litt utålmodig… Dette bedet var det jeg fikk beplanta først, og det har blitt ganske så bra. Jeg fikk også dekka det med bark temmelig fort, så her er det ikke så stort problem med ugress.

Det siste bedet har ennå ikke noe navn. Jeg har satt ungene på saken, så vi får se hvor kreative de er. Her er det mye sol, så bedet er fylt av alt jeg kunne finne i gode naboers hager, på plantemarkeder og på salg i hagebutikker. Det er en rosa mundi like ved grow campen. Jeg leste den skulle være en sikker vinner også hos dem som ikke er så gode på roser, så jeg tenkte det var noe for meg. Det er dessuten morsomt med polkagrisfargede roser! Jeg har en del krypende planter der som nåleflox, sølvarve og krypmalurt. Sistnevnte liker seg ikke så veldig, så der må jeg finne på noe. Ellers er det masse valmuer av forskjellige typer. Det er flere vortemelk og ryllik, det er masse kattemynte, flere forskjellige potentillaer, flere mjødurt, og en liten tommeliserose til minne om vår tidligere hund. Ungene hevder dette bedet er det fineste, og det har blitt rikitg så bra, selv om en gartner nok hadde gremmet seg over en del av valgene og samplantingene mine.

Jeg bruker ikke noe gift i hagen vår, noe som betyr at alt må lukes for hånd. Det er temmelig stort arbeid, men håpet er at
plantene etter hvert vil trives så godt der de er at de vil fordrive ugresset i størst mulig grad. Vi får se om det stemmer!

Oppdatering 2019:
Som alle Hagefolk vet, blir aldri en hage virkelig ferdig; det er jo heller ikke målet! Mye endres underveis i forsøk på å teste ut nye ideer samt fjerne de ikke fullt så gode ideene. For eksempel har ideen om bare litt villbringebær nederst i hagen forfulgt meg i de fleste bed der nede, og jeg anbefaler derfor ingen til å tro de kan ha kontroll på slikt villnis!
Planen for hagen ser per dags dato slik ut: