Også i år fant jeg ut at det var like greit å ta saken i egne hender skulle det bli blomster i stua til jul. Derfor var jeg på blomsterinnkjøpstur i dag – og det var så absolutt den hyggeligste julehandelen jeg har gjort de siste dagene.

Siden det er så mildt ute, og det ser heller ikke ut til å bli veldig kaldt med det første, gikk jeg til innkjøp av ei julerose. Egentlig ville jeg ha ei som er rød, for jeg har allerede flere hvite ute i bedet, men det var ingen røde i noen av butikkene jeg var innom. Jeg valgte derfor en riktig søt med strålende hvite blomster og nesten uten blader. Husker ikke navnet på den, men den så i alle fall litt annerledes ut enn de jeg allerede har i bedet, så da er det bare å få den til å overleve fram til våren. Det burde gå helt fint, og dersom det blir skikkelig vinter igjen, så kan jeg bare grave den litt ned i jorda, så regner jeg med at den klarer dette. Den har vært ute ei vinternatt før 😉 Nå står den i alle fall i fin potte med rødt bånd utenfor døra, og jeg er riktig så fornøyd.

Jeg er ikke særlig glad i hverken julestjerner (i hvert fall ikke de røde) eller juleglede, og azalea får jeg sjelden til å holde seg særlig lenge (jeg har klart å holde liv i en siden oktober, men den er uten blomster). Derfor valgte jeg to buketter med røde tulipaner til å ha på stuebordet inne. For en gangs skyld er det nesten for varmt i stua vår til å ha tulipaner der, men med litt godt stell, skal jeg likevel få blomstene til å holde seg pene jula gjennom. Jeg leste flere ganger i høst om gode tips til å sette tulipanløker selv på høsten sånn at man kan få egenproduserte tulipaner (til en meget hyggeligere pris!!) til jul, og jeg har flere ganger tenkt at ja, det var en god idé. Men den gode idéen får vente til neste år. Da får jeg nemlig tid til alt jeg ikke rakk i år…

Og som den heldige Hortensboer jeg er, har jeg vært ute i epletreet og foretatt litt – strengt tatt riktig så ulovlig – beskjæring av Viscum album. Jeg er generelt veldig enig i at planter som er fredet, skal behandles med stor respekt. Det gjør jeg også med mistelteinen, men den tar snart over hele epletreet mitt nå (den har mer enn doblet seg både i størrelse og antall i løpet av de åtte årene vi har bodd her), så et par greiner er det slett ingen som legger merke til en gang. Dessuten er det jo slik med det meste annet som beskjæres, at man dermed forynger og trigger nyvekst, så jeg legger strengt tatt bare grunnlaget for enda flere fredede planter. Det henger i alle fall en fin kvist i hvitt bånd i stua, og utafor inngangsdøra (like ved julerosa) henger det en ganske stor grein i rødt bånd.

Bilde fra stanze på flickr.  J

Islykter og lignende vinterpynt får vente til …. ja, til vinteren. For den kommer nok til slutt denne gangen også. Den kommer gjerne rundt Sindres bursdag, så om et par uker ser kanskje verden helt annerledes ut. Fram til da ønsker jeg alle en riktig god jul og alt, alt godt for det nye året!