Når hagen ligger hvit og kald foran meg, er det ikke så mye haging jeg får bedrevet. Det går derfor i planer, ideer og tanker om alt jeg kan komme til å kunne gjøre når bare årstiden er på vår hagefolks side igjen. Og som alltid har jeg massevis av planer! Noen er blanke og nye av året, mens andre videreføres fra tidligere lister. Hagesesongen pleier å vise seg for kort for lista over alt som skal gjøres. Jeg er spent på hva som blir resultatet i år!
Noen av planene er det lettere å gjøre noe med allerede; jeg har bestilt masse frø og gleder meg til å begynne så smått med chili inne i vindusbenken. Ellers har jeg tenkt til å satse stort på valmuer i år for å skape et frodig og vilt inntrykk i hagen. Håper det blir som tenkt.
Ellers får jeg heller bruke tida på å se tilbake på hva som var i hagen i fjor, mens jeg gleder meg til hva som kommer. Jeg har troa på at det blir bra!
Anne Grete Preus synger om snøen som «himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer», og slik velger jeg også å se det når jeg kikker utover den hvite hagen. 2017 ble ikke det store hageåret for min del. Det ble i grunn ikke det store året på noen som helst måte. Men nå er det mulig å begynne på nytt igjen, med hvite ark så og si. Og pus titter ut av vinduet og ser ut til å glede seg over at det snart går an å gå ut i hagen igjen. For om ikke 2017 ble så bra, så er det all mulig grunn til å tro at 2018 skal bli et godt hageår!
Når ungene kommer inn etter aking i hagen med store røde roser i kinnene, kjenner mor at det kiler i magen og klør litt i de vårgrønne fingrene; det skal bli skikkelig stas å stelle med rosene igjen! Jeg er spent på hvordan de nyinnkjøpte rosene fra seinsommersalget i høst har klart seg, og jeg er spent på om jeg i år klarer å få fjerna den relativt gamle Rosa Rugosaen jeg har
En stakket stund så det ut til at vinteren var på hell og at våren var kommet for å tine kalde bed og sjeler. Men sånn ble det ikke; kulda er tilbake, og det er bare å smøre seg med tålmodighet og vente en stund til. Særlig god på tålmodighet er jeg ikke, og aller helst skulle jeg sett at jeg kunne gått ut i hagen og gravd og 
planta og nytt. I stedet får jeg se tilbake på gode solskinnsdager og glede meg til det som kommer. For det kommer! Og det er sikkert sunt for kropp og sjel å måtet vente og glede seg til noe også, trøster jeg meg med. Jeg gleder meg!!
har latt seg knekke av snø og is i løpet av januar. Sukk! Rådet om å holde oss til enkelt glass var ikke så godt, skulle det vise seg. Nå må vi bytte ut store deler av taket samt noen plater langs bakken. Vi satser denne gangen på å kjøpe herda glass til taket. Litt usikre på hvor vi kan få tak i der, men håper det fungerer å ta kontakt med en glassmester her i byen. Så får vi se om det lar seg gjøre å fikse det.
Hagesumming 