Himlens lys ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, bli snart grønn!
Himlens lys ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Jeg har tidligere hatt første strofe av diktet til Topelius, og nå er det endelig på tide å ha neste strofe, for nå vil jeg at spirene skal komme! Og i Solbedet er det full fart i løkene. Det er litt liv ellers i bedene også, men ikke så veldig overraskende er det bedet med mest sol og varme som våkner tidligst på våren. Og noen av løkene som har våkna, er noen flotte krokus. Jeg husker selvsagt ikke hvilken type, men det er av den vakre sorten 😉 Jeg kan nesten ikke vente til det springer ut mer. Og i dag tror jeg det kommer mye fram, for i dag skal det være sol, sol, sol. Hurra!
Nytt for dagen var også snøklokkene som jeg plutselig oppdaga under plommetreet i Øvre Hage. De har riktignok vært store og grønne, men det var først i dag at de stod med store, hvite tårer på blomsterstilkene sine. Fantastisk at de kan komme opp sånn rett gjennom snøen. Jeg regner med at de i morra slår ut i blomst; de er så vakre!
Jeg rydda litt i solbedet, for der var snøen gått helt. Det var så bart i bedene at flere puser har sett sitt snitt til å gjødsle bedet mens jeg venter på grønnere dager. Jeg er svært glad i katter, men slik gjødsling synes jeg ikke noe særlig om – særlig ikke når jeg har en tendens til å luke uten hansker! I fjor dekka jeg de verste partiene med litt granbar, for det likte ikke kattene å tråkke på. Mulig jeg må gjøre noe av det samme i år… Men under litt kvist og kvast fra fjorårets stauder, dukka det også opp hyggelige overraskelser; noen riktig så flotte tulipanknopper stod rødmende i sola. Fantastisk!
og søstrene hennes kunne fly ut av kuben. De har vært inne i kuben i hele vinter for å holde den og dronninga varm, så nå var det nok deilig med en tissepause (de kan jo ikke gjøre slikt inne i selve kuben!). De fløy rundt i hagen og likte seg svært godt i sola der Bulder og jeg slappa av. Det ble faktisk litt mye surring til tider, og jeg var sikker på at han skulle få et stikk på nesa, siden han ikke kunne holde den unna disse uidentifiserte flyvende objektene som var å finne i umiddelbar nærhet. Det gikk heldigvis bra – både for Bulder og Maja. Ho og søstrene slikket sol og ladet helt tydelig batteriene, klare til nok en sesong. Imponerende!
ekstra flott skue! Sola lyste opp både blader og kronblader, og lite er så blått som blåveis i mars. Jeg har tidligere nevnt at vårblomster ligger mitt hjerte nærmest, og det har sikkert mye med det å gjøre at vinteren endelig forsvinner og noe flott og fargerikt kommer fram og gir løfter om bedre tider. Blåveisens løfter tar jeg imot med åpne armer! Nå er det vår!
Vinterferien var fylt av sol og varme. Det dryppet fra takrennene, og det var etter hvert store bare flekker i hagen. det var ikke lenge til det hagingen kunne begynne. Fantastisk deilig!
Pus vil også være med når sesongens frø og planter skal kjøpes inn. Ho er glad i å være i hagen og holder meg gjerne med selskap under luking og stell. Tenk så heldig jeg er som ikke må være alene hverken i hageplanlegginga eller hagestellet! Nå gjelder det bare å lære henne å luke – eller å jakte på snegler!
I solveggen ved inngangsdøra står ei stor tønne med blant annet en klematis, en gåseblom jeg fikk på et hagemarked for noen år siden, og en stadig større blåveis (hentet i egen hage!). Egentlig burde ikke blåveisen trives der; det er altfor mye sol og altfor varmt om sommeren, men det 
ser ikke ut til å bekymre planta det aller minste. Den sprer om seg med både glede og frø, så jeg tror ikke den har fått med seg at den egentlig skal mistrives. Ennå er det ingen blomster der, men siden bladene også er grønne om vinteren, ser det riktig så fint og vårlig ut nå når sola skinner på de flotte leverformene!
Hagesumming 