Den ene krokusen etter den andre slår ut i blomst i hagen, og selv om Bambi med venner har forsynt seg, har jeg planta nok løker til at det er mye igjen å glede seg over. Jeg er håpløs på navn, så jeg husker ikke så godt hvilke jeg har planta og hvor, men jeg gleder meg like stort over alle som
Krokus «Pickwick»
kommer opp. Blomsterenga er blitt ganske full av krokus, og Biene Maja og søstrene hennes er dypt begeistra; her er det nektar for sultne mager!
Jeg var i Kew Gardens i England under krokusblomstringen for mange år siden, og det var et fantastisk skue som satte spor i meg og et stort ønske om selv en gang å ha en krokuseng. Blomsterenga vår er ikke helt krokuseng ennå, men det er noen hundre der, og plutselig, om 30 år!, vil det sikkert se helt annerledes ut.
Våren er en fantastisk tid!
Med så flott vær ble det flere timer hagestell i helga. Det er mye som må gjøres for å gjøre hagen klar til våren. Husets yngstemann hjalp til med opprydning, og det var supert å ha en til å klippe, bære og rykke opp ugress. Han dro blant annet opp siste rest av grønnkål (jeg fant i grunn aldri noen gode oppskrifter til å bruke kålen i, og de ble heller ikke spist av rådyr i løpet av vinteren…), og det krevde masse styrke å løsne dem fra jorda. Han hevda de var som trær, og jeg er ikke så uenig. Han gjorde en strålende innsats! Slikt er verdt en is eller to.
insekter som surra, krabba, klatra og fløy rundt i vårsola. Et av de hyggeligste innslagene var en neslesommerfugl som solte seg sammen med stemorsblomstene. Larvene til sommerfugler har en tendens til å spise mer enn jeg skulle ønske, men sommerfuglene er så vakre, at det må tåles litt svinn for å ha besøk av dem.
en snart ettårgammel hund liker å gjøre. Etter full fart gjennom Øvre Hage noen runder, er det likevel deilig å flate ut under klokkebusken og bare slappe av. Han har tråkka ned det som var av stauder der (det var ikke så mye etter at krypfredløsen fikk komme til…), så bedet ble raskt døpt Bulders bed. Med tid og stunder skal det et vannelement dit, men det klarer jeg ikke ordne selv, så det tar nok litt tid.
I dag er det ett år siden jeg skrev mitt første blogginnlegg, og det er ikke så verst. Siden den gang har jeg publisert 81, 82 med denne, innlegg på bloggen, samt skrivd noen sider om 
De pleier selv å markedsføre seg som årets vakreste eventyr, og jeg gleder meg til å få være med i eventyret igjen etter å ha måttet melde avbud et par år på rad. Helga om to uker er det full fart og stormende jubel i det store messeområdet i Lillestrøm; da fylles det opp med blomster og gartnere og hageredskap og hagebøker og hageklær og hagepynt og alt hva hjertet måtte begjære. Jeg gleder meg masse! Også i år skal jeg dit med gode hagevenner, og det er ekstra deilig å kunne sette av en hel dag til haging med noen som faktisk synes det er like spennende som meg selv; da kan jeg prate haging i timesvis uten at de rundt meg blir gale. Sånt skal man verdsette høyt!
lagrer nøtter for vinteren; det er ikke like godt å huske hvor alle ble gravd ned. Jeg er heldigvis ikke avhengig av å huske hvor jeg satte spaden i jorda, og jeg blir like glad hver gang det kommer opp spirer – og konkurrerer med meg selv i å gjette riktig på hva det er som kommer opp. Og om jeg skulle tape og det er noe annet som kommer opp enn hva jeg gjetta, så vinner jeg likevel; det er alltid noe som ser flott ut.
Hagesumming 