Julerose (Helleborus niger)

Jeg er litt usikker på om jeg synes Julerose er et særlig treffende navn, for mine har så langt aldri blomstra til jul – hvis ikke de kjøpes i butikken rundt juletider, da. Men jeg lærte nylig at julesangen «Det hev ei rose sprunge» («Es ist ein Ros entsprungen») refererer til nettopp julerosa. Så det så!

Mine blomstrer i alle fall først nå. Ikke av de tidligste sortene, tydeligvis, men herlighet så vakre de er der de står! De har ikke fått plass i noen av solbedene, for der liker de seg ikke om sommeren, men de har heller fått plass i Skyggebedet. Som navnet tilsier, er det ikke stekende sol et problem her… Dette er muligens grunnen til at de blomstrer seinere enn andre jeg har sett, men det kan jeg leve med. Det er faktisk første gang de blomster skikkelig etter at jeg planta dem der, og det er all grunn til å glede seg!

Julerose (Helleborus niger)

Jeg har ved flere anledninger kommet hjem med juleroser fra plantemarkedene vi har hver vår, men jeg har lest at de i grunn ikke liker å flyttes særlig på, så det kan jo være en grunn til at de har brukt litt tid på å finne seg til rette i hagen. Hvis de liker seg, så selvsår de seg visstnok villig, så jeg venter i spenning!

Bladene på juerosa skal fjernes på våren, slik at de nye blomsterknoppene og bladene får komme fram. Dessuten er det en måte å sørge for at ikke soppsporer eller andre uhumskheter får for gode kår, og slikt er greit å passe på! De store, flotte blomsterknoppene minner nesten litt om en pion, til tross for at de ikke er i samme slekt.

Julerosene finnes i flere farger, og jeg har både hvite og røde. De hvite tror jeg sågar jeg har i litt forskjellige typer – de mer reine hvite og de litt mer grønnaktige. Jeg vet ikke hvem jeg liker best; vakre er de alle sammen!

Har du kanskje noen spesielt vakre sorter i din hage?

Stor kubjelle (Pulsatilla Vulgaris)

Mars var en varm måned med mye sol og dager hvor en formelig kunne høre knoppene brast. April har ikke vært like varm. Det var riktignok noen veldig varme dager helt i starten av måneden, men nå er det et kjølig drag og sågar snø i lufta. Men i Solbedet ser det ikke ut til at det er stor bekymring hva været angår, og da jeg var på min daglige runde i hagen tidligere i stad, så jeg til stor glede at den vesle store kubjella (Pulsatilla Vulgaris) jeg planta i fjor nå står i blomst. Hurra!

Spesielt poetisk synes jeg ikke navnet er, men det kan ikke planta noe for. Og riktig så søt er den i alle fall der den står med pusete klokker og en liten grønn kjole rundt livet. Nå ringes våren inn!

Inger Hagerup formaner om tålmodighet og sier: «Vær tålmodig menneske/ langsomt blir allting til». Jeg for min del synes det er vanskelig å følge formaningene hennes, og min tålmodige venting på Våren er på bristepunktet; jeg vil ha vår nå! Og ikke bare sånn deilig gløtt av vårsol en dag eller to før snøen drysser hvit igjen, men sånn skikkelig så det går an å grave i jorda og flytte på de plantene som ble planlagt i vinter og luke og klippe bort vissent bladverk og se det kommer nye skudd hver dag. Sånn vår vil jeg ha! Men det kommer jo ikke så brått. Jeg vet det. Og det hjelper heller ikke å irritere seg.

I dag rusla jeg gjennom (fremdeles temmelig frossen) hagen og så på liv som er å finne blant blomster og trær. Ikke så overraskende var det fine spirer på flere av storknebbene (det skal mer til enn litt vinter for å ta knekken på dem!), og også kuletistelen kom med søte, små blader. Akeleienes vårtegn kommer i nesten lilla, og i Solbedet dukker det opp en løkplante jeg ikke kan huske hva er (merking er for pyser…). Så selv om hagen ser død og kald ut, er det mulig å finne grønne håp flere steder. Hurra!