Det er så deilig når vårsola virkelig varmer en fredag man er tidlig ferdig på jobb, og vipps har man full energi til raking og luking og klipping. Og til rett og slett å nyte! I tillegg til krokus og snøklokker og vinterblom i fargerikt felleskap rundt omkring i hagen, er flere av julerosene (Helleborus) i ferd med å slå ut i blomst nå. De står der store og svulmende og nesten sprekkferdige av vår og glede. Jeg har ganske mange av dem rundt om i hagen etter at jeg for ikke så mange år siden oppdaget at de vakre blomstene som selges til jul, faktisk er hardføre stauder til tidlig vårblomstring. Noen ser ut til å like seg bedre i hagen enn andre, mens enkelte vil rett og slett ikke blomstre igjen. Heldigvis har de også dekorative blader, og ikke blir de spist av hverken rådyr eller snegler, så de pynter opp uansett. Men aller vakrest er selvsagt blomstene, og jeg synes særlig de dyp røde er flotte. Slår de ut i blomst i morgen, tro? Jeg venter i spenning! 
vår
Morgenstemning
Lørdagsmorgener er deilige; ikke noe haster og man kan sove lenge. Men i morges ropte Våren så høyt, ja hun jublet, så da måtte jeg bare stå opp og nyte solstrålene og de stadig større grønne flekkene i hagen. Med støvler og (ull)nattkjole, akkompagnert av morgenfuglers fuglesang, ruslet jeg rundt i hagen og så alt som stikker opp, presser seg fram og springer ut – og alt bærer løfter om det som skal komme; bare vent litt, vær tålmodig, det kommer til å skje i år også. Det er magisk! Jeg simpelthen elsker våren!
cof
cof
sdr
cof
Venter, venter…
Våren lar visst vente på seg i år også, og hun er i kraftig kamp mot Kong Vinter som gang på gang legger planene hennes under dyp snø. For ikke lenge siden, tittet krokus opp i Solveggen, og det begynte å bli bart i hagen. Nå er det helt hvitt der ute, og drømmen om litt søndagshaging kan jeg bare glemme. Jeg får heller bedrive litt haging fra innsiden av vinduene – hagelitteratur, repriser av hageprogram og frøposer med vårtegn. Heldigvis er det mulig å få kjøpt ferdig drevne blomster i hagebutikken! 
Mitt favorittverb
Det finnes mange fine ord i vårt språk, og som språknerd har jeg sikkert tenkt mer over dette enn andre. Mens ‘angstskrik’ er morsomt med sine sju konsonanter på rad (slett ikke lett å uttale for en som ikke har snakket språket vårt en stund), er ‘saueøyaeier’ fascinerende med hele ni vokaler på rad (et ord TV-programmet «Typisk norsk» introduserte meg for). Også er det selvsagt alle verb for alle hyggelige ting man kan gjøre: å elske, å danse, å le osv. Men jeg tror likevel at det verbet jeg liker aller best er knytta til årstiden vi nå er på full fart inn i: å våres. For nå våres det ute, og det er lite som fyller meg med mer kribling i magen enn akkurat det! Hurra!!
Det blomstrer (også et bra verb!) så smått i noen bed, og i dag var stort sett hele husholdet delaktige i beskjæring av ymse i hagen. Jeg gleder meg enormt til ny hagesesong!!
sdr
sdr
cof
oznor
cof
Klokker av snø
Snø er jeg så definitivt ferdig med for denne gang, men når det kommer i form av rene, hvite klokker, da er det helt greit – selv om det er flere måneder seinere enn i fjor! 
Vårsol
Ivar Aasen er kan hende en omstridt mann, men jeg synes han hadde mye godt for seg. En av strofene i diktet «Nordmannen» fra 1875 synes jeg passer ekstra godt i disse dager:
Fram paa Vetteren stundom han tenkte:Giv eg var i eit varmare Land!Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,fekk han Hug til si heimlege Strand.
For finnes det noe vakrere enn smeltende snø som slipper fram våren centimeter for centimeter? Jeg simpelthen elsker våren!
Sol!
Joda, det er sikkert mye moro å hageblogge om på vinteren også, men det er jo først nå det virkelig begynner. Denne helga har det dryppet smeltende vinter fra hustakene, og sola var deilig og varm på dagen. Yngstemann og jeg hjalp Våren i hagen ved å spa fram potter og høybed og plass til te og hagebøker i sola. Yngstemann gikk for Legobok og påskeklisje i form av Kvikk lunsj og Solo. Og vi nøøøt solstrålene i felleskap. Nå begynner snart moroa!! Regner med du er like klar som meg?
Magnolia
Etter vi gifta oss, fikk jeg et magnoliatre av mannen min. Det har stått i hagen i snart ti år, og nå begynner det å bli litt størrelse på det. Med så varme dager det nå har vært, står treet i full blomst. Finnes det noe vakrere? Jeg tror ikke det!
Maiblomster
Og dehr kom varmen! Sånn helt plutselig og intens. Også akkurat nå som kalenderen ga oss langhelg. Fantastisk deilig! Og så gøy det er å se hvordan hagen bare spruter ut i liv og lyst; det er mulig å se endringer for hver dag som går.
I Solbedet er det lunt og godt, og der har årets første tulipan slått ut i rødt. Den er egentlig feilplanta og strengt tatt også et feilkjøp (jeg liker jo ikke røde tulipaner), men den kommer igjen år etter år. Det er hyggelig med sånt man kan stole på.
Like ved mitt røde feilkjøp står et blått rettkjøp (hva er det motsatte av feilkjøp??) og slikker sol. Lungeurt (Pulmonaria officinalis) liker egentlig vel så godt litt skygge, men den trives visst greit i Solbedet også. Den fikk være med hjem fra et plantemarked for noen år siden. Søsteren står mer skyggefullt plassert i Nedre Hage og blomstrer litt seinere. De har fantastisk farge på blomstene. Jeg har lest at de forandrer seg fra rosa til blå fordi ph-en endrer seg etter som blomsten blir eldre. Fascinerende!
I Nedre Hage har noen villtulipaner lyst opp i helga. De ser nesten ut som hvite stjerner og likner ikke så mye på de foredlede variantene som man oftest forbinder med tulipaner. De skal visstnok passe bra i en fjellhage, men jeg synes de passer riktig så bra hos meg også.
Og hva som ellers har kledd hagen i helga er husets Bichon havanais som fotfølger meg fra bed til bed. Han blir gjerne med i Nedre Hage, men han synes det er litt varmt hos Juliana… I går ble han to år, og det ble feira med brødskive med leverpostei – en skikkelig utskeielse når man grunnet allergi har måttet bli veganer!
Gul skal våren være!
Når jeg rusler rundt i hagen og ser på det som titter fram, slår det meg at det er en fellesnevner i naturens fargebruk; det skal visst være gult. Det er sikkert en god grunn for at de tidligste blomstene gjerne er gule eller hvite, men jeg er ingen botaniker, så jeg kan ikke noe om dette. Jeg gjetter på at det har med sollys å gjøre, men jeg har altså ikke egentlig peiling. Og det gjør ingen ting, for jeg trenger heldigvis ikke kunne dette for å kunne nyte vårtegnene. Og nyyyter er nettopp det jeg gjør!
Anisisop (Agastache foeniculum)
I den ene krukka utenfor inngangsdøra lyser anisisopen opp. Den har en fantastisk farge på bladene, lukter deilig lakris, selvsår seg lett og er enkel å ha med å gjøre. Hva mer kan man ønske seg? Jeg vet at den er mulig å bruke i maten, men det har jeg ennå ikke forsøkt meg på. Kanskje jeg finner på noe moro med bladene i år. Te, kanskje?
I Den trinne damens bed står det noen vakre påskeliljer i full blomst. Jeg er usikker på hva sorten heter, men jeg falt fullstendig for dem i påska i fjor da de stod ferdig utsprunget i potte i butikken. Potta fikk være med meg hjem, og blomstene var visne, satte jeg løkene i et bed jeg visste jeg ville se dem lett. Dette er en sort som er en fryd for øyet!
Og nå har vi kommet så langt ut på våren at nå er også vårkålen slått ut i blomst. Jeg vet
Vårkål (Ficaria verna)
dette går for å være et irriterende ugress som tar over for annet man gjerne vil ha, men i vår hage er det absolutt plass til den. Den utkonkurrerer lett mosen (hurra!) og ser ut til også å takle skvallerkålen ganske bra (dobbelthurra!). Også er den flott, da, der den står knallgul og liksom smilende mot alle som kommer forbi. Nei, den skal sannelig få lov til å bo i hagen min!
Hagesumming 