«…men ennå ikke kjenne deg»

7. juni 20247. juni 2024 / Lillia / Legg igjen en kommentar

En av de hyggeligste blomstene jeg har i hagen er prestekrage (Leucanthemum vulgare). Den er kanskje ikke den vakreste, og den er så absolutt ikke den som lukter best, men det er likevel noe ved den som jeg liker veldig godt. Den ser så glad ut på en måte, og den er dessuten den blomsten de aller fleste tenker på dersom de blir bedt om å tegne en blomst. Den er liksom prototypen på blomst. Villig er den også, og insektene liker den godt. Den er dessuten en typisk plante i en hage av god, gammel årgang. Og hvem har ikke nappa kronblader for å finne ut om følelsene sine er gjengjeldt?

Lykke, av Inger Hagerup

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Insektsmagnet

8. juli 20238. juli 2023 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Dersom man ønsker insekter velkommen i hagen (og det gjør vi jo!), så er det enkelte blomster som tiltrekker seg flere enn andre. En slager i så måte er vakre kryptimian (Thymus), en krydderurt man burde ha i hagen uavhengig av interesse for pollinerende innsekter. Ikke bare er den vakker med sine lilla blomster tett i tett, men den lukter deilig, og den er lettstelt. Det vil si at den gjerne kan ha litt karrige kår med litt sandete jord og lite vann, men den mistrives om det blir for vått, og våte vintre kan utslette store deler av tua. Dersom den får levekår den liker og får mye sol og varme, vil den villig spre seg og danne store tuer relativt raskt. Mange bruker den mellom heller eller i trapper i hagen, noe som ser pent ut både under blomstring og ellers.

Hvis du ikke allerede har kryptimian, anbefales det på det sterkeste!

Clematis i plommetreet

2. juni 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

I løpet av min hagekarriere har jeg forsøkt meg på en del clematis. Jeg husker den blålilla vi hadde i hagen der jeg vokste opp, så den første jeg kjøpte til egen hage, var av samme utseende – akkurat sånn en clematis skal se ut. Seinere ble jeg klar over at det finnes veldig mange forskjellige clematis, og man kan gjerne velge en annen enn den blålilla. Derfor har jeg med årene kjøpt en del forskjellige, og den jeg er absolutt mest fornøyd med, er den hvitblomstrete som klatrer oppover plommetreet i Øvre Hage. Blomstene er nesten grønne i starten, men de blir mer og mer rent hvite etter hvert. De er fantastiske! Jeg har selvsagt rota bort navnelapper, men jeg skal forsøke å finne igjen navnet. Kanskje noen her vet?

Nesten grønne kronblader i starten

Blomstene strekker seg mot sola

Planta klatrer fint oppover stammen med litt hjelp av noe hønsenettingrester.

Så hvite og flotte!

Store blomster!

Vortemelk

28. mai 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Noen planter har vært heldigere med navnet sitt enn andre. Vortemelk (Euphorbia) er ikke av de så heldige. Navnet kommer av plantens bruksområde; man mente at den hvite melkelignende safta i blader og stengel kunne fjerne vorter. Om dette er sant eller ikke, vet jeg ikke, men safta er i alle fall irriterende for huden, så det kan være greit å bruke hansker hvis man skal håndtere den.

Vårvortemelk (Euphorbia epithymoides) i blomst

Så flotte farger!

Blomstene får etter hvert samme farge som bladene.

Det er flere viltvoksende vortemelk i Norge, men jeg har bare to butikkjøpte sorter i hagen min: vårvortemelk (Euphorbia epithymoides) samt en rødbladet variant jeg ikke vet navnet på. Førstnevnte vokser seg til store tuer på omtrent en halv meter i høyden. Den har knallgule blomster på våren og er et flott skue når den er i blomst. Den er lettdyrket og trives godt i de solfylte bedene i Nedre Hage. Anbefales!

Vortemelk med fine kontrastfarger

Blomstene er nesten ikke mulig å se.

Dens rødbladede søster er villere av seg og sprer seg overalt. Den kommer med enkle blomsterstengler som lett kan lukes bort om det blir for mye, men stort sett lar jeg den få holde på. Den skaper fine kontraster til resten av bladverket i bedene. Den har ikke så tydelige blomster, men i mai kommer den med noen grønnaktige stjernelignende blomster. Som de fleste blomster som villig selvsår seg, er denne også lett å dyrke. Dette er absolutt en staude for late hager.

For øvrig er jeg sikker på at de aller fleste forbinder vortemelk med en helt annen årstid; den kanskje mest kjente varianten av Euphorbia er nemlig julestjerne!

Hjerter på en snor

15. mai 202015. mai 2020 / Lillia / 2 kommentarer

En av de første staudene jeg kjøpte meg etter vi overtok hagen, var en løytnantshjerte (Lamprocapnos spectabilis). Alle hager bør ha en løytnantshjerte, og særlig en hage av eldre årgang. Huset vårt er fra omkring 1850, og hagen er vel bortimot like gammel, så det er klart at en typisk staude fra oldemors hage skal være å finne i bedene her!

Løytnantshjerte

Jeg vet ikke hvorfor stauden har fått navnet sitt på norsk. Som barn husker jeg vi plukket blomstene fra hverandre og kunne si noe om hva delene liksom skulle ligne på, men jeg kan ikke huske at noen løytnant var med i bildet. Hjertene er dog tydelige – kanskje mest før blomsten har åpnet seg for mye. På tysk heter stauden «Tränende Herz» (gråtende hjerte) og på engelsk heter den «Bleeding heart», og begge navnene har noe trist ved seg. Jeg undres om det er den unge løytnanten det gråtes over – som i antikrigssangen fra Pete Seegers «Where have all the flowers gone». I grunn litt synd at blomsten skal ha et så trist navn, for den er jo så fin!

: Løytnantshjerte

: Løytnantshjerte i blomst

Stauden er lett å ha med å gjøre. Den trives både i sol og i halvskygge, og den blir omtrent en meter høy. Etter blomstring visner den fullstendig bort (noen ganger holder den seg hvis den står på et skyggefullt sted), så det er greit å plante den et sted der det ikke gjør noe at den visner ned.

Jeg har med årene fått flere av den, men ingen av dem har vokst seg spesielt store. De virker egentlig litt saktevoksende. Muligens er det noe jeg gjør (feil), men ingen av dem tar stor plass i bedet. Planten er lett å dele med en skarp spade tidlig på våren eller like etter blomstring, så man kan jo på den måten sørge for å se dens høye blomsterranker flere steder i hagen.

Et hjerte i brann

Blomstene er hjerteformede i rosa toner med en slags hvit midte. De henger på en lang buet stengel et stykke over selve planta. De må være det selvsagte valget i en romantisk hage!

Mahonia

9. mai 20209. mai 2020 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Da vi flyttet hit til Horten for snart 13 år siden, var det ikke mye som vitnet om tidligere hageprakt. Det aller meste var borte etter en del år forsømmelse. Darwins teori stemte; det var «survival of the fittest». En av plantene som hadde overlevd, var en mahonia. Jeg visste ikke med det første hva det var, for den var tydeligvis blitt med i flyttelasset av «fyllmasse» da det tidligere staudebedet ble fjerna til fordel for større uteplass. Stadene og tilhørende jord ble dumpa som en slags voll nederst i hagen, og det var enden for de aller fleste av staudene.

Mahonia i full blomst

Mahonia blomstrer allerede i mai

Men det var altså noe som overlevde; opp gjennom høyt gress og villnis stakk det fram en grønn busklignende plante med stive, mørkegrønne blader. Jeg tenkte at dette så ikke ut som noe ugress jeg kjente, så jeg gravde den opp og planta den på et mer solfylt sted i Mellomhagen. Der har den stått i omtrent ti år nå, og den har blitt stor og fin.

Det var altså en mahonia jeg fant – og redda. Det er en busk som blir 50-120 cm høy og kan dyrkes over hele landet. Den har eviggrønne blader som er blanke og mørkegrønne. Blomstene sitter i store klaser og er intenst gule. Insektene elsker dem! På høsten får de masse blå bær som fuglene spiser.

Ifølge folketroen kan planten benyttes til alt fra hjelp mot eksem og psoriasis til å hjelpe mot høyt blodtrykk. Jeg nøyer meg med å se på busken og glede meg over at ikke absolutt alt av hva hagen engang besatt, er borte.

Julerose

7. mai 20178. mai 2017 / Lillia / 2 kommentarer

For ikke så lenge siden skreiv jeg om julerosene i hagen, og da hadde jeg bilde av en som foreløpig ikke hadde slått ut i blomst ennå. Det har den nå, og for et syn! Jeg tror det må være den vakreste julerosa jeg har sett! Håper den har lyst til å spre seg masse!

Høstblomster

25. august 2016 / Lillia / Legg igjen en kommentar

Det er august, og det er merkbart kortere – og kjøligere! – dager. Den tidligere så fargerike hagen, er ikke like full av farger lenger. Ikke dersom man ikke regner med varianter av nedvisnende stauder. Men selv om det ikke er like stort flor å skue, er det fremdeles en del stauder som holder stand. Heldigvis! Noen har faktisk venta helt til nå, før de står der strålende vakre. Og de er så velkomne, så velkomne!

Asters

I det Blå bedet er det astersen (Astereae) jeg fikk av en god nabo for et par sesonger siden, som nå kommer til sin rett. Hva slags sort det er, vet jeg ikke, men det er av den fine sorten! Den har en vakker blåfarge, og jeg fryder meg over at den liker seg der jeg har planta den. Tidligere høstasters har ikke villet blomstre hos meg, men denne gjør som jeg ønsker. Neste sesong skal jeg gi den støtte tidlig i sesongen, slik at ikke greinene blir liggende langsmed bakken; som så mange av oss liker den tydeligvis ikke så godt et liv i oppoverbakke uten støttende venner.

Storkenebb

Fremdeles er det liv i mange av storkenebbene jeg har rundt omkring i hagen. Mange av dem blomstrer helt til frosten tar dem, så de kan ennå stå i flere måneder. Etter hvert som alt annet visner bort, blir de seintblomstrende staudene enda vakrere; de har ingen å konkurrere mot. Denne storkenebben (Geranium) er vakker uansett årstid og konkurranse. For en fantastisk blåfarge!

Duehode

Lenger nede i hagen, i Majas bed, står det en blomst som først nå synes det er på tide å lyse opp litt. Med litt rare, men likevel pene, blomster i rosa strekker den seg høyt på tå for virkelig å synes i bedet. Nå kommer endelig duehode (Chelone obliqua)! På engelsk heter blomsten ‘turtlehead’, og jeg antar det har med formen på blomstene å gjøre. Skilpaddehode er et morsommere navn enn duehode, synes jeg, men navnet skjemmer ingen, og det er riktig så hyggelig med en rosa fargeklatt nå som mye annet forsvinner. Lettstelt er planta også, og den blir stor og fin uten å ta for mye plass. Ikke trenger jeg binde den opp heller, og sneglene ser ikke ut til å være særlig glad i den. Det er all mulig grunn til å la den få en plass i hagen sin!Det er enda godt det er en del som blomstrer ennå. Jeg er glad ikke sesongen er ferdig allerede i august!

Hagens prinsesser

23. juni 201622. juni 2016 / Lillia / 1 kommentar

Det er vel opplest og vedtatt hvem som er Hagens Dronning: Rosene. Men hvem er da Hagens Prinsesser? Jeg går for pionene (Paeonia)! Av utseende minner de veldig på roser (de heter forøvirg Pfingstrosen på tysk, pinseroser, så der har man tatt likheten på alvor), men jeg synes de er lettere å ha med å gjøre.Ikke blir de fulle av lus, ikke får de soppsykdommer eller snyltevepsbesøk, og ikke må de beskjæres. De vil selvsagt ha stell en kongelig verdig, men det er av enklere sort enn rosenes; de vil helst ha basisk jord, de vil gjerne få litt kalk i løpet av sesongen (jeg ga dem litt aske i våres), og de vil gjerne bindes opp mot kraftig vind og regn. Dessuten vil de ikke ha våte føtter om vinteren, for da råtner de rett og slett bort. Plantes de for dypt, slik jeg frykter noen av mine har blitt, kommer de bare med blader og ingen blomster. De vil helst ikke flyttes så mye på, og de liker å få stå i fred uten å deles. Ellers krever de ikke så mye.

Jeg har et relativt stort utvalg av pioner, men de er stort sett alle av den navnløse sorten. Da vi overtok hagen for snart 10 sesonger siden, var det aller meste av fordums hageplanter vekk, men et par pioner hadde overlevd. De er nok ganske gamle, men jeg vet ikke hvor gamle. Muren de er planta over ble bygd i 1923, men det er usikkert når det ble bed over muren. Jeg tror uansett ikke noe har overlevd fra den gang, skjønt det hadde vært moro om noe hadde det! Pionene i bedet er hvite, fylte og av sorten «typisk pion». Det kraftige regnet her om dagen slo dem litt i stykker, men en del av dem er fremdeles flotte.

I Nedre Hage har jeg flere pioner som nå står i blomst. Den ene av dem er den eneste jeg vet navnet på: Coral Charm. Den har vokst litt fra i fjor og har i år hele fire store blomsterknopper. Den blir ganske høy, men siden den ikke er fylt, blir den ikke så tung, så den ble ikke like skadd av regnet som kom. Helt fantastisk farge!

Like nedenfor Coral Charm har jeg en annen enkel pion. Den er hvit med et lillaskjær i seg.
Jeg kan ikke huske når jeg gikk til anskaffelse av den, men den ser flott ut i alle fall. Den har ikke stått der så lenge, så den er ikke blitt så stor, men med riktig stell skal nok dette gå bra. Jeg har hørt at pollinerende insekter liker enkle blomster, så derfor forsøker jeg å skaffe pioner som ikke er fylte. Det ser riktignok ikke ut til at humlene bryr seg om å slåss litt for å komme inn til herlighetene, men siden det også finnes nydelige, enkle pioner (som ikke må bindes opp like godt), ser jeg ingen grunn til å ikke å gå for disse.

På selveste St.Hansaften, da alle blomstene blir levende og har egen fest i følge Elsa Beskows over hundre år gamle historie, er det pionene som holder fest i hagen min!

Dekket av nelliker

22. juni 2016 / Lillia / 4 kommentarer

Godnat! Godnat!
Kryb under dit dækken
med nelliker stukket, med roser besat,
med sølvhvide blade paa bringerbærhækken!

Wergeland oversatte det kjente tyske barnerimet på 1800-tallet, og selv om det med belegg kan sies at diktet handler om den evige søvn (altså døden, for hvor ellers kryper man under en dyne som er dekket med blomster?), så synes jeg det er et nydelig dikt!

Og blomstene selv er også fantastiske! Imorges da jeg stod og så utover hagen (jeg gjør

En Gullbasse med et dekke av nellik

gjerne det med en kopp te i hånda når jeg har tid på morgenen), så jeg at det er rosatoner som dominerer Nedre Hage for tida. Det er sart rosa, knallrosa, rosa og hvitt… Det er nemlig busknelliken (Dianthus barbatus) som har fått formere seg og spre seg som den ville. Og at den vil er det ikke tvil om! Den er jo helt vill! Spørs om ikke jeg må fjerne noe av den etter blomstring, sånn at ikke også 2017 trenger å bli Busknellikens år.

Busknelliken er en toårig staude som ofte er å finne i gamle hager. At den er toårig vil si at den det første året kommer opp som bare grønne og

Yndige nesten kniplingaktige kanter på busknellikens kronblader

frodige blader. Neste år kommer det et flor av blomster i (i alle fall meg bekjent) rosa og rødtoner, ca 40 cm høye. Etter blomstring setter de frø som sprer seg lett i hagen og gjør at det om to år igjen kommer opp flotte fargeklatter på steder man ikke visste om, mens morsplanten selv visner bort og forsvinner. Jeg elsker i prinsippet blomster som klarer seg selv, og jeg synes selvsåing er morsomt, for det skaper spenning og variasjon i bedene. Jeg ser riktignok at det er litt vel mye av dem i år, så man kan med fordel luke bort noen av de grønne bladene første sesong (eller hva med å gi dem til godehagevenner?) dersom man ikke vil ha for mange av dem. Ugress blir de uansett ikke.

På vei til å springe ut.

Hvorfor plantene heter busknellik, vet jeg ikke.Særlig buskaktige er de ikke. På tysk heter de Bartnelke, noe som betyr Skjeggnellik dersom man oversetter direkte. Jeg vet ikke helt hvor det angivelige skjegget skal dukke opp, men det viser kanskje til de litt stikkete, spisse bladene under blomsterkrona. Noen som har bedre forslag?

Noen av blomstene jeg har er ensfarga, andre er tofarga. Noen er mer frynsete i kantene enn andre. Noen er enkle, mens andre igjen ser fylte eller halvfylte ut. Siden de krysser seg med hvem som helst, slik også akeleier gjør, vet man ikke hvordan blomstene kommer til å se ut før de begynner å blomstre. Man kan derfor ikke, i alle fall ikke med min form for haging, bestemme seg for kun én fargekode. Men hvem vil da ha sånt?