Rosehage

Jeg tror jeg har nevnt tidligere at roser ikke er blomstertypen jeg har mest greie på. Beskjæring synes jeg kan være vanskelig (til tross for at jeg har vært på kurs), og riktig gjødsling er heller ikke lett i en giftfri hage (selv om jeg hver vinter leser meg opp på temaet). I tillegg kommer snylteveps og lus og rust og meldugg og jeg vet ikke hva og lager krøll i både knopper og blader. Og de knoppene som da har klart seg gjennom tøffe tider og står klare til å springe ut, blir gnafsa opp av nesten-tamme rådyr. Nei, roser er slett ikke min type plante.
Likevel må det være noe ved dem jeg liker, for etter en rask opptelling i går, kom jeg fram til at jeg har omtrent 30 forskjellige roser fordelt på hele hagen. Og når de først blomstrer, ja, da er det lite som slår dem i prakt og ynde! Så får det heller være at mine roser ikke er like vakre som rosehagene i Hampton Court Palace eller lignende, men så er jeg da heller ikke gartner. Og når jeg kan se at de tross alt vokser seg større for hvert år og at de blomstrer hvert eneste år, ja, da kan det vel ikke være så galt det jeg gjør likevel.


IMG_20190618_150944

Her har jeg rota bort navnelapper og husker ikke helt hva buskrosa heter. Kan det være Aicha, tro?

IMG_20190618_150958

Blomstene endrer farge i løpet av blomstring fra helt gule til mer aprikos og til slutt nesten hvite.





Mor på shopping

For ei uke siden var jeg en liten tur innom favorittgartneriet mitt, Vegge gård, for å titte på hva de hadde. Jeg skulle ikke kjøpe noe, for selv om hagen er stor og bedene er mange, begynner det å bli temmelig fullt der nå. Og hadde de noe? Jada, de hadde roser på tilbud. Og kom jeg hjem med noe? Så klart! To stauder og fem roser. Og jeg som ikke anser meg selv for å være rosemenneske engang… Sånn er det når mor drar aleine på shopping!

20160730_150458

Maizner Fastnacht, stilkrose

Jeg falt for fristelsen og gikk til innkjøp av ei rose jeg egentlig har blitt enig med meg selv om at tilhører ei gruppe jeg ikke skal ha i hagen: Stilkroser. Av rosetypene er dette den som krever mest stell, og jeg vet ikke helt om det er så lurt. Samtidig tenker jeg at dersom jeg planter den et sted jeg ser den lett, så er det mye enklere å bry seg om sånt som riktig vanning, gjødsling og beskjæring. Så «Maizner Fastnacht» ble planta med all sin lyselilla prakt og vidunderlige duft i Den trinne damens bed i Øvre hage. Da ser jeg rett på den fra uteplassen vår, og det burde være lett å prøve å hjelpe den på vei. Dessuten er det et sted med god jord, passelig med sol og dessuten ingen fare for at vannet blir liggende om våren. Dette tror jeg skal gå helt fint!

20160805_135747

Maizner Fastnacht

20160730_150420_HDR

Morsdag, miniatyrrose

Siden Dahliabedet mitt ser ut til å komme til å bestå noe mindre av dahlier framover enn jeg hadde håpa (de avskyelige sneglene!!!), gikk jeg til innkjøp av en liten, søt rose som kan få stå urørt av snegler. Denne gang gikk jeg for oransje blomster (jeg er visst ikke så gjennomført i fargevalg. Bunt soll es sein!) med navn «Morsdag». Det er en miniatyrrose og blir ikke større enn 40-50 cm. Det tror jeg skal bli riktig så fint i bedet!

Buskroser har jeg skjønt er det jeg egentlig bør satse på. Det er en rosetype som også ikke-

20160805_140413

Louise Bugnet, buskrose

rosemennesker klarer å få til (les: meg). Jeg har såpass peiling at jeg kan se om rosene har noe rugosa-gener i seg, og da vet jeg at det er liv laga også i min hage. Jeg falt derfor for en vakker rose med hvite blomster med rosa i kantene. Den lukta fantastisk godt og skal også være remonterende. Den blomstrer fra juli til oktober, og det

20160730_150410

Louise Bugnet

synes jeg er helt supert. Den blir 150 cm høy, så den vil bli riktig så flott i Solbedet der den står med roser på hver side og akeleier rundt føttene sine. Det er egentlig tøffe kår i Solbedet, men etter det ble lagt svetteslange der i mai, har livet blitt mye enklere; ingen blomster har tørka inn så langt i år, og det er frodigere enn det pleier å være. Ikke så overraskende at det fungerer slik, men alt som fungerer, er bra!

20160805_140723

Cambridge Castle, buskrose

Den andre buskrosa jeg tok med meg hjem, var ei rød rose med mengder av kraftige torner. Det var klart at den må stå litt utenfor allfarvei. Navnet er Cambrigde Castle (det var skrevet «Castel» på lappen fra gartneriet, men jeg gjetter på at det er en skrivefeil?? Jeg kan ikke finne den på nettet hverken med den ene eller andre skrivemåten), og det er en remonterende rose som blir 120 cm høy. Den ser kraftig og villig ut, og jeg tror den blir riktig så fin der jeg planta den mellom kattemynte i Maja bed i Nedre hage (heller ikke her er jeg visst så nøye med farger, slår det meg. Rødt og lilla sammen… Men i naturen bryr jo ingen seg om sånt!).

20160730_150515

Coral Dawn, klatrerose

Den siste jeg kjøpte, har jeg ikke fått planta ennå. Den skal stå i Solbedet og ta over etter en gammel og fullstendig feilbeskjært rød, klatrerose (den har én tjukk stilk fra rota, og den blomstrer først etter halvannen meter). Jeg skal fjerne den gamle, men foreløpig er det en klematis som klatrer i den og som blomstrer, så jeg må vente til den er avblomstra. Så skal jeg skjære ned og grade opp den gamle, fjerne en del jord og fylle på med en ny sekk. Det er jo sånn at nye roser ikke kan stå der andre har stått fra før av; det er noe i jorda som gjør at dette ikke går så bra. Men gartneren sa det holdt med en sekk med ny jord i plantehullet, og jeg stoler fullt og fast på ham! Rosa jeg kjøpte heter Coral Dawn (jeg har en New Dawn lenger ned i bedet, så her er det all grunn til å dåne av blomsterfloret!) og er ei rosa klatrerose. Jeg håper jeg lykkes med beskjæringa av denne (den forrige var allerede feilbeskjært lenge før jeg kom inn i hagen!).

Selv om jeg hardnakket hevder at jeg ikke er noe rosemenneske og slett ingen rosekjanner, begynner hagen å bli ganske full av nettopp denne blomstersorten. Jeg har snart 30 forskjellige roser, så kanskje det er på tide at jeg leser meg litt opp på temaet. Ei ny rosebok hadde vært en idé til jul!

Hagens dronninger

20160629_122332

New Dawn

Tja, når man skriver om hagens prinsesser i blomst (nå avblomstra), så er det jo på sin plass å skrive om hagens dronninger også: Rosene. Jeg har tidligere lagt ut bilder av noen av de tidligblomstrende sortene. Nå kommer de som blomstrer noe seinere, og også de er flotte å se på og har en god lukt (jeg er nøyere på lukt enn at de er remonterende).

Ny av året er New Dawn. Den ble kjøpt inn i fjor og er planta sammen med drueplanta i Solbedet for å kunne dele klatrestativ med den. Rosa er ikke så stor ennå, men med riktig stell, tror jeg dette kan bli bra. Jeg har forstått det som at dette er en rose også for oss som ikke er Rosemennesker, så da er det håp i min hage også. Den lukter godt, har skinnende og blanke blader, og den har en hvitfarge som går litt over i rosa noen ganger. Jeg gleder meg til den blir stor og flott oppover veggen! Rett ved

20160629_122409_HDR

Mdm. de coeur

siden av New Dawn står en av de første rosene jeg kjøpte meg , og det er hagens eneste stilkose,  Mdm. de coeur – den gang visste jeg ikke det var noe forskjell på stell og vanskelighetsgrad på rosene. Den trives bedre i Solbedet i år etter at det ble lagt svetteslange der, så kanskje den får litt størrelse etter hvert!

Det er altså rosene i Mellomhagen som står i blomst nå. Det var her det var planta roser av tidligere eiere, og jeg fortsatte med å plante mine nykjøpte roser i denne delen av hagen, for alle vet jo at bedene langs husveggene er ypperlige til nettopp roser. Det vil si alle som ikke kan noe særlig om roser, vet at det er her de skal plantes…. I ettertid har jeg forsøkt å gjøre det tøffe livet i solsteika noe enklere, og nyinnkjøpte roser plantes langt unna tørre husvegger. Jeg har også vært noe bedre til å gjødsle, og i år har jeg sprøyta med brenneslevann for å unngå lus, og det ser ut til å ha fungert bra. Hurra!

20160629_154714For en del år siden fikk jeg velge meg ei rose da svigermor var på besøk. Jeg valgte meg ei sitrongul med forlengst glemt navn. Den liker visst ikke helt stedet der den er planta, for den har ikke vokst stort i løpet av de årene jeg har hatt den, men jeg gir meg ikke. Med litt bedre stell nå de siste årene, vil det kanskje bli bedring å spore. Den har fylte blomster og lukter kjempegodt. Det hadde vært gøy om den begynte å trives litt bedre!20160629_154820

20160629_154948Litt lenger bort i 1913-bedet (bedet over muren som ble bygd i 1913) står det ei rose som har
blitt flytta på flere ganger. Det er litt lite sol der den står, men den ser ut til  å takle det helt fint. Også her har navnelappen forsvinni for lenge siden, og jeg kan ikke engang huske når jeg gikk til innkjøp av den. Den er i alle fall blitt fin der den står nå, og jeg elsker formen og fargen på blomstene. Hvis noen vet hva den heter, er det bare å gi beskjed!20160629_154931