Katharina Zeimet

Katharina Zeimet

I Sindres bed i Nedre Hage plantet jeg den hvite klaserosa Katharina Zeimet for noen år siden. Den er visstnok opprinnelig ei tysk rose dyrket fram i 1901, så huset vårt var allerede et halvt århundre gammelt før rosa kom til. I vår egen hage har den vokst seg ganske stor og fin allerede, og den kommer med et vell av blomster fra nå i juni til langt utover høsten. Blomstene er rene og hvite, og de er halvfylte. De dufter søtt, og med så mange blomster som kommer samtidig, er den et flott skue.

Rosa blir i underkant av en meter høy og omtrent like bred. Den kan gjerne plantes i potte eller litt foran i bedet sånn at ikke større planter dekker for den. I vår hage står den med månedsbær rundt føttene, og den ser ut til å synes det er helt fint.

Det er en ganske herdig rose og skal visstnok tåle klimaet helt til H4. I vår egen hage har den holdt seg fri for sykdommer og utøy, og jeg opplever den som en enkel rose å ha med å gjøre. Jeg liker de som er enkle!

Katharina Zeimet

Bonica

Bonica

I det rosa bedet i Nedre Hage plantet jeg for et par år siden den søte klaserosa Bonica. Den blir litt under en meter høy og har bred vekst som godt kan støttes litt. De rosa, halvfylte blomstene kommer i klaser, slik de gjør på klaseroser; mange blomster på samme stilk.

Klaserosa Bonica i Nedre Hage

Selve blomstene er ikke så store, men det er mange av dem, og de har en nydelig, rosa farge. De dufter ikke så mye, men de er vakre likevel. Bladene er blanke og fine. Den blomstrer på nye årsskudd, så den skal beskjæres på våren, og da kan man beskjære ganske kraftig for at rosa skal holde seg ny og sterk.

Dette er ei rose som blomstrer hele sommeren igjennom – fra juni til september. Ofte er dette den rosa som er i blomst helt fram til frosten kommer i hagen min. Den har foreløpig ikke vært plaget av hverken rust, sopp, meldugg eller lus, så den virker sterk og frisk. Akkurat sånn ei rose bør være!

Lykkefund

Lykkefund klatrer oppover et gammelt kirsebærtre

Hvis du vil ha ei villig, kraftigvoksende, vakker rose, så er ramblerrosa Lykkefund den rette. Dette er ei rose som visstnok kan bli mange meter høy, og jeg har lest at den kan vokse enormt i løpet av bare én vekstsesong. Min egen Lykkefund er ikke fullt så rambleraktig, men den begynner nå å ta seg opp litt. Jeg tror den trengte litt mer kjærlighet enn jeg ga den i starten, for nå slynger den seg villig opp i det gamle kirsebærtreet vårt og er til glede for alle som ser den.

Lykkefund er svært riktblomstrende og kommer med et vell av blomster i juni. Den er ikke remonterende, men med et slikt flor, er det forståelig at den ikke makter flere enn én runde. Blomstene er hvite med en tydelig gul midte, og de er enkle. De dufter godt, og insektene elsker dem. På høsten får rosa fine nyper som fuglene igjen setter pris på. Et pluss er at rosa er tornefri, så den er ikke noe problem å håndtere når man vil lede greinene til å klatre videre dit man selv ønsker.

Dette er som sagt ei rose som er lett å ha med å gjøre. Den klarer seg til H5, har ikke vært plaget av hverken lus, rust eller meldugg og er ei frisk og sterk rose. Den er rett og slett lykke i blomsterform!

Louise Odier

IMG_20200619_104100Ny av året er den historiske rosa Louise Odier. Jeg har en forkjærlighet for planter som passer til hagens alder, og da er det på sin plass å velge de av eldre årgang.

Louise Odier er ei buskrose med fantastiske blomster. Rosa blir i underkant av to meter høy og har bred vekst, så den trenger litt plass. Fra juni til september kommer den med store og vakre blomster. Blomstene er halvfylte, og de har en nydelig rosa farge som i grunn passer med min forventning til gamle rosa roser. De dufter sterkt og godt, så det kan være hyggelig å plante rosa i nærheten av der man befinner seg.

Min Louise Odier er foreløpig ikke mer enn en måned gammel i bedet, så den er ikke så stor, men jeg er allerede godt fornøyd! Gleder meg til å se hvordan den blir når den blir voksen!

Morsdag

cof

Rosa «Morsdag» i Øvre Hage

Jeg kan tenke meg at det i anledning morsdag en gang for en del år siden, ble gitt meg ei lita rose i en potte. Denne rosa heter nettopp Morsdag. Jeg satte den etter hvert ut i bedet i hagen, og den har blitt stor og flott – til min ganske store overraskelse egentlig.

Morsdag er ei klaserose med et vell av ganske små rødrosa blomster. Den blomstrer fra juni til langt utover høsten med halvfylte, ikke så sterktluktende blomster. Dette er ikke ei veldig stor rose, og den vil nok absolutt kunne passe fint i ei potte, men den kan også bli ganske stor. Min er omtrent 70 cm høy og har bred og fin vekst. Greinene trenger ingen oppbinding, og rosa trenger heller ikke mye beskjæring i løpet av sesongen.

Jeg har plantet den i bedet Fellowship of Flowers i Øvre Hage. Her står den sammen med en del andre roser i oransje toner (Fellowship, Mandarinrose, Westerland) samt en Forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla) av sorten «Jack Frost» med fantastiske farger på bladene. Den ser ut til å trives godt, og er ei lettstelt rose jeg anbefaler å plante ut.

Westerland

 

sdr

Buskrosa Westerland

Som flere av rosene mine, er også dette en av de store favorittene. Mye fordi den har en så fantastisk farge, men også fordi den er så lettstelt og dermed enkel å få til. Westerland ble kjøpt for noen år siden da det lokale hagelaget fylte 100 år. Jeg falt umiddelbart for fargene på blomstene og skjønte at denne måtte jeg ha med meg hjem. Først plantet jeg den i Den trinne damens bed ved siden av flaggstanga, men da ble mannen min irritert, for det var da utrolig klønete å plante ei rose full av torner helt opptil flaggstanga! Jeg måtte innrømme at det var sant, så den fikk ny plass i høybedet i Øvre Hage (nylig døpt av husets yngste til Fellowship of Flowers, FoF som forkortelse). Her er det mye sol, og det er lunt og fint. Westerland har stått der i 3-4 år nå, og den er allerede blitt stor og flott.

 

Westerland er en klaserose, så knoppene kommer samlet som i en bukett. Blomstene er store og halvfylte og dufter nydelig. Fargen er guloransj og altså helt fantastisk. Dette er en buskrose, så den trenger ikke mye beskjæring, men den har ganske sprø greiner, så det er lurt å plante den et sted uten mye vind for å forhindre at greinene knekker. Det er ei rose som krever litt plass, som buskroser oftest gjør, da den blir opp mot to meter høy og temmelig bred. Den er remonterende og blomstrer fra juni til september.

Foreløpig har rosa vist seg å være sterk mot både meldugg, rust og lus. Det kan selvsagt være tilfeldig, men jeg tror egentlig ikke det; det virker som ei robust rose, dette her! Den skal visstnok tåle helt opp mot H5, så den kan plantes over store deler av landet.

Hvis du ikke allerede har rosa, anbefales den på det sterkeste!

IMG_20200619_084225

Westerland

Friesia

I våres ble det anlagt et nytt bed ved siden av uteplassen i Øvre Hage. Bedet ble beplantet av tre Friesa-roser samt en del kattemynter. Allerede nå i midten av juni er bedet til å glede seg over, og rosene ser friske og sterke ut. Sammen med de lilla kattemyntene er de et flott skue!

IMG_20200616_190328Friesia er ei klaserose som har mørkegrønne blader og sitrongule blomster. Det er ei klaserose, som betyr at det er mange knopper på hver stilk (i motsetning til stilkrosene med bare én på hver stilk). Rosa blir omtrent 70 cm høy, og den har opprett og kompakt vekst. Blomstene er store og fylte, og de dufter godt. Gulfargen er rein og klar og minner som sagt om sitron. Rosene blomstrer fra juni til september, så den remonterer. Rosa er ganske hardfør (visstnok H4), så den trives i store deler av landet. Jeg er svært godt fornøyd med valg av roser til bedet! IMG_20200616_190340

Hurdalsrosa

 

Jeg har en forkjærlighet for roser som er enkle å ha med å gjøre, og da må naturlig nok Hurdalsrosa stå høyt på lista. Dette er ei gammel rose, antagelig fra 1800-tallet. Den er kjent som «Prestegårdsrose», og det sies at den ble tatt med til Norge fra Tyskland av en norsk prestesønn.

Hurdalsrosa trenger stor plass, for den kan bli 2-3 meter høy og stor i omkrets. Den har

IMG_20200609_142831

Hurdalsrosa står nederst i Nedre Hage. Med litt ny beskjæring, vil den antagelig bli litt fyldigere nederst også.

ikke torner, så da er det ikke så farlig at den er litt stor, for man stikker seg ikke dersom man skulle komme borti den. Den tåler å stå nær kysten, og den kan plantes stort sett over hele Norge (skal visstnok være herdig helt til H7). Siden det er ei buskrose, er det enkel beskjæring (som på Aicha) der det bare skjæres bort det visne på våren og eventuelt gamle greiner for å forynge busken.

Hurdalsrosa har rosa blomster, og busken kommer med et vell av blomster nå i juni. Blomstene dufter svakt og søtt. De er halvfylte, og pollinerende insekter er svært begeistret for dem. Rosa blomstrer som så mange av de eldste rosene bare én gang i løpet av sesongen (den er altså ikke remonterende), men med så mange blomster, må det være lov holde seg til ett flor.

Min egen busk ble plantet i 2016, og den har vokst seg ganske stor allerede. Den står litt dumt til, nederst i hjørnet i Nedre Hage med hekk på begge sider og et morelltre like ved. Likevel ser det ut til at den trives, selv om den er litt tynnere nederst enn jeg skulle ønske. Jeg vil tro at dersom jeg beskjærer den litt, vil det komme mer fra bunn av igjen, så det er planen nå etter at den er avblomstret. Den strekker seg godt over gjerdet og gleder de som går forbi på fortauet nedenfor hagen så vel som meg som stort sett ser den ovenfra når jeg står på balkongen.

Som med så mye annet, synes jeg det også i hagen er viktig å føre tradisjoner videre. Det er viktig å bevare eldre planter, og Hurdalsrosa er en av rosene vi bør ta vare på. At den er så enkel å ha med å gjøre, og at den er så herdig som den er, burde gjøre at den får plass i mange hager fremdeles.

 

Aicha

 

I Mellomhagen står 1913-muren som et skille ned til Nedre Hage. Muren ble bygd i 1913, derav navnet. Siden 1913 er et år jeg forbinder med kvinnefrigjøring, er det vel ikke noe som er mer naturlig enn å plante roser over muren – Hagens dronninger. Jeg har planta flere, og den jeg er mest fornøyd med er buskrosa Aicha.

Aicha er altså en buskrose, noe som betyr at den er enklere å ha med å gjøre enn klaserosene og stilkrosene. Beskjæring er mindre omfattende; det holder å fjerne visne greiner samt å fjerne de eldste med jevne mellomrom for å holde busken ung. Jeg gjødsler den med hønsegjødsel to ganger i året (før sankthans), og den ser ut til å sette pris på det. Den står i halvskygge, noe den trives godt med – i motsetning til mange av de andre rosene.

IMG_20200603_122809

Rosa blir stor! To meter høy og like bred, så den krever litt plass i hagen. Den har kraftige greiner (med mye torner), så den trenger ingen oppbinding eller støtte og tåler vind godt. Den har ikke vært plaget av hverken meldugg, rust eller lus.

Aicha har knallgule blomster og en nydelig duft. Etter hvert blir blomstene mer kremgule. Blomstene er enkle, og insektene ser ut til å elske dem. Rosa er i blomst allerede i begynnelsen av juni, og den remonterer flere ganger i løpet av sesongen. Dette er ei rose jeg anbefaler flere å ha i hagen!

sdr

Busken er helt full av blomster!

 

Nye rosebed

Til jul fikk jeg rosebok av mannen min, og jeg har lest den flere ganger fra perm til perm. I tillegg har jeg lest i andre bøker jeg har samt både på nett og i de mange hagebladene jeg har fått både nylig og for lengre tid tilbake. Nå skulle jeg virkelig sette meg inn i hvordan man skal få en fin rosehage!

Jeg har dermed gått til innkjøp av ganske mange nye roser, og det skal bli enda flere innen sesongen er over. Jeg ønsker å ha roser som i størst mulig grad står i stil med huset, så derfor vi jeg helst ha eldre roser. De er dessuten ofte lettere å ha med å gjøre enn de rosene som skal remontere og stå i sin fineste prakt hele sesongen. Hvem av oss er det vel som har energi til å være på vårt beste i månedsvis i strekk? Nei, det får være godt nok å virkelig skinne så lenge en orker og så få lov til å samle energi til neste gang man skal prestere igjen.

Jeg nevnte tidligere at jeg i Øvre Hage skulle anlegge et rosebed, og det ble gjort etter en del jobb. Det stod nemlig en svært gjenstridig japanspireahekk som slett ikke ville slippe taket hvor mye vi enn gravde og klipte. Heldigvis var vi to om jobben, så vi klarte til slutt å få opp buskene. Jeg hadde ikke egentlig noen planer for buskene annet enn at de skulle vekk, men siden vi fikk dem opp med ganske mye røtter, føltes det ille å kaste dem. Jeg plantet dem derfor som en ny hekk mot naboen etter at han beskar bort hele syrinhekken som skilte tomtene våre. Japanspierabuskene er tydeligvis noen tøffinger, for de har overraskende nok klart seg alle sammen.

cof

Bedet nå i mai ser fremdeles ganske stusselig ut, men det er godt med liv, så det kommer til å bli flott i løpet av sesongen. Nålefloxen i forgrunn er flott i blomst!

Bedet ble deretter beplantet med tre Friesia-roser jeg hadde kjøpt dagen før sammen med husets yngste gartner. Det var nemlig ønske om gule roser i bedet, og når endelig noen flere kommer med innspill, er jeg ikke så vanskelig å overtale. Jeg har i det hele tatt tenkt til å holde meg til gule og oransje fargetoner i rosene i denne delen av hagen, siden det er disse fargetonene jeg har fra før av. Jeg kan jo gjøre et forsøk på å være strukturert…. Rosene har blitt supplert med en del kattemynte (Nepeta cataria) samt noen nå avblomstra perleblom (Muscari botryoides). Jeg er spent på hvordan det kommer til å vokse til i løpet av sesongen!

Tidligere denne uka nevnte jeg at det hadde vært stas med et nytt bed i Nedre Hage, for jeg hadde allerede kjøpt inn rosene jeg skulle plante der. Det viste seg at der jeg skulle plante dem, var det bare stein og leire, så jeg trengte noe annet å plante rosene i. Jeg foreslo for husets snekker at jeg kunne kjøpe pallekarmer, for da ville jeg klare å sette det

IMG_20200515_182635

Husets snekker er godt i gang!

opp selv, noe han syntes var en lur idé. Problemet var at jeg skulle plante tre roser, og da ville det bli vanskelig å få det til i pallekarmer. Så derfor sa han i går etter jobb at vi kunne dra for å handle inn til selvlagd bed, og vips, i løpet av en time eller to stod bedet klart! Så gøy når det går så fort! Jeg måtte derfor ut for å kjøpe jord for å fylle det med i dag, for nå var det jo plutselig meg det stod på. Jeg hadde fylt så mye jeg kunne med jord fra plassen foran drivhuset (der det i løpet av sesongen skal bli en platting, bare jeg får gravd det ut), men siden den jorda er så full av skvallerkål, var det best å benytte den fra sekker.

I dag ble det altså ny handletur etter sekker med jord og kukompost. Dessuten ble det kjøpt inn noen stauder til å plante sammen med rosene. Jeg ville benytte marikåpe (Alchemilla) som dekkplante, for det har jeg allerede mer enn nok av i hagen, og de har så flotte blader. I tillegg kjøpte jeg to nye hostaer samt tre hvite solhatt (Echinacea) å skape høyde. Det ble ikke nok jord til virkelig å fylle bedet (det måler 2m x 0,8m x 0,5m), men det ble nok til å kunne plante. Jeg får heller fylle på mer etter hvert.

Rosene jeg har kjøpt er Louise Odier og Rose de Rescht. Egentlig skulle jeg hatt en Charles de Mills også, men jeg rota da jeg handla, så det ble to av Louise i stedet for. Det tror jeg skal bli riktig så fint, det også. Begge sorter er gamle roser og går for å være herdige. De har rosa blomster og skal dufte godt. Jeg gleder meg veldig til å se hvordan de blir i løpet av sommeren!

Men hva skal de nye rosebedene hete? Hm, her tror jeg at ungene skal få navngi hvert sitt bed. Alt for å skape interesse for haging – den morsomste hobby som finnes!