Alle skal få noe!

Er man en hagenerd, så er man en hagenerd, og jeg er heldigvis en hagenerd som behersker tysk ganske godt. det betyr at jeg kan abonnere på tyske hageblader også, og der er det masse gode tips til å følge eller eventuelt ikke. Jeg har nå fulgt ett av tipsene i et av de nyeste bladene, og dette deler jeg gjerne med dere.

Det er ikke bare hyggelig med fugler i hagen, men det er også fint for å holde mengde skadedyr på et levelig nivå når alt skal bekjempes uten gift. Fuglene hekker gjerne under taksteinene langsmed mønet i tillegg til å benytte de hjemmelagde fuglekassene. Det pleier å gå med en fugl eller tre hver sesong, siden pus er pus, men stort sett tror jeg de har gode dager i hagen. Nå har jeg lagt opp til enda bedre dager. Ikke ved å fjerne pus, men ved å legge til rette for enklere mattilgang.

 

I våres kjøpte jeg en av de sammenplantningene av hornfioler og narsisser. Nå er narsissene for lengt avblomstet, men fiolene holder i lang tid enne – kanskje sågar til høsten. Jeg nappet derfor ut løkene (la dem et sted for hvile, før jeg planter dem til høsten igjen), og så fikk jeg et fint hull i midten som kan fylles med noe.

Dette hullet var akkurat passe stort til en for lengst avdanka kjele til barnas lekekjøkken. Hornfiolene var allerede plantet i en kurv til å henge opp, så nå kunne jeg fylle bollen med fuglefrø og henge hele kurven opp i plommetreet i Øvre Hage. Det er ikke så nære uteplassen at fuglene blir skremte, men det er samtidig nære nok til at vi kan de på dem spise. De skjønte relativt raskt at det var noe spiselig der, så lekekjøkkenkjelen serverte mat som var spiselig for antagelig første gang.

IMG_20200509_102229

Kurven henger i plommetreet

Jeg gjentok prosedyren for en kurv til. Den fylte jeg med jord og plantet to petuniaer oppi som husets tenåring var med på å plukke ut (det er flere nerder i familien, så Harry potter-nerden ville naturligvis ha petunia!). Her brukte jeg et vindskjev skjenebrett som jeg fylte med frø. Jeg har egentlig tenkt å fylle dette med vann, slik at det blir vann i én kurv og mat i den andre, men først ville jeg se om fuglene i det hele tatt reagerte. Nå henger begge kurvene i treet og kommer til å være til forlystelse for både de med vinger og de uten. En idé for flere, kanskje?

Aldri så galt….

20160612_103707Det er ikke så mange av oss som jubler når vi finner brennesle i hagen. Personlig synes jeg det er kjempevondt å brenne meg på dem, og jeg reagerer såpass på giften deres, at jeg klør på stedet jeg ble brent i opptil ei uke etterpå. Ungene synes heller ikke det er særlig stas, og jeg gjør det jeg kan for å fjerne de plantene som av seg selv plutselig innfinner seg i hagen vår – fullstendig ubedt!
For et par år siden var jeg på Biomangfoldsdagen like ved Fornebu. Der var Nyttevekstforeningen, og de sa om ugresset vårt: «If you can’t beat them, eat them!» Nå er jeg ikke så klar for neslesuppe, men vi driver jo økologisk hage som ikke skal gjødsles eller sprøytes med noe som ikke er fra naturen selv, og da har jeg lest hos flere pålitelige kilder at brennesle kan komme til nytte likevel; man kan lage både 20160612_103657sprøytemiddel mot lus samt gjødsel for blomstene av det! Brenneslevann skal være bra for plantene fordi det hjelper dem å få tak i nitrogen i jorda, dessuten inneholder det bakterier som hjelper til med nedbrytingen av organisk materiale i jorda. Det skal visstnok også motvirke soppsykdommer, så det er bare fryd og gammen egentlig.

Slik gjør man det:

  1. Man tar på seg hansker og bruker saks, slik at man forhåpentligvis slipper å komme for mye i nærkontakt med plantene.
  2. Man plukker en stor bukett brennesle. Det er visstnok mest næring å hente i de nyutsprungne plantene, men dersom det, som i mitt tilfelle, også skal fungere som luking, tar man det man finner. 20160612_104303_HDR
  3. Dette klippet jeg i mindre biter og putta ned i en
    stoffpose. Jeg putta det i en pose, for da er det lettere når det skal tas ut av bøtta seinere. Da slipper man å sile væska.20160612_104556
  4. Til slutt putta jeg posen i ei bøtte med vann. Der skal det ligge og godgjøre seg i to uker. Det bør røres i det hver dag, og det kan gjerne etterfylles med vann dersom det fordamper mye. Etter noen dager kan blandingen brukes ufortynnet som lusemiddel på roser m.m. Etter to uker lukter det helt fryktelig, og da er det ferdig og kan brukes som gjødselvann på plantene i hagen. Det må blandes i forholdet 1:10 (altså, en del brenneslevann og ni deler vann). Og så har man helt eget gjødsel!20160618_155506