Jeg hengte opp gitter for at drueplanta skulle ha noe å klarte i (jeg håper i år igjen at den faktisk vokser litt – jeg som allerede har lært å beskjære den…), men glemte i farta at det langsmed veggen var planta noen tulipanløker for lenge siden. De ser litt triste ut der de står bak gitteret, men fine er de likevel. Dessuten står de vel ganske sikkert fra raid av Bambi.
Inspirerende hager
En er en, og to er to –
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Jeg vet ikke helt om Obstfelder var noen hageentusiast, men selv synes jeg det er lite som slår å gå en runde i hagen rett etter det har regna. Det er som om alt har fått klarere farger og skarpere kontraster, og dessuten lukter det så utrolig godt!
På vei ned for å hente litt rabarbra til årets første rabarbrapai, måtte jeg selvsagt sjekke hvordan det stod til i hagen nå som noe av det (for hagens del) etterlengtede regnet kom. Magnoliaen har ennå ikke slått helt ut i blomst, men det kan ikke være lenge igjen. Ellers her i Horten blomster det mange magnoliaer, men de er alle lyse, mener jeg å huske. Kanskje er det slik at de mørke kommer noe senere? De store svulmende blomsterknoppene er uansett nesten like vakre som blomstene, så det er ingen hast.
Rabarbra er virkelig en super plante. Grønn og frodig. Tåler det meste og er slett ikke kravstor. Dessuten smaker den kjempegodt i supper og grøter, safter og kaker. Også lukter den barndom! Lukta av en nyplukka rabarbrastilk minner meg om gode dager i hagen til mormor og pent vaskede joghurtbeger (hvite med et slags orange bordemønster) med sukker i bunn. Med en stilk rabarbra i hånda til å dyppe i sukkeret og suge i seg safta og tygge i seg hele stilken. Mmmm! Jeg husker det som kjempegodt, men som voksen orker jeg det ikke. Det blir for surt. Ungene vil heller ikke; de er visst for vant til at søtsaker skal være virkelig søte. Synd, for det er noe helt eget ved å hente seg noe godt i hagen for å kose seg. Gode minner blir det også av slikt!
Nede ved rabarbrabusken måtte jeg også se hvordan det går i grønnsakshøybedene. De er foreløpig stort sett tomme bortsett fra noen selvsådde ringblomster samt jordbæravleggere jeg fikk i fjor. Og jammen var ikke Biene Maja ute på tur! Jeg kunne ikke skjønne hva ho gjorde ved jordbærplantene; det er altfor tidlig for blomster der nå. Ved nærmere ettersyn så jeg at ho sugde i seg vanndråpene som hang igjen langs jordbærplantenes taggete blader. Morsomt! Selv før de hverken blomstrer eller har bær, så er jordbærplantene til glede.
Jeg er spent på hva det lille regnet vi fikk gjør med hagen. Det var på tide med litt vann, og jeg håper det vil komme resultater av det snart!
Morgenstund i hagen
Å av og til ha tid til å rusle en liten tur gjennom hagen en vårmorgen gir stor glede. Noen ganger er gleden stor over en utsprunget påskelilje eller alle de smilende knallgule fjesene til vårkålen (som jeg slett ikke synes er noe ugressproblem), og av og til ligger gleden i å vente på det som skal komme. Se knoppen vokse seg større og fyldigere. Når vil den slå ut i blomst? Kanskje i løpet av dagen? Kanskje i morgen? Jeg må ut igjen for å se!
Både clematis «Multi Blue» og den flotte Magnoliaen jeg fikk i morgengave står nå sprekkferdige av vår. Jeg venter i spenning! Det er lite som er så spennende som å gå på skattejakt i egen hage! 
Gjennom den blomstrende Fuchsiaen går det ned til den Nedre Hagen. Fuchsiaen lider litt av dårlig beskjæring, men jeg har ikke hjerte til å beskjære disse greinene. Jeg liker inntrykket den gir av en inngang til en hemmelig hage, så den får nok stå slik den er. 
Små blomstereksplosjoner
Man skal tidlig krøkes, sies det, og jeg forsøker å øke hageinteressen hos de små i husholdet. Da jeg kom hjem fra Roma for noen uker siden, hadde jeg derfor med en pose med noe som så ut som godteri, men som var noe mye bedre; blomsterfrøbomber! Disse knallrøde kulene er nemlig fulle av frø til valmuer. Røde selvsagt! Nå som jorda er varm og fuktig ute, fikk ungene noen kuler i hver neve og fikk gå rundt i hagen for å gjemme bombene sine. Det blir spennende å se hvor de springer ut!
Jentetur til Henrys slott
Sommeren 2014 var det jentetur til London med tre generasjoner «jenter» på tur. Siden turen også skulle være barnevennlig, hadde vi gjort en del research på forhånd, og det var klart at slottet til Henry den åttende måtte besøkes – om ikke annet så på grunn av Den lille larven aldrimett-lunsjen som kunne kjøpes der. Selv gledet jeg meg mer til å se selve slottet samt hagene som lå rundt.
Vi var heldige med været og fikk se det hele i strålende solskinn. Rosehagen var noe avblomstret og slått litt i stykker av kraftig regn noen dager før, men den var fortsatt litt av et syn – og det lukta kjempegodt! Det var også store, flotte staudebed langs slottsmurene, og jeg likte særlig klatrestativene for noe jeg antar må ha vært bønner.
Hampton Court Palace like utenfor London
-
- Den nyere delen av slottet.
-
- Frodige staudebed
-
- Ridderspore og revebjeller.
-
- Flott farge!
-
- Jeg har aldri sett gule tistler før. Eller er det kanskje noe annet?
-
- En mer formell del av hagen.
-
- Kraftig regn har satt spor i rsosehagen, men likevel flott.
-
- Rosehagen med slottet i bakgrunn.
-
- Dette klatrestativet ser solid ut!
Tra la la vår
“Is the spring coming?» he said. «What is it like?»…
«It is the sun shining on the rain and the rain falling on the sunshine…”– Frances Hodgson Burnett, The Secret Garden (1911)
Våren har kommet hit til Horten, og det er bare å glede seg over alt som spirer og gror. Det er nesten så en kan se endringer fra den ene dagen til den neste – i alle fall i solveggen. Det er alltid like spennende å gå rundt i hagen og sjekke hva som har overlevd vinteren, og så langt ser dette svært lovende ut. Det er ennå for tidlig å beskjære roser, men frukttrærne har fått noen færre greiner, selv om de absolutt burde beskjæres enda litt mer; jeg er bare for redd til å klatre til at beskjæringen går helt som jeg vil…
Dahlia «Franz Kafka». Bilde av Acinet@. Some rights reserved.
Påsketur til Amsterdam endte, ikke så overraskende, men en hel del knoller som skulle plantes. Jeg har egentlig alltid ansett meg selv for en som ikke burde ha georginer, da jeg ikke er særlig glad i alt som må graves opp på høsten for så å oppbevares i kjelleren til våren kommer. Men jeg klarte altså ikke å motstå alle de lovende plakatene med bilder av flotte georginer i alle mulige farger. Nå har jeg planta dem etter beste evne (jeg fulgte anvisninger fra garden living), fylt alle vinduer i huset med foreløpig ganske stygge potter, og krysser fingrene for at det skal spire og gro om ikke så lenge. Det blir spennende å se om noe kommer opp!
Ellers har jeg sådd både blomster og grønnsaker. Jeg gikk berserk tidlig i vinter da det klødde som verst i de grønne fingrene og kjøpte inn flere frø enn jeg nok egentlig trenger. I år igjen! Nå spirer månedsbær, tagetes, agurk og stokkrose. Hvor skal jeg plassere resten av alle frøene som burde sås?
Besøk i Amsterdams kjøkkenhage
De Virkelig Norske reiser på fjellet i påska. Til snø. For å stå på ski. Og være Norske! Vi derimot valgte å dra til paddeflate Amsterdam for å oppleve våren der nede. Etter vi hadde bestilt billetter, oppdaga jeg at besøket vårt i Amsterdam ssammenfalt med blomstringa i Keukenhof. Hurra! Så i samlet tropp dro vi alle til den store blomsterparken for å se på blomsterfloret. Det var virkelig kjempeflott, selv om det ennå ikke var så mange tulipaner som stod i blomst. Tusenvis på tusenvis av fargesprakende løker, knallgrønt gress, og sol fra blå himmel (riktignok kjølig, men sol). Jeg ser at mine cirka tusen løker i hagen ikke helt kan måle seg med Keukenhof, men det er fint å ha noe å strekke seg etter. 
Hagesumming 