Når hagen hjemme er på full fart inn i dvale, er det litt ekstra stas å besøke sydlige land der det fremdeles blomstrer. Årets høstferie har vi tilbragt på fantastiske Korsika, og her er det flott og grønt overalt. Særlig stas var det å dra til den botaniske hagen Parc de Saleccia nord på øya. Den er nok et enda vakrere skue på våren, men den ga en høstlig sjel ny energi.
I parken var det flere søte figurer stilt ut. Sånne vil jeg også ha!
I tillegg til figurer av metalltråder var det flere dyr å hilse på. Ungene falt for hønsegården, men jeg syntes hanen var unødvendig høylytt. Firfislene som var absolutt overalt, var derimot mer min greie. Synd de var så skremte; det var nesten umulig å få tatt bilde av dem. Mens parkens kattefamilie var over gjennomsnittet klar for kos. Det er lite som er søtere enn kattunger!
En vettskremt firfisle som håper den ikke synes om den er helt stille
En av parkens to kattunger
Det var flere store og flotte trær i parken. Særlig pinjetrærne blir jeg imponert over. De har så flotte kroner, og konglene er mye større enn furutrærnes kongler hjemme. Høye og ranke strekker de seg mot himmelen. De ser nesten litt majestetiske ut der de står.
Også var det selvsagt masse som blomstra. Det lukta deilig av rosmarin i hele parken, og noen gule krokuslignende blomster dukka opp av sanda. I tillegg var det mye som jeg ikke kjenner navnet på. Flott var det i alle fall!
Anbefaler en tur til botanisk hage på Korsika!
planta og alt man bare MÅ når man endelig har muligheten igjen, er det utrolig avslappende å sette seg inn i drivhuset og nyte lukta og synet av alle grønnsakene som myldrer fram! Det er riktignok fryktelig varmt hos Juliane, så det kan være litt stikkende til tider (vi skal installere noen andre lufteluker neste seong), men jeg klarer likevel å nyte en kopp te der hver dag. Sett fra den lyse siden, trenger jeg i alle fall ikke bekymre meg for at teen blir fort kald.
Tomatplantene har vokst seg store og flotte. De strekker seg opp mot taket, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å binde dem opp. (Neste år må vi ha flere spiraler fra taket.) Det er store og flotte tomater på alle plantene, men de er alle sammen helt grønne. Jeg gleder meg uendelig mye til de blir røde og smakfulle og klare til tomatsupper og salsaer og salater og annet snadder! Jeg så oppskriften til en spennende tomatsuppe på tv for noen måneder siden, og jeg gleder meg til å kunne prøve den ut! Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før de begynner å modnes, men det er vel på tide snart nå? Jeg håper det!
I fjor på denne tida skrev jeg at akeleie nok er den blomsten jeg ville gå for dersom noen pressa meg på å si min favorittblomst. Akeleier blir man aldri lei! I år ser jeg at det har skjedd noen krysninger med spennende resultat; noen hvite har blanda seg med de mørk burgunder som stort sett dominerer i hagen, og det har resultert i noen mørke lilla med lyse skjørtekanter. Fiffig!
Det jeg derimot med større sikkerhet kan si er at magnoliaen står med svulmende knopper klare til å åpne seg en av de kommende dagene. Jeg gleder meg!
Vinteren er en kjedelig tid for hagegale. Det er liksom ikke noe å finne på ute i hagen. Fram til nå nylig har det riktignok vært frostfritt ute, så jeg har vel strengt tatt kunnet luke litt, men det er ikke så gøy i november som i mars. (I mars er faktisk luking gøy!) Det er selvsagt ikke noe som blomstrer – og det er lenge til jeg kan begynne å glede meg til snøklokker og krokus.
Gravensteintreet i Nedre Hage. Ungene støtter meg fullt, men birøkteren er litt redd biene kommer til å synes den står i veien. Det kan vi ikke ha noe av, så vi får se hvordan det går.
Hagesumming 