Insektsmagnet

Dersom man ønsker insekter velkommen i hagen (og det gjør vi jo!), så er det enkelte blomster som tiltrekker seg flere enn andre. En slager i så måte er vakre kryptimian (Thymus), en krydderurt man burde ha i hagen uavhengig av interesse for pollinerende innsekter. Ikke bare er den vakker med sine lilla blomster tett i tett, men den lukter deilig, og den er lettstelt. Det vil si at den gjerne kan ha litt karrige kår med litt sandete jord og lite vann, men den mistrives om det blir for vått, og våte vintre kan utslette store deler av tua. Dersom den får levekår den liker og får mye sol og varme, vil den villig spre seg og danne store tuer relativt raskt. Mange bruker den mellom heller eller i trapper i hagen, noe som ser pent ut både under blomstring og ellers.

Hvis du ikke allerede har kryptimian, anbefales det på det sterkeste!

Flora og fauna

Jeg er, som denne bloggen forhåpentligvis er et bevis på, svært glad i hage, og da er det ekstra stas å se at det er andre som deler samme interesse. I husholdet er det ikke den helt store interessen å spore (den er i alle fall ikke alltid like synlig), men der er mange andre som liker seg i det grønne. Jeg forsøker i så stor grad å legge til rette for dem – både i Hortenhagen og i hyttehagen. For øyeblikket er kattemynta (nepeta cataria) i full blomst, og den er full av summelyder og blafrende sommerfuglvinger. Som bunndekker til de gule rosene jeg planta i fjor, kjøpte jeg flere kattemynter som jeg planta mellom rosene. De har vokst seg utrolig store på så kort tid, og rosene er nesten helt borte blant dem. Det ble ikke helt som planlagt (når blir det egentlig det?), men det gjør ikke så mye.

I pallekarmene har jeg visst i høst strødd noen frø jeg hadde glemt, for der kommer det opp en hel del av humlevennlige planter jeg ikke kan huske å ha gitt plass der. Blant annet kommer det masse honningurt (Phacelia tanacetifolia), og den er virkelig en magnet for insekter. Planta skal være god som grønngjødselplante og skal forbedre jordstrukturen. Så vidt jeg husker, sprer den seg ganske kraftig, men den er såpass fin at det er ikke så farlig om den dukker opp flere steder. Den er ikke så vanskelig å luke, så det burde ikke bli noe ugressproblem. Dessuten gjør det godt å plante noe som insektene så tydelig setter pris på.

På hytta er det storkenebben som er mest besøkt, men der var det for mye vind til at det var mulig å ta bilde av humlene. Derimot var en stor padde mer vennlig innstilt til fotografen og lå stille i skyggen i håp om å få være i fred. Det vrimlet av sommerfugler der, og det var særlig én art (vet ikke hvilken) som var ivrig. Den surra rundt oss hele tida og ville gjerne hvile på både fingre og tær. kanskje det var en art som liker liljer?

Det er så gøy med hagebesøk, synes jeg! kanskje det kommer mer spennende innom i løpet av sommeren?

Liljebiller

Liljebille (Lilioceris lilii)

Har du sett de fantastisk knallrøde billene i hagen din noen gang? De ser absolutt ut som noe man vil ha der, for de lyser nesten opp der de kryper rundt. Men som så mye annet i naturen, er rødfargen her et signal om fare. Her er det fare for liljene dine! Billene det er snakk om heter Liljebiller (Lilioceris lilii) og tilhører familien bladbiller. Som navnet tilsier, er de (hovedsaklig) å finne på hagens liljer, og de kan ødelegge årets blomstring fullstendig. De legger villig egg, og billene spiser alt som kan spises på planta. Larvene er i seg selv ganske ekle, og for å gjøre det verre, dekker de seg med sitt eget ekskrement. De ser derfor nesten ut som små nakensnegler på undersiden av bladene.

Eneste måte å bli kvitt dyrene på, er å drepe dem. Jeg knuser både biller og larver og håper på færre besøk neste år. Fysj!

Kost og losji til alle små kryp!

Våren har kommet for fullt – i alle fall innimellom. Når sola er framme, er det deilig og varmt, men med en gang ho forsvinner, blir det temmelig kjølig. Varmt eller kjølig, det er på tide å tenke på insektene, for skal hagen bli så spennende i år som jeg har ønsker om, må det legges til rette for at de små hjelperne har det godt. De må få både mat og losji, sånn at de har energi til å bli de små livredderne jeg kommer til å trenge! Husets entomolog har gått til verks og laget to nye hjem som henger i solveggen. I tillegg har vi flere hoteller fra før – både speidersnekra og butikkjøpt. Nå er det bare å glede seg til alle som kommer på besøk til oss!

Ikke bare overnatting vil gjestene ha; de vil også ha mat. Det er derfor viktig å ha noe godt å by på! Jeg har for anledningen kjøpt inn både perleblom og fioler, og rundt omkring i hagen er det en del løker å forsyne seg av. Jeg har lært på hagemøter at selje er noe av det humlene liker aller best, så jeg sukker ikke så altfor høyt over naboens selje som skygger deler av Nedre Hage. Gåsunger hører jo uansett våren til!

Foreløpig er det for det meste bare store, tunge humledronninger som kommer hit. Det har også vært noen lettvingete sommerfugler, men de har vært så flagrende, at de ikke har sittet stille nok til å bli tatt bilde av. Heller ikke den store fine blomsterflua i går klarte jeg å forevige. Utover sommeren har de mer tid til å stille opp foran kameraet, men for øyeblikket virker de altfor våryre til å la seg stoppe av noe som helst. Bulder er veldig interessert i våre flygende gjester; faktisk så interessert at han for sitt eget beste må dyttes litt bort. Det er ikke sikkert det er like moro å hilse på dem som han tror.

IMG_20200330_135529

«Hva heter du, da?»

Summing

Summ summ summ!

Bienchen summ’ herum!

ei! wir thun dir nichts zu Leide,

flieg’ nun aus in Wald und Heide!

Summ summ summ!

Bienchen summ’ herum!

I 1835 skrev August Heinrich Hoffman von Fallersleben  (imponerende navn!) barnesangen om bienes innsats i skog og hage. Og de gjør definitivt en kjempeinnsats i hagen min! Sammen med andre hardtarbeidende insekter flyr de rundt fra blomst til blomst og etterlater seg lykkelige blomster i sine fotspor, eller kanskje heller vingespor. Overalt summer det så det er en fryd! Takk for alt arbeidet dere gjør! Jeg skal fortsette å legge til rette for hyggelige hagebesøk videre framover.

 

Charlottes små

You have been my friend. That in itself is a tremendous thing. I wove my webs for you because I liked you. After all, what’s a life, anyway? We’re born, we live a little while, we die. A spider’s life can’t help being something of a mess, with all this trapping and eating flies. By helping you, perhaps I was trying to lift up my life a trifle. Heaven knows anyone’s life can stand a little of that.

Da barna var små, husker jeg vi hørte på E. B. Whites Charlottes tryllevev som lydbok i bilen. Barna elsket den, og jeg lot meg fascinere av at de fikk medfølelse for et vesen jeg ellers misliker på det sterkeste – edderkopper. Selv husker jeg vagt fra egen barndom en tegnefilm basert på boka, og jeg husker jeg gråt og gråt på slutten da Charlotte døde, så det er tydeligvis noe i måten historien formidles på.
Nå ser det ut til at Charlotte eller en av hennes venner har fått årets edderkoppkull ved inngangsdøra vår. En hel generasjon småttinger kravler rundt ringeklokka og sørger for at ingen kommer på besøk med det første. Jeg forsøkte meg på å si at de var søte, men husets tenåring, ho som elsket Whites fortelling som liten, mente bestemt at det var en overdrivelse. Kule, ja. Søte, nei. Hva synes du?

Insekter i hagen

Det er nå midtveis i august, og sensommeren setter sitt preg på hagen. Det er ikke like yppig blomstring som tidligere, og jeg må stadig rydde opp i bed som er ferdige for sesongen – i alle fall deler av dem. Det betyr ikke at det ikke er liv i hagen. Det er massevis av små kryp som klatrer og kryper og åler og flyr rundt blant blomster og busker. Noen er jeg mer glad for at er det enn andre, men så lenge de ikke virkelig ødelegger noe (slik brunskogsneglene gjør), er jeg villig til å dele hagen min med dem. Den er heldigvis stor nok for oss alle.

20160814_185722Den lille larven aldrimetts fetter tok med seg store deler av familien sin til japanspireahekken i Øvre Hage. Der forynte de seg av de forlengst avblomstra plantene. Jeg vet ikke om aldrimetts fetter også blir til en stor og vakker sommerfugl, men jeg regner med at det uansett er noe som kan være bra å ha i hagen, og siden hekken uansett ikke kommer til å blomstre mer i år, gjør det ikke noe at de forsyner seg. Om noen har et forslag til hva fetteren blir når han blir stor, så er det bare å fortelle meg.

20160814_181828Jeg sier så kjekt at det er plass til alle insekter i hagen min, men det er noen jeg ikke liker at kommer for nærme meg. Edderkopper synes jeg er helt forferdelige! Men jeg vet at de ikke gjør noe galt – snarere tvert imot. Likevel får jeg helt fnatt dersom de skulle komme borti meg. Så lenge de holder seg på en taulengdes avstand, går det greit. Og egentlig – på avstand! – er jeg ganske imponert over hvor flotte nett de kan bygge. I Mellomhagen har 20160814_175321det vært en edderkopp i flere uker nå. Ho (det er sikkert ei ho) har flytta litt på nettet innimellom, men ho holder seg ved de samme plantene. Det er tydelig at det er mat å finne der. Synd ho ikke spiser snegler!

Venninna hennes holder til på kronbladene til en erteblomst. Tenk å kunne bo i en blomst! Det må da være Drømmen!

 

Monstermarihøna!

20160505_135845Den lenge fryktede Monstermarihøna er nå observert på et hagesenter nær deg! Ikke bare er den mange hundre ganger større enn de vanlige marihøneartene vi har blitt så glade i; den har også store horn i panna! Pass på hva du får med deg hjem fra hagesenteret neste gang du er innom!

Leieboere

Det gleder et ungt utleierhjerte å se at så mange takket ja til hotellovernatting i Vår Hage. Både humler, veps og bier har så langt funnet seg til rette i sine små krypinn, og selv om det er mange rom som nå er opptatt, er det fremdeles plass til flere flyvende venner som måtte ønske kost og losji. Rommene er innflytningsklare; det er bare å komme innom og sjekke ut fasilitetene. Vi ser fram til å høre fra dere.