Jeg har lenge sukka over at høsten har kommet og at hagen ikke lenger er like flott som den var, og det stemmer at det er noe helt annet enn blomsterfloret i juni. Likevel er det en del som blomstrer ennå. Det er ikke det store floret, men mange av staudene forsøker seg på en ny runde – om enn bare med noen få blomster. Siden resten rundt ser så trist ut, blir det som blomstrer nå, liksom dobbelt så fargesprakende! Det er ingen som unngår å legge merke til dem nå!

Storknebbene blomstrer fremdeles villig. Det er mange av dem, og noen har gitt opp for i år, men mange av dem er fremdeles i nærmest full blomst. Rozanna i bedet til Sindre står i en fantastisk blåfarge! Og like ved er det en annen (med ukjent navn) som skinner så flott i rosa.

Lenger ned i hagen blomstrer det ivrig i rosa. Jeg husker ikke helt hva slags staude det er (kan det være en type blodtopp??), men den er veldig villig, og den har blomstra hele sesongen og vel så det. Først syntes jeg ikke den var noe særlig, for den ble liksom borte blant alle de andre større staudene, men nå synes den veldig godt der den står og dominerer alene i bedet.

I Sindres bed er det ikke bare storknebb som blomstrer; også knoppurten har finni det for godt å komme tilbake en gang til i høst. Det er ikke mange blomstene på den, men de er virkelig vakre i sin knallblåhet der de vaier høyt over de andre studene (det er jo ikke så mye høyde der i oktober).

Astersen jeg fikk av en god nabo blomstrer for fullt nå. Den er ennå ikke så stor, og den bærer preg av å være en avlegger, men den blomstrer fint og har gode muligheter ti lå vokse seg stor og kraftig i hagesesongene som kommer.

Som seg hør og bør har jeg selvsagt kinasymre i hagen – mange. Noen har klart seg bedre enn andre, og noen står allerede i blomst, mens andre er jeg usikker på om rekker det før kulda tar dem. Det er nesten rart at noe så vakkert venter helt til slutten av høsten med å springe ut. Jeg gleder meg over de som blomstrer nå, og så håper jeg de andre rekker det innen sola forsvinner.