I Øvre hage har det i flere år stått et høybed der hvor ungenes sandkasse tidligere stod. Først var tanken at ungene skulle få hvert sitt som de kunne beplante som de selv ønsket, men dette fikk ikke den ønskede effekten av grønne fingre hos den yngre garde. Jeg overtok deretter bedene selv. Det ene høybedet har jeg beplantet med jordbær (passende nok av sorten corona det året pandemien hjemsøkte vårt land), og det andre har hatt litt forskjellige urter og vekster. Det viser seg at det gror godt i bedene.
Siden forholdene i bedene er såpass gode, har jeg gått til anskaffelse av flere pallekarmer for å utvide grønnsaksproduksjonen. Pallekarmene måtte først males, og så var det bare å sette dem sammen. Først da oppdaga vi, ikke så raskt, at de er dobbelt så store som de vi allerede har. Det igjen betyr dobbelt så mye jord. Vi har derfor valgt å bare sette opp ett nytt høybed, og så får vi se litt hvor vi setter det andre; det er tross alt ikke så mye gressplen igjen i hagen vår…
Jeg har stifta fast barkduk til kassene, sånn at de forhåpentligvis holder lenge. Deretter har jeg fylt opp med god hagejord jeg har kjøpt i hagebutikk. Jeg kunne sikkert hatt litt mindre god jord i bunnen, men det hadde jeg ikke tilgjengelig. Deretter har jeg beplanta med både selvsådde og selvkjøpte planter – sistnevnte fordi jeg var litt seint ute med hele prosjektet. Til tross for at vi har den varmeste forsommeren på lang tid, ser det ut til å klare seg godt i bedet. Jeg er spent på hvordan bedet gror seg til i løpet av sesongen og hvor mye grønnsaker vi faktisk kommer til å få!
Elsa Beskow skrev for nesten hunder år siden om Herr Tomat som spaserer inn i grønnsakshagen, rank og arrogant, slik at alle de andre grønnsakene mister pusten av beundring. Så flott og elegant er ikke mine tomater, men de er likevel velsmakende og verdt å lage noe godt av. For en stund siden så jeg et matprogram på tv, og tomatsuppa ho lagde ville jeg også prøve meg på!
Det er gøy når det etter mye styr og strev og venting og håping (godt norsk ord…) så kommer det endelig mat for strevet! Kanskje ikke til de mest bugnende fatene, men det var nok til middag i dag. Risotto Primavera med hjemmedyrkede squash, erter og tomater. (Jeg vet at ut fra navnet på retten er dette ment som en vårlig middag, men sånn er det ikke i mitt norske drivhus.) Agurkene skal jeg finne på noe gøy med – håper jeg…. Middagen ble riktig så god, og det er noe helt eget med mat man har stelt for selv!
Jeg har for noen år siden satt jordskokk i ei tønne (jeg ble advart mot å plante dem i eget bed, da de visstnok er nærmest umulig å slutte å dyrke – man får sjelden opp alle knollene), fordi jeg både synes de småker godt og at de ser flotte ut når de blomstrer. Sorten jeg har anskaffa meg er ikke av den typen som setter noe særlig blomster, og de har så langt aldri blomstra en eneste gang. Jeg burde antagelig gjødsle noe mer – og muligens gå til anskaffelse av en type som blomstrer noe tidligere.
Jeg trenger i alle fall ikke kjøpe noen pelargonia, for de fleste jeg overvintra har klart seg veldig bra. Både de jeg overvintra i (nesten) kald kjeller og de jeg overvintra i vinduskarmen inne (det er vel i grunn like kaldt der som i kjelleren…). Jeg fikk dessuten noen små, søte avleggere av en hagevenn i fjor, og de har klart seg fint. De ble riktignok ikke så mye å skryte av i løpet av fjorårets sesong, men i år tror jeg dette skal bli riktig så fint. Og i år skal jeg huske på at pelargonia ikke liker å stå i regn, så jeg skal ordne plass til dem i drivhuset (som forøvrig er døpt Juliana).
Jeg har prøvd meg på å bidra til matauk i huset, så det står noen store og flotte artisjokker i vinduskarmen. De har vokst seg fine, synes jeg, og jeg lurer på hvor jeg etter hvert skal plante dem. Jeg visste ikke at de blir så store planter som jeg i ettertid har sett på nettet at de blir, så jeg er usikker på om jeg rett og slett har plass til alle plantene jeg nå har. I verste fall kan jeg gi bort noen. Det er alltid noen gode hagevenner som gleder seg over andres selvsådde planteoverskudd (jeg gleder meg alltid stort når naboen kommer med tomatplanter til meg – og skammer meg hvert år fordi jeg ikke klarer stelle dem som jeg burde. Men i år blir det jo mye bedre!).
par sorter til, men jeg mangler frø. Jeg har et lite håp om at noen venner vil bytte planter med med etter hvert. Ellers vet jeg de har mange fine ferdigplanter i butikkene også… De jeg har sådd spirer i alle fall fint, og det begynner å komme flere blader på dem. Jeg er usikker på når de skal over i større potte, og håper det er en liten stund til ennå; det er begrensa med plass i vinduskarmene våre. På sikt skal de selvsagt ned til Juliana, men det er en del uker til ennå.
langstilkede, røde roser eller lignende på en dag som dette, men jeg fryder meg langt mer over det som spirer og gror av egne frø! For ei ukes tide siden sådde jeg chili og artisjokker, og jeg kunne jublende se at det er spirer i halvparten av artisjokkene allerede. Jippi!! Jeg har prøvd å lese meg opp på hvor de bør plantes, hvordan de bør stelles, hvordan de skal høstes, hvordan de skal oppbevares over vinteren osv, men jeg har ikke blitt særlig mye klokere. Først må jeg riktignok se om det blir noen planter ut av spirene – jeg har gleda meg for tidlig før! – før jeg planlegger framtida, men jeg liker å vite hva jeg driver med (i alle fall late som om jeg vet det…). Siden frøene er fra Tyskland, er det ikke så mye hjelp på frøpakka heller. Planteforhold der nede er selvsagt noe helt annet enn her hos meg. Spennende er det i alle fall, og jeg gleder meg masse til å begynne å så flere av frøene jeg har. Hurra!!
Hagesumming 