Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem
furet, vejrbidt over vandet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tænker
på vor far og mor
og den saganat, som sænker
drømme på vår jord.Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem
furet, vejrbitt over vandet,
med de tusen hjem.
Og som fædres kamp har hævet
det af nød til sejr,
også vi, når det blir krævet,
for dets fred slår lejr.
Jeg skulle forklare ungene hvorfor vi feirer pinse, og kom på noe med den første menighet og den hellige ånd, men det var svært lite detaljer med – til tross for en årrekke med scouts own på pinseleirer. Selv om jeg er usikker på selve grunnen til pinsefeiring, gleder jeg meg stort over å kunne få en hel dag ekstra til å holde på i hagen. Og med slikt vær som i dag, ble det seriøs haging i mange timer!
Aroma-epletreet har begynt å blomstre, og det grønnes og fargelegges over alt i hagen. Hurra! De forskjellige vårvortemelkene (Euphoriba) kommer fram i knallgrønn og dyp rød, og jeg er i grunn ganske fornøyd med virkningen kontrastene får. Lettstelte er plantene også, så de får komme opp der de vil i hagen.
Jeg elsker alt som blomstrer om våren, og som mange andre, går jeg lett amok på hagesentre når det endelig, endelig!, går an å kjøpe noe igjen. Derfor har jeg selvsagt en del saxifraga i hagen. Plantene minner meg om det flotte steinbedet vi hadde i hagen der jeg vokste opp; jeg syntes lite kunne måle seg med de dyp røde blomstene med vakkert bladverk. Både hvit og rosa er fint, men jeg synes fremdeles de dyp røde er de fineste. Og innimellom saxifragaene har det kommet opp noen villtulipaner jeg planta i høst. Morsomt! Det har blitt en gjenganger å si at jeg ikke huska å ha planta dem der, men sånn er det når Fru Ekorn gjør all haging selv…. Like ved saxifraga og tulipaner kommer det opp en fantastisk blomst som jeg gleder meg like mye over hvert år . Planten jeg fikk den med meg hjem etter et plantemarked for et par år siden bærer det velklingende navnet Papaveraceae, og den trives godt der den står i leirholdig jord i halvskygge. Utrolig flotte, store, gule blomster over syregrønne blader. For et godt kjøp!
Det er mye godt å si om panfløyter og lyden av fossefall, men den følelsen man oppnår ved å sitte i sola og bare se på alt som spirer og gror rundt en, det er den beste terapi som finnes!
For et par uker siden mente jeg at hagens vakreste ugress stod i blomst. Det var før jeg kom på at jeg hadde gravveronika i hagen. Makan til flott ugress! Det spres seg til store tuer, men foreløpig er det ingen fare for noen andre blomster, så jeg lar den stå. Den virker heller ikke umulig å luke bort, så jeg ser an situasjonen før jeg fjerner den. Den er nydelig der den velter seg utover bakken med små lysegrønne blader og lyse, lyse blå blomster som speiler himmelen. Fryktelig trist navn på dem, synes jeg, men det kan jo ikke blomstene noe for!
Noe annet som er like lyseblått som himmelen er de forglemmegeiene som dukker opp flere steder i hagen. De frør seg lett selv og dukker opp flere steder. Heller ikke de er noe stort ugressproblem, og jeg lar dem få lyse opp der de står – så lenge de ikke kommer inni selve blomsterbedet. Den lille sjenerte blomsten som Gud glemte å gi navn, har i alle fall en plass i hagen min.
For ikke så lenge siden hevdet jeg at det er ikke noe som er så vakkert som krokus i blomst. Og jeg mener det. Men så kommer frukttrærne i blomst, og det er jo i grunn ikke noe som er så vakkert som det heller.Blendahvite blomster med nydelig duft. Noen med rosaskjær. Noen tydeligere gule i midten enn andre. Og alle elsket av både meg og av biene.
Gammel Gravensten
Gammel Gravensten har ikke slått helt ut i blomst ennå, men jeg regner med at i løpet av i dag eller i morra vil blomstene åpne seg og slippe biene inn. Det kan se ut til at det faktisk blir litt epler på treet i år. I alle fall er det en del blomster, og siden hagen vår har fire bikollonier bosatt, burde pollineringa gå greit. Aroma-epletreet jeg kjøpte i 2014 står full av blomsterknopper, men de har ennå ikke åpna seg Dersom jeg husker rett, kommer vel også disse eplene noe seinere enn de på det gamle treet (som i grunn ikke kommer til noen som helst tid…).
Det gamle kirsebærtreet vårt blomstrer heller ikke ennå. Det burde det sikkert gjort, men det er slitent og dårlig stelt, er jeg redd. Jeg skal beskjære det kraftig i år, men jeg leste at jeg må vente til høsten med denne jobben, så da får jeg gjøre det. Jeg har heller planta en rose, Lykkefunn, ved treet i håp om at den skal slynge seg oppover og gjøre treet levende igjen.
Moreller
Morelltreet fra 2014 (har glemt sorten) er nesten avblomstra. Med så sterk sommervarme vi har hatt den siste uka, har blomstringa vært intens – og kortvarig. Magnoliaen er allerede i ferd med å miste en del av kronbladene, bare ei knapp uke etter at de slo ut. Nuvel, det er deilig med varme, så jeg får ikke klage. Og nok en gang er jeg glad det er bier i egen hage, for da har de vel hatt tid til å komme innom morelltreet innen det blomstrer helt av. Jeg elsker moreller!
Solbær
Det er også liv i bærbuskene i Nedre Hage. Både rips, stikkelsbær, blåbær og solbær blomstrer om kapp i solskinnet, og det lover godt for mange gode desserter utover sommeren. Fjorårets stikkelsbær var hagens første, og de smakte fortreffelig! Jeg håper vi får mange til i år! Også hadde det vært gøy med nok solbær til å kunne safte litt. Selv synes jeg ripssaft er veldig godt, men ungene er ikke så begeistra, så da blir det brått litt mer ork å safte det. Men solbærsaft liker de!
I Øvre Hage er det plommer som blomstrer. Plommetrærne har en lei tendens til å dukke 
opp over alt i hagen; de sprer seg verre enn ugress! Jeg må faktisk luke plommetrær. Noen ganger er jeg for seint ute, og det er vanskeligere å få opp det nye vidunderet. Og ett av vidunderene som har fått stå, er et som har sådd seg inn i ripsbusken. Det kommer nemlig gule plommer på treet, og det er de som er best. Men jeg vil ikke ha flere plommetrær nå!
Joda, krokus er vakkert. Men heldigvis er det ikke sånn at etter de har blomstra, så er hagens høydepunkt forbi. Det ville jo vært kjedelig om det var slik allerede i april! Det er noe å glede seg over hele tida – og det gjør jeg!
Hagesumming 