Også i år fyller jeg opp Juliana med herligheter som etter hvert skal på bordet. Jeg er fullt klar over at jeg på ingen måte hadde kunnet leve av det som dyrkes, men det er like fullt en stor glede i å pusle med rødmende tomater, auberginer og paprika. Jeg oppdaga litt overraskende at agutkplanten ikke var agurk, men en type gresskar eller lignende. Kan ikke huske å ha sådd det, men vi får se hva det blir ut av frukten/grønnsaken etter hvert. Spennende!
Med en solfattig sommer, er det fint å kunne lagre solenergi i drivhuset, og plantene ser ut til å trives også uten for mye sol. Jeg lurer likevel på om jeg skal gå til anskaffelse av litt større potter neste sesong. Det kan være bra for blant annet tomatene.
Drueplanta i hjørnet har selvsådd seg ganske kraftig, og jeg har nå nesten ti relativt store avleggere samt en hel haug bitte små (jeg har ikke hjerte til å luke bort alle). Usikker på om de kommer til å bære frukt, men kan ikke se hvorfor de ikke skal det. Blir gøy å følge dem videre!
Jeg er ellers et temmelig utålmodig menneske, og jeg tror haging er godt for kropp og sjel for sånne som meg; det gjør godt å måtte vente på at naturen ordner opp i eget tempo og å vite at målet ikke nås hverken i år eller neste år. Det blir hvilepuls ut av sånt!
Ah, ferskentreet (Prunus persica) som ble anskaffet en vårdag i fjor, blomstrer for første gang i drivhuset. Og for et flor! Treet er plantet i en stor potte (plast for å flytte den lettere) og står i det sørlige hjørnet i Juliana. I
Joda, jeg vet det bøtter ned utenfor og det virker som om det aldri kommer til å stoppe, men samtidig vet jeg også at det faktisk vil komme til å stoppe. Og når det gjør det, kommer jeg til å trenge vann til plantene i hagen. Særlig plantene i drivhuset (for med regnstopp kommer sol, og da blir det selvsagt varmt nok til at det snart vil bugne av store og frodige grønnsaksplanter hos Juliana) vil trenge en skvett i ny og ne og enda oftere. Og da blir det helt supert det husets Praktisk Anlagte har fiksa de siste dagene: vanntønne som får regnvannet rett ned i seg!
fylle den. Tønna har deretter fått hull øverst slik at Juianas takrennerør kommer nedi, og så er tønna plassert oppå noen lecablokker, slik at jeg kommer til med vannkanna. Genialt!
planta og alt man bare MÅ når man endelig har muligheten igjen, er det utrolig avslappende å sette seg inn i drivhuset og nyte lukta og synet av alle grønnsakene som myldrer fram! Det er riktignok fryktelig varmt hos Juliane, så det kan være litt stikkende til tider (vi skal installere noen andre lufteluker neste seong), men jeg klarer likevel å nyte en kopp te der hver dag. Sett fra den lyse siden, trenger jeg i alle fall ikke bekymre meg for at teen blir fort kald.
Tomatplantene har vokst seg store og flotte. De strekker seg opp mot taket, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å binde dem opp. (Neste år må vi ha flere spiraler fra taket.) Det er store og flotte tomater på alle plantene, men de er alle sammen helt grønne. Jeg gleder meg uendelig mye til de blir røde og smakfulle og klare til tomatsupper og salsaer og salater og annet snadder! Jeg så oppskriften til en spennende tomatsuppe på tv for noen måneder siden, og jeg gleder meg til å kunne prøve den ut! Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før de begynner å modnes, men det er vel på tide snart nå? Jeg håper det!
Foreløpig er det bare salaten i drivhuset som fører til matauk, men det er mye spennende som kommer etter hvert. Det er en del blomster som kommer med løfter om alt det spennende som skal komme, og det er fagre løfter det er snakk om!
Hagesumming 