Jeg slår et slag for de gamle rosene! Og en av de virkelig gamle er Rosa mundi, en galllicarose fra 1500-tallet – muligens enda eldre. Dette er en lettdyrket buskrose som blir høy og fin, og den har flerfagete blomster som skiller seg litt ut fra de typiske rosene ellers. Hvor navnet kommer fra er ukjent, men en av historiene sier at navnet stammer fra elskerinnen til den engelske kongen Henry II (i England kalles rosa «Fair Rosamund»).

Selve rosebusken blir ganske høy. Min er på omtrent halvannen meter, men det er mulig jeg burde beskjære den noe, for den har trengt mer støtte i år enn tidligere. Det får jeg i tilfelle vente med til våren, som er tida rosa skal beskjæres. Den har friske og grønne blader, og den blomstrer fra midten av juni til ut i juli. Den er ikke remonterende, noe som jo gjelder for mange av de eldre rosene våre.

Blomstene er flerfargede i rosa og hvitt, derfor blir den også kalt for polkagris-rose. I England sier man at kronbladene er stripete, men selv synes jeg det virker mer tilfeldig enn striper. De ser nesten marmorerte ut. De er åpne og har tydelig gul midte. Rosene dufter godt, og busken er hyppig besøkt av små, bevingede venner.

Dette er en lettstelt rose som tåler herdighet H5/H6. Dette er ei rose jeg anbefaler sterkt!

En av de nyeste rosene i hagen er den historiske rosa Rose de rescht. Det er visstnok en damaskrose og kommer fra Persia, og den er visstnok eldre enn fra 1840. Dette er altså et must i en eldre hage!

Som de fleste historiske roser, er også dette en herdig og enkel rose å ha med å gjøre. Den tåler mindre stell og beskjæring enn hva nyere roser ofte krever, og den tåler også fint en del skygge. Den klarer seg fint helt til H5, så det er ei rose for store deler av landet vårt.

Blomstene er dypt rose og har en nydelig duft. De er fylte og litt flate; dette er rosenes mops. Rosa tåler regn ganske godt, og den blomstrer gjennom hele sesongen fra juni til oktober. Den blir omtrent en meter høy og ganske vid, så det er ei rose som krever litt plass. I min hage er den ny av året, så den har ikke blitt så stor enda, og jeg er spent på hvordan den ser ut om noen år. Allerede nå er den et flott syn!

I Sindres bed i Nedre Hage plantet jeg den hvite klaserosa Katharina Zeimet for noen år siden. Den er visstnok opprinnelig ei tysk rose dyrket fram i 1901, så huset vårt var allerede et halvt århundre gammelt før rosa kom til. I vår egen hage har den vokst seg ganske stor og fin allerede, og den kommer med et vell av blomster fra nå i juni til langt utover høsten. Blomstene er rene og hvite, og de er halvfylte. De dufter søtt, og med så mange blomster som kommer samtidig, er den et flott skue.

Rosa blir i underkant av en meter høy og omtrent like bred. Den kan gjerne plantes i potte eller litt foran i bedet sånn at ikke større planter dekker for den. I vår hage står den med månedsbær rundt føttene, og den ser ut til å synes det er helt fint.

Det er en ganske herdig rose og skal visstnok tåle klimaet helt til H4. I vår egen hage har den holdt seg fri for sykdommer og utøy, og jeg opplever den som en enkel rose å ha med å gjøre. Jeg liker de som er enkle!

I det rosa bedet i Nedre Hage plantet jeg for et par år siden den søte klaserosa Bonica. Den blir litt under en meter høy og har bred vekst som godt kan støttes litt. De rosa, halvfylte blomstene kommer i klaser, slik de gjør på klaseroser; mange blomster på samme stilk.

Selve blomstene er ikke så store, men det er mange av dem, og de har en nydelig, rosa farge. De dufter ikke så mye, men de er vakre likevel. Bladene er blanke og fine. Den blomstrer på nye årsskudd, så den skal beskjæres på våren, og da kan man beskjære ganske kraftig for at rosa skal holde seg ny og sterk.

Dette er ei rose som blomstrer hele sommeren igjennom – fra juni til september. Ofte er dette den rosa som er i blomst helt fram til frosten kommer i hagen min. Den har foreløpig ikke vært plaget av hverken rust, sopp, meldugg eller lus, så den virker sterk og frisk. Akkurat sånn ei rose bør være!

Hvis du vil ha ei villig, kraftigvoksende, vakker rose, så er ramblerrosa Lykkefund den rette. Dette er ei rose som visstnok kan bli mange meter høy, og jeg har lest at den kan vokse enormt i løpet av bare én vekstsesong. Min egen Lykkefund er ikke fullt så rambleraktig, men den begynner nå å ta seg opp litt. Jeg tror den trengte litt mer kjærlighet enn jeg ga den i starten, for nå slynger den seg villig opp i det gamle kirsebærtreet vårt og er til glede for alle som ser den.

Lykkefund er svært riktblomstrende og kommer med et vell av blomster i juni. Den er ikke remonterende, men med et slikt flor, er det forståelig at den ikke makter flere enn én runde. Blomstene er hvite med en tydelig gul midte, og de er enkle. De dufter godt, og insektene elsker dem. På høsten får rosa fine nyper som fuglene igjen setter pris på. Et pluss er at rosa er tornefri, så den er ikke noe problem å håndtere når man vil lede greinene til å klatre videre dit man selv ønsker.

Dette er som sagt ei rose som er lett å ha med å gjøre. Den klarer seg til H5, har ikke vært plaget av hverken lus, rust eller meldugg og er ei frisk og sterk rose. Den er rett og slett lykke i blomsterform!

Ny av året er den historiske rosa Louise Odier. Jeg har en forkjærlighet for planter som passer til hagens alder, og da er det på sin plass å velge de av eldre årgang.

Louise Odier er ei buskrose med fantastiske blomster. Rosa blir i underkant av to meter høy og har bred vekst, så den trenger litt plass. Fra juni til september kommer den med store og vakre blomster. Blomstene er halvfylte, og de har en nydelig rosa farge som i grunn passer med min forventning til gamle rosa roser. De dufter sterkt og godt, så det kan være hyggelig å plante rosa i nærheten av der man befinner seg.

Louise Odier

Louise Odier

Min Louise Odier er foreløpig ikke mer enn en måned gammel i bedet, så den er ikke så stor, men jeg er allerede godt fornøyd! Gleder meg til å se hvordan den blir når den blir voksen!